Pølser, politikk og Helseplattformen
Vi har brukt nesten 7 milliarder kroner på dette prosjektet. Det er innført.
Uttalelsen er hentet fra Ola Borten Moes innlegg i debatten om Helseplattformen i Stortinget. Borten Moe, som har varslet at han ikke tar gjenvalg, stemte imot sitt eget parti i saken. Dermed sikret han Arbeiderpartiet og Høyres forslag om ikke å utrede et alternativ til journalsystemet i Helse Midt.
Av redaksjonskomiteen
Man skal være varsom med å tillegge ham motiver for å tale sin egen opposisjonstilværelse midt imot, men hans begrunnelse er så svak at det er nærliggende å tenke at noe annet enn samvittighet eller rasjonelle hensyn har vært avgjørende.
Helseplattformen har vært en skandale nærmest fra første dag.
Fra starten av var det ganske uforståelig hvordan ideen om «én innbygger – én journal» skulle kunne realiseres ved at én region valgte et annet journalsystem enn resten av sykehus-Norge. Det daværende E-helsedirektoratet kunne riktignok presentere noen slides med bokser som på forunderlig vis smeltet sammen i en gradvis prosess. Men at dette var lettere å få til i PowerPoint enn i virkeligheten, forsto også vi som er ganske blottet for IKT-kunnskap.
Man trengte heller ikke å ha fulgt særlig godt med for å vite at journalsystemet som vant anbudskonkurransen, var beheftet med alvorlige pro- blemer. Tilsynelatende har det utløst ramaskrik og store vanskeligheter overalt hvor det er innført. Helseplattformens forklaring – at andres problemer skyldtes dårlig forberedelse og manglende tilpasninger – syntes også særdeles svak. Hvorfor skulle vi være så mye mer kompetente i et innføringsløp enn dansker eller finner?
Det mye omtalte fortrinnet ved journalsystemet – at løsningen kan brukes av både kommuner, fastleger og sykehus – har nå også gått opp i røyk. Kun halvparten av kommunene, og praktisk talt ingen fastleger, er villige til å betale dyrt for en dårlig løsning. Som en person med innsikt i styringen av systemet forklarte oss: Det er helt urealistisk å tro at fastleger vil ta i bruk et system som fungerer så dårlig. Systemene de har i dag, er langt bedre.
Det som gjenstår etter at 7 milliarder kroner skal være brukt, er et system som ikke passer inn i den digitale arkitekturen til resten av sykehus-Norge. Et journalsystem som fungerer så dårlig at det er uaktuelt for fastlegene, men som sykehusansatte tilsynelatende må leve med i uoverskuelig tid. Hvorfor helsearbeidere i sykehus skal avspises med et datasystem som er uakseptabelt for andre deler av helsetjenesten, er ikke godt forklart. Men husholderingen med sykehusansattes tid har skrantet på mange fronter; legenes «produktivitet» har falt i en årrekke. Tar du den – så tar du den, og du tåler sikkert en til!
Borten Moe, med en finger i mange boller, må vel kjenne til sunk cost fallacy. Når det gjelder Helseplattformen, er cost utvilsomt betydelig. Spørsmålet opposisjonen på Stortinget ønsket å utrede, var dette med fallacy – om det ville være feil å fortsette med løsningen. Det blokkerte Borten Moe i skjønn forening med styringspartiene, med en usedvanlig svak begrunnelse: at det allerede er investert så mye.
Helseplattformen kan bli den første av flere bataljer på Stortinget denne våren, mellom opposisjonen og et knapt mindretall bestående av Høyre og Arbeiderpartiet.
«Styringspartiene» tok altså første stikk, denne gangen ved hjelp av Borten Moe. Ved neste stridstema kan det vel være at Borten Moe gjentar sin partiuavhengige stemme? Eller har han gjort sitt? Ved neste korsvei vil kanskje en annen bryte med partilinjen for å sikre skansene i helsepolitikken. Et slikt utfall virker mer sannsynlig enn at noen fra Arbeiderpartiet eller Høyre skulle gå i utakt med sitt eget parti i helsepolitikken. Våren kan bringe flere vakre eventyr. •
