UNN har på noen områder lange ­ventelister og vi bruker for mye penger. Så spørsmålet er; drifter vi da på best mulig måte?

Behandler flere – ventelistene øker

UNN er Nord-Norges største virksomhet med et budsjett på vel 10 milliarder kroner og nesten 8 000 ansatte. I 2024 behandlet vi flere pasienter enn noen gang før. Utfordringen er at behovet for helsetjenester stadig øker. Noen konkrete utfordringer i dag er:

• Vi klarer ikke å gi mange av pasientene våre den behandling de skal ha innen tidsfristen som nasjonale myndigheter har satt.
• Vi sliter med et stort driftsunderskudd delvis fordi vi må ty til løsninger ved å sende pasienter til private aktører som UNN betaler en høy pris for.
• Vi har ikke klart å tilpasse driften og modernisere oss i takt med utviklingen i samfunnet f.eks med bruk av teknologi der det er bra både for pasienter og sykehuset.

Viktig for alle i nord

Underskuddet fører til at vi ikke har penger til nytt utstyr, modernisering av lokaler, nye bygg og nødvendige investeringer. Det er avgjørende for samfunnsutviklingen i hele Nord-­Norge at UNN klarer oppgaven, og leverer minst like gode spesialisthelsetjenester som andre sykehus i landet. Vi må ta ansvar for fremtidens pasienter og bringe økonomien i orden slik at vi er i stand til å modernisere sykehuset.

Nødvendig omstilling

Framtidas utfordringer for helsevesenet handler om å jobbe på nye måter for å kunne gi flest mulig pasienter et best mulig tilbud. Sentrale myndigheter har økt bevilgningene til sykehusene over mange år, ikke minst har Helse nord og UNN fått store tilleggsbevilgninger gjennom 2024. Men, vi vet at medisinen ikke bare er mer penger. Mangel på helsepersonell innenfor enkelte fagområder, og utviklingen i verden rundt oss med krig og uroligheter fører med seg utfordringer som vi ikke kan betale oss ut av. Jeg tror det er mulig å drive UNN mer moderne og med bedre ­kvalitet. For å oppnå det må vi bli ­bedre i alle ledd av pasientens møte med oss.

Treårig omstillingsprogram

UNN-styret besluttet i mars-24 at det skal gjennomføres et treårig omstillingsprogram som har fått navnet: «Vi fornyer UNN». Formålet med ­programmet er å bevare og styrke UNNs rolle som region- og universitetssykehus og sikre økonomisk ­bærekraft.

I tillegg er vi i gang med å om­organisere klinikk- og senterstrukturen, og har i disse dager landet en ny organisasjonsstruktur på overordnet nivå. Formålet er å legge til rette for bedre koordinering av pasientforløp, øke kapasitetsutnyttelsen og tilby like­verdige tjenester på tvers av klinikker og geografiske enheter. Det skal bli enda bedre å være pasient. Endringer i organisasjonsstrukturen skal også gjøre UNN bedre i stand til å gjennomføre tiltak som vil komme i det treårige omstillingsprogrammet. Toppledelsen reduseres fra 20 til 14 toppledere, først og fremst ved å redusere antall stabssenter.

Fokuset vårt er på pasienten. Derfor ønsker jeg klinikker som i større grad organiseres ut fra pasientforløp og samarbeidspartnere. Jeg mener det er riktig at ledere på alle nivå har nødvendige fullmakter, slik at beslutninger kan fattes på lavere nivåer. De samme lederne får da også ansvar for å holde seg innenfor den rammen som gjelder. Dette handler for meg om at ledere både må ha og ta ansvar for «fag, folk og penger». Dersom seksjonslederne får til å levere på sine oppdrag, vil avdelingslederne også kunne levere på sine oppdrag, som igjen medfører at klinikklederne leverer på sine opp­- drag – og da lykkes UNN.

Lokalt ansvar i Harstad og Narvik

Et av grepene som gjøres i den nye organisasjonsstrukturen er å etablere egne klinikker i Harstad og Narvik, med egne nivå 2 ledere etter at det har vært gjennomgående ledelse over mange år.

Jeg ønsker å legge til rette for koordinert og effektiv drift i den somatiske delen av lokalsykehusene i Harstad og Narvik, blant annet ved at ledelsen får styring og ansvar for fag, folk og penger. Jeg har som tidligere klinikksjef kjent på problematikken med at mange ­klinikksjefer må engasjeres når det skal gjøres selv små endringer lokalt. Den nye modellen legger til rette for mer fleksibilitet i forhold til utvikling og endring, og for et godt lokalt ­rekruttering og stabiliseringsarbeid.

Dette betyr ikke at UNN Narvik og UNN Harstad blir selvstendige sykehus. UNN skal ha et likt tilbud til befolkningen, og så langt som mulig ha like ventetider. I tillegg er det viktig å utnytte den kapasiteten vi har på en helhetlig og samlet måte.

Det eneste riktige

Etter snart ett år i direktørstolen er jeg både spent og forventningsfull med tanke på de store endringene vi har satt i gang i UNN. Klarer vi å gjennomføre endringene fort nok og se knekk på kurven for ventetider frem mot sommeren? Klarer vi å ta så god styring med økonomien at vi de neste årene kan gjøre investeringer og fornye utstyret? Jeg tror det er mulig å utvikle UNN som region- og universitetssykehus hvis vi klarer å gjennomføre dette løftet sammen med medarbeidere, tillitsvalgte, brukere og samarbeidspartnere. Fordi det er det eneste ­riktige. •