Bakgrunnen for saken

Uenigheten oppsto ved Radiologisk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord Norge HF (UNN) høsten 2024. Arbeidsgiver påla en LIS en tilstedevakt på mer enn 10 timer, og påsto at fri før og etter vakten kunne trekkes fra ved beregning av hva som var overtid. Ved å gjøre denne netto-beregningen, ble svært få overtidstimer lagt inn i overtidsregnskapet, og arbeidsgivers adgang til å pålegge uforutsette vakter ble vesentlig utvidet i forhold til hvordan bestemmelsene har vært forstått fra Legeforeningens side.

Med en slik tolkning av reglene, svekkes legenes forutsigbarhet og varslingsbestemmelsene for arbeidsplaner blir innholdsløse. Arbeidsgiver tilraner seg en disposisjonsrett over legenes fritid, og praktiserer overenskomsten som om vi har avtalt forskjøvet arbeidstid. Legeforeningen er ikke enige i denne forståelsen av overenskomsten, og mener at all arbeidstid som ikke følger av oppsatt arbeidsplan, skal regnes som overtid i overenskomstens forstand. Etter å ha forhandlet med Spekter uten å bli enige, ble søksmål tatt ut av Legeforeningen i mars 2025.

Innholdet i enigheten om uforutsette vakter

Dialogen mellom Spekter og Legeforen­ingen om denne saken, viste at ingen var villige til å gå fra sine rettslige standpunkter. En minnelig løsning måtte derfor være avgrenset og konkret. Enigheten innebærer at dersom ingen leger samtykker til å påta seg den uforutsette vakten og vakten må dekkes for å sikre nødvendig forsvarlighet i tjen­esten, kan arbeidsgiver pålegge legen en uforutsett vakt på inntil 10 beregnede timer.

Dette kan arbeidsgiver gjøre såfremt legen de siste sju dagene ikke har jobbet en eller flere uforutsette vakter. Der det ut i fra forsvarlighetshensyn eller av hensyn til vernebestemmelsene er nødvendig, skal legen gis fri før og/ eller etter den uforutsette vakten.

Spekter er enig i at dagens praksis, der legene påtar seg et solidarisk ansvar for å dekke uforutsette vakter, i de aller fleste tilfeller fungerer godt og ønsker ikke endringer i denne praksisen. Spekter anerkjenner at denne frivillige ekstra innsatsen fra legene er helt avgjørende for at sykehusenes drift går rundt.

Dette er også tatt inn i enigheten, slik at utgangspunktet er at beman­ningen av uforutsette vakter skal baseres på samtykke fra den enkelte lege, og at det kun er i de tilfeller hvor det ikke løser seg på denne måten, at ­påleggsadgangen kan benyttes. I de tilfellene skal arbeidsgiver hensynta sosiale og velferdsmessige forhold, så langt det lar seg gjøre.

Gjennom denne enigheten settes en stopper for at arbeidsgiver kan gjøre slik situasjonen var på UNN, nemlig å pålegge legene en 19 timers tilstedevakt, trekke 16 (8 +8) timer fra dagstidsarbeid det gis fri fra, og kun føre 3 timer overtid inn i overtidskvoten (som på 7 dager er 10 timer).

Enighet om beregning av overtidstimer på årsbasis

Spekter har i dialogen med Legefore­n­ingen fremhevet at det oppleves som urimelig for arbeidsgiver/ helsefore­takene, med stadig nye oppslag i media med store tall på legers overtidsarbeid. Tallene som fremkommer er bruttotall, og gjenspeiler etter arbeidsgivers oppfatning ikke den reelle ekstra belastningen som uforutsette vakter innebærer, når det gis fri før og etter vakten.

Oppslagene har i noen tilfeller ­kommet i etterkant av ferieavvikling, der det kan ha vært et ønske fra legene om at sommeren løses ved bruk av uforutsette vakter. Generelt sett genererer også det tariffavtalte systemet med rullerende planer mer uforutsette vakter enn dersom arbeidsgiver var gitt mulighet til mer individuell arbeidstidsplanlegging.

Det er bakgrunnen for at Legeforeningen godtok som del av enigheten, at ved beregningen av antallet overtidstimer etter arbeidsmiljøloven på årsbasis (200 timers regelen), skal timer etter oppsatt arbeidsplan som legen ikke har jobbet på grunn av uforutsette vakter, trekkes fra (såkalt nettoberegning).

Tillitsvalgte skal ha oversikt både over overtid i henhold til arbeids­miljøloven, etter beregningen over, og oversikt over det totale antallet timer som er arbeidet og som ikke følger av oppsatt arbeidsplan (bruttoberegnet). Dette vil gi tillitsvalgte mulighet til å få oversikt over omfanget av endringer i arbeidsplanen som følge av uforut­sette vakter, og den totale arbeidsbelastningen.

Saken for Arbeidsretten stanses

Legeforeningen og Spekter er videre enige om at den planlagte rettssaken i Arbeidsretten i mars ikke gjennom­føres, men stanses. Under stansingen kan partene vurdere om enigheten løser situasjonen i praksis.

Hver av partene kan når som helst, tidligst etter tre måneder, begjære stansingen for avsluttet. Dersom det gjøres, sees det bort fra denne enigheten, og partene har da den samme rettslige posisjonen som før forliksforhandlingene startet. Det vil altså si at Legeforeningen kan gjenoppta denne rettssaken og få Arbeidsrettens avgjørelse i løpet av de neste to årene. Rettssaken vil da gjennomføres på samme grunnlag som om den hadde blitt gjennomført nå i mars.

Spekter og Legeforeningen har avtalt å møtes i desember 2026 for å evaluere konsekvensene av enigheten. Det er derfor viktig for oss å overvåke utviklingen på dette området og bruken av påleggsadgangen.

Hvorfor enighet?

Det er mange hensyn som ligger bak en enighet som dette, men det viktigste er at den regulerer det tilfellet der denne tvisten oppsto – den verner legen mot å bli pålagt en uforutsett vakt på mer enn 10 timer. Dessuten vernes legen mot å bli pålagt 10 timer uforutsett vakt, der vedkommende allerede har hatt uforutsett vakt de siste sju dagene (også frivillige).

I tillegg nedfelles det skriftlig, at hovedregelen fortsatt er at uforutsette vakter er samtykkebasert. Med dette er vernet i behold, og legen sikres forutsigbarhet og frivillighet. Legeforeningen har dessuten ikke oppgitt våre prinsipielle standpunkter. Stansingen av rettssaken gjør at vi når som helst kan vurdere å kjøre sak. •