H​elseplattformen har blitt noe bedre, men vil nok alltid forbli et pengesluk. Det er fremdeles utfordrende å få god oversikt over pasienten og gi trygg pasientbehandling. Journalsystemet er også medvirkende årsak i et høyt stressnivå på jobben, høyt sykefravær og rekrutteringsutfordringer – som igjen bidrar til kostnader til innleie av vikarer. Selv om HNT har fått «lov» om å levere et budsjett med et underskudd, så gjenstår det tallrike udekkede tiltak på flere områder. Det er urealistisk å oppnå budsjettbalanse uten å redusere behandlingstilbud drastisk og forsterke allerede eksisterende forskjeller i Helse Midt.

Urealistisk finansieringsmodell

Den regionale modellen for fordeling av inntekter synes å være til ulempe for mindre foretak i distrikt, som naturligvis sliter med et høyere kostnadsnivå. Likevel blir vi stadig fortalt at kostnadsnivået er for høyt. Det er imidlertid ikke rimelig å direkte sammenligne små sykehus med de store. Nord-Trøndelag burde heller måles mot tilsvarende sykehus i andre områder, som Helgelandssykehus. Vårt inntrykk er at de største syke­husene har tette relasjoner med det regionale helseforetaket, og at mye makt er konsentrert der.

I nordre Trøndelag skal det i henhold til stortingsvedtak være to akuttsykehus – med traumefunksjon og fødetilbud. Foretaksledelsen mener likevel at ­vedtaket gir rom for tolkning. Således skal det meste snus opp ned i jakt på innsparingsmuligheter.

Uten økonomisk balanse så blir vi fortalt at driften ikke er bærekraftig og at vi ikke vil få innvilget lån for påkrevde investeringsprosjekter. Vi har behov for å bygge ut akuttmottak­ene. Da vil flere pasienter kunne behandles i mottaket. Dette vil gi mere effektiv pasientflyt og mere hensiktsmessig ressursbruk.

Vi har behov for å bygge ut akuttmottak­ene. Da vil flere pasienter kunne behandles i mottaket. Dette vil gi mere effektiv pasientflyt og mere hensiktsmessig ressursbruk.

Kutt i alt fra tjenesteplaner til havresuppe

Blant kuttforslagene som er oppe nå er etablering av 5 dagers poster, forsterket bemanningsplanlegging samt mulighet for teleradiologisk vakt. Vaktlinjer skal gjennomgås med mål om å redusere tjenesteplaner og tilhørende lønns­kostnader. I prosessen skal alle stener snus. Blant tiltakene er også kutt av den ukentlige havresuppen som ­pasientene tidligere har fått.

Ifølge ledelsen skal vi ikke løpe ­fortere, men jobbe smartere. Som eksempel, til tross for at vi er ansatt på en avdeling i en fagdisiplin, blir vi forklart at vi må regne med å kunne bli midlertidig omplassert for å utnytte ressursene bedre på tvers.

Tiltakene har i liten grad blitt drøftet med ansatte. Endringer i bemanning og tjenesteplaner skaper uro og utrygghet. Tempoet i prosessen medfører svekket eierskap til arbeidsplassen. Det oppleves også som utfordrende når klinikkene står igjen med store innsparingskrav.

Når endene ikke kan møtes

Uavhengig av tiltak ser vi ut til å ende i en situasjon hvor de økonomiske rammene ikke kan møte behovene vi er satt til å dekke. Helseplattformen er fortsatt en hemsko for effektiv drift. Det er forunderlig at det ikke igangsettes en aktiv prosess for å gå over til et bedre, enhetlig journalsystem for spesialisthelsetjenesten.

Dette er imidlertid en oppgave for ledelsen å kommunisere mer aktiv offentlig og oppover. Ansatte har sagt fra så tydelig de kan. •