Kutt og kuttforslag i Telemark
I flere tiår har Sykehuset Telemark blitt løftet frem som et eksempel på økonomisk nøktern drift. Paradoksalt nok er det nettopp et sykehus som har spart mye, som nå må kutte ytterligere for å få bygge. Historien illustrerer hvordan dagens finansieringsmodell kan slå uventet ut.

Av Arne Runde,
foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen, Sykehuset Telemark
Et sykehus som sparte
Sykehuset Telemark er det nest minste helseforetaket i Helse Sør-Øst og har en lang historie med ambisiøs sparing. Det var lenge sykehuset med lavest kostnader per inntjent DRG, og gikk med overskudd i flere år.
Daværende direktør på begynnelsen av 2000-tallet var opptatt av sparing for å ha penger på bok som senere kunne brukes til sykehuset. Store beløp ble satt av, og fokus ble rettet mot sparing fremfor utbygging.
Etter at Helse Blefjell ble oppløst 1. juli 2009, og sykehusene på Notodden og Rjukan ble innlemmet i Sykehuset Telemark, fikk foretaket et mer krevende budsjett med underskudd. Sykehuset på Rjukan ble nedlagt i 2014, med store lokale protester og fakkeltog. Daværende direktør gikk spissrotgang ved besøk på sykehuset og måtte ha politibeskyttelse.
Behovet for å bygge
Sykehuset Telemark har, som mange sykehus, et stort behov for utbygging. Dagens finansieringsmodell for sykehusutbygging i Norge gjør det imidlertid vanskelig å bygge hensiktsmessig, stort nok og raskt nok.
Nytt akuttmottak er bygget og klart for innflytting etter sommeren 2026, og byggestart for nytt strålesenter planlegges til høsten. Sykehuset «vant» konkurransen om strålesenter for nærmere ti år siden, men uten at det ble tilført ekstra midler sentralt. Strålesenteret vil neppe gi økonomiske gevinster for sykehuset, men vil gi et viktig tilbud til pasienter som får kortere reisevei i et stort fylke.
Nytt sengebygg er sårt tiltrengt på grunn av gamle, utdaterte lokaler og betydelig overbelegg. Det var opprinnelig planlagt med fem etasjer, men ser nå ut til å ha krympet til tre – og vil selvsagt bli for lite.
Økt samarbeid – og uro
Siste initiativ til innsparinger er samordning mellom Telemark og Vestfold. Høsten 2025 la ledelsen fram et notat som beskrev denne planen. Dette ble begrunnet med et 17 år gammelt vedtak i Helse Sør-Øst sitt styre; «I 2008 vedtok styret i Helse Sør-Øst at STHF og SiV skal utgjøre et felles sykehusområde. Med bakgrunn i vedtaket er det utviklet flere områder hvor helseforetakene samarbeider. Det er imidlertid et stort potensial for å utvikle dette samarbeidet videre. Det ble derfor inngått en intensjonsavtale om videre samarbeid 17. september 2025. Innenfor rammen av denne avtalen skal det arbeides videre med å konkretisere administrative og medisinskfaglige områder som bør og kan samordnes bedre.»
Sykehuset Telemark har, som mange sykehus, et stort behov for utbygging. Dagens finansieringsmodell for sykehusutbygging i Norge gjør det imidlertid vanskelig å bygge hensiktsmessig, stort nok og raskt nok.
Ti dagers arbeidsuke?
Men det samarbeides allerede på flere felt, blant annet AMK-sentral, pasientreiser, mikrobiolog, plastisk-kirurgi i og karkirurgi. Nå skal ytterligere samarbeid innen radiologi og pediatri er planlagt, uten at det så langt er kommet forslag som gir klare gevinster. Felles klinikkledelse i pediatri på tvers av sykehusene er foreslått. Dette har skapt uro og er konsekvensene ved Sykehuset Telemark er ikke kartlagt. Forslaget er derfor lagt på vent etter innspill fra tillitsvalgte. I det opprinnelige utkastet var planen at klinikksjefen ved Sykehuset Telemark skulle «ansettes i 20 % stilling ved SiV, og i utgangspunktet vil ha en tilstedeværelse her to dager i uken»(!). Samarbeid mellom sykehusene er naturligvis ønsket, men uten at det skaper frykt for at personell skal dekke begge sykehusområder.
Sparepenger som ikke kan brukes
Sykehuset Telemark har godt over én milliard kroner i oppsparte midler som ligger i en felles sparegris i Helse Sør-Øst, og dermed ikke er til disposisjon for egen utbygging – noe som ellers ville vært et naturlig insentiv for å spare.
For å kunne bygge nytt sengebygg må sykehuset nå vise til positivt budsjett for inneværende og påfølgende år. Det er et svært krevende krav, da foretaket i 2023 gikk med 89 millioner kroner i underskudd, et år uten nevneverdig tilførsel av midler. Utsiktene framover er også begredelige, med årlige kutt i bevilgningene fra Helse Sør Øst.
Konsekvensen er nye innsparingstiltak: effektivisering, begrensning av kursvirksomhet og færre nyansettelser.
Det er ikke lett å koke suppe på en utkokt spiker. •
