Store kutt i stort sykehus

Byggeplanene i OUS innebærer svære kutt i driftsbudsjettene både fram til og etter innflytting i nye bygg. Som alt annet i Europas største sykehus er kuttene av stor skala. Fra fjoråret mangler klinikkene effektiviseringstiltak tilsvarende 600 millioner kroner. For 2026 legges det til effektiviseringstiltak for ytterligere 320 millioner kroner. Det totale kravet ender dermed tett opp under én milliard kroner.

Så langt har ledelsen funnet 290 årsverk som må reduseres av hensyn til den økonomisk krevende situasjonen. Det er identifisert tiltak for 500 millioner kroner, hvor årsverksreduksjonen inngår. I tillegg er det «tiltak under arbeid» tilsvarende 50 millioner kroner. Det gjenstår dermed om lag en halv milliard kroner for å nå budsjett­målene.

Nye tiltak som «Kloke valg» og ­prioriteringer forventes å kunne gi effekter.

Administrerende direktør refererer eksternt og internt til at bare 60 prosent av aktiviteten vår har et skikkelig evidensgrunnlag.(1) Uttalelsen synes å være basert på en artikkel publisert av en australsk forskergruppe i 2020.(2) Om påstanden er gyldig for norske forhold, vites ikke. Uansett skal 60/30/10-tenkning bidra til økonomisk balanse i 2026.

Investeringsbudsjettet er allerede kuttet til beinet. Medisinteknisk utstyr byttes kun ved havari. Erstatning ved havari er ikke bare kostbart, men skaper også betydelige forstyrrelser i driften. Et konkret eksempel er behovet for å erstatte PET-utstyr på Ullevål. ­Manglende midler gjør at dette ikke lar seg gjennomføre, selv om havari er nært forestående. Planen er i stedet å benytte PET-tilbudet ved Radiumhospitalet eller Rikshospitalet og ­frakte pasientene dit. For de sykeste pasientene er dette ikke alltid mulig.

Hvorvidt OUS kommer økonomisk i havn, vil bare tiden vise, men det er ingen tvil om at situasjonen er ­krevende.

Alle klinikkene i OUS har fått krav om innsparinger og har skissert et mangfold av tiltak. Klinikk for psykisk helse og avhengighet får redusert ­rammen med 77 millioner kroner. Det skisseres en reduksjon i antall liggedøgn sammenlignet med fjorårets budsjett. Tjue døgnplasser ved DPS skal fjernes og erstattes med syv plasser for psykosebehandling. Klinikken skal redusere bemanningen med 60 års­verk.

Samtidig skal den polikliniske kapasiteten økes uten økt bemanning. Det er vanskelig å se at tiltakene er i tråd med oppdragsdokumentet og politiske føringer om at kapasiteten innen ­psykisk helsevern skal økes. Svaret på disse innvendingene er at kravet til vekst er stilt til helseregionen, ikke til OUS.

Hovedtiltaket innen medisinsk ­klinikk er at sykehuset skal håndtere overføringen av Alnas 50 000 inn­byggere uten økning i bemanningen. Hvordan dette vil slå ut, er usikkert, men erfaringene fra overføringen fra Aker til Akershus universitetssykehus tilsier at dette vil skape utfordringer.

For de kirurgiske klinikkene er det operasjonsområdet som prioriteres. Her vises det til et IKT-prosjekt kalt «Kontrolltårnet». Mer effektiv operasjonsplanlegging skal gi bedre utnyttelse av operasjonskapasiteten. Så langt mangler systemet en sentral komponent, og de største gevinstene er derfor ­skjøvet noe ut i tidsplanen. Potensialet beskrives likevel som betydelig.

Ellers er det en rekke større og mindre tiltak i andre klinikker som ikke om­tales her. Tidligere års erfaringer viser imidlertid en gjennomføringsevne på 55–60 prosent av planlagte tiltak. Hvorvidt OUS kommer økonomisk i havn, vil bare tiden vise, men det er ingen tvil om at situasjonen er ­krevende. •