Helsepersonell må være oppmerksomme på pasientenes barn 

Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient pga alvorlig somatisk sykdom eller skade, psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet skal i henhold til lovforslaget som nå er ute på høring, bidra til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som pasientens mindreårige barn (under 18 år) kan ha som følge av foreldrenes tilstand.

Uten hinder av lovbestemt taushets­plikt skal helsepersonellet som yter helsehjelpen gi utpekt helsepersonell (se neste avsnitt) den informasjon som er strengt nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn. (Helsepersonelloven § 23a (forslag) ”Helsepersonells oppfølging av pasientenes barn”)

Samtidig pålegges helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten i nødvendig utstrekning å ha særskilt utpekt helsepersonell med ansvar for å følge opp mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. (Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a (forslag) ”Om barneansvarlig helsepersonell m.v.”)

Den generelle plikt for helsepersonell mht oppfølging av pasientens mindre­årige barn skal kun inntreffe når for­elderen har en psykisk sykdom, ­rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade og barnet i tillegg har et behov for informasjon og nødvendig oppfølging som følge av dette. Begge vilkår må være ­oppfylt.

Barn regnes ikke som pårørende i eksisterende lovverk og de barn som omtales her omfattes følgelig heller ikke av de lovbestemmelsene som i dag gir nærmeste pårørende rettig­heter, for eksempel i form av informasjon. Helsepersonell har i dag ­ingen plikt til å ivareta pasientens mindreårige barns interesser. Det er viktig å oppdage hvilke barn som kan trenge oppfølging og det er viktig å sikre et likeverdig nasjonalt tilbud. Når dette nå blir forankret i lovs form vil det bli underlagt virksomhetenes internkontroll og Helsetilsynets tilsynsvirksomhet.

Det presiseres i høringsskrivet at det ikke er ethvert helsepersonell som kommer i kontakt med pasienten som skal ivareta barnets interesser, men kun det helsepersonell som yter ­helsetjenester til pasienten i tilknytning til psykisk sykdom, ­rusmiddelavhengighet eller alvorlig ­sykdom eller skade. Der hvor flere helsepersonell på samme tid er invol­vert i behandlingen av pasienten, bør ansvaret kanaliseres til en bestemt person og den enkelte institusjon bør utarbeide retningslinjer for en praktisk oppgavefordeling.

Det er viktig at alle sykehusleger som yter helsehjelp under de ovenfor­nevnte vilkår, spør pasienten eller ledsagende personer om pasienten har barn under 18 år og åpner for en samtale om barnas behov og foreldre­nes tanker om hvordan barna best mulig blir ivaretatt. Lovforslaget legger barnets beste til grunn for hvordan helsepersonell går fram både med og uten samtykkekompetent pasient (forelder).

Det har i de senere år vært gjort mye godt arbeid mht omsorg for barn av alvorlig syke særlig innen psykiatrien og kreftomsorgen. Mye av dette ­arbeidet har dannet bak­grunn for forslaget om å gi disse barna en lovfestet rett, samt helse­personell og helseinstitusjoner en lovfestet plikt.

Lovutkastet kan bli justert etter at alle høringene er kommet inn. Høringen ligger ute på Lege­foreningens hjemmeside under Høringer i arbeid og interesserte kan gi innspill innen 1. august til: horinger@legeforeningen.no

Når loven så blir vedtatt er det viktig at alle sykehusleger tenker over hvordan en selv vil forholde seg til de nye lovpålagte krav og at en deltar aktivt i arbeidet med å lage gode skriftlige rutiner i eget sykehus/virksomhet.