”Vind i seilene for medisinsk ­forskning”

Initiativet til utredningen som førte til rapporten ”Vind i seilene for medisinsk forskning” kom fra styret i Oslo legeforening. Sentralstyret behandlet forslaget og gav Forskningsutvalget i oppdrag å lage en statusrapport med innstilling til forslag om retning på det videre arbeidet. Forsknings­utvalget utarbeidet det endelige dokumentet sammen med representanter for Oslo legeforening. Rapporten ble et meget solid dokument med fokus på legen som medisinsk forsker, med kartlegging av status nå, identifisering av problemområder og utfordringer, samt målsetninger for fremtiden og forslag om hvordan målene kan nås. Rapporten ble lagt fram for Lands­styret i 2006. Landsstyret vedtok et 17 punkters handlingsprogram basert på rapportens forslag, samt at man skulle legge fram en rapport om fremdriften for arbeidet med disse punktene ­under Landsstyremøtet i 2008.

”Mot en ny vår for medisinsk ­forskning”

Når man på denne måten hadde fått et solid grunnlag for å arbeide med forskerens kår, var det naturlig også å se på forskningens kår. Sentralstyret ba derfor i september 2006 Forsk­ningsutvalget om et nytt dokument som skulle beskrive kårene for ­medisinsk forskning ved:

• Begrepsavklaringer
• Organisasjon og struktur
• Økonomi
• Forskningens plass i samfunnet
• Prioriteringer av forskningsområder
• Forskningsetikk og kvalitetsarbeid

Innen 6 år vil over halvparten av dagens professorer i medisin gå avmed pensjon og det er liten nyrekruttering. Hvem skal overta?

Arbeidet munnet ut i et nytt stykke solid arbeid med en oppsummering av status samt anbefalinger fra Forsk­ningsutvalget til Sentralstyret om ambisjoner for retning og betingelser for medisinsk forskning i Norge frem­over. Innstillingen ”Mot en ny vår for medisinsk forskning” ble behandlet på Landsstyremøtet i mai 2007 og man vedtok en handlingsplan basert på anbefalingene i innstillingen.

Hva er gjort så langt?

Mye har skjedd internt i Den norske legeforening for å berede grunnen for den økte satsingen på medisinsk forsk­ning, og på den måten sette oss selv i stand til å være den pådriver for medisinsk forskning som vi nå har sagt at vi ønsker å være. Tyngde­punktet i dette arbeidet ligger naturlig nok i Medisinsk Fagavdeling under avdelingsdirektør Bjarne Riis Strøm. Medisinsk fagavdeling har blitt styrket med en egen enhet for forskning og høyspesialisert medisin ledet av fagsjef, tidligere professor, dr.med. ­Elisabeth Søyland. Enheten har i tillegg knyttet til seg ytterligere flere høyt kvalifiserte medarbeidere. ­Arbeidet blir organisert under det som nå kalles ”Prosjekt forskning”. Prosjektet er organisert i en prosjektgruppe og tre underliggende arbeidsgrupper. Innenfor rammene av dette prosjektet jobber man nå aktivt for videre å implementere punktprogrammet vedtatt i 2006 og handlingsplanen vedtatt på landsstyremøtet i 2007. Prosjektet styres gjennom en over­ordnet prosjektgruppe. Prosjekt­gruppen ledes av fagsjef Elisabeth Søyland, og gruppen rapporterer til generalsekretæren. Under prosjektgruppen ligger 3 arbeidsgrupper ­hvorav gruppe 1 arbeider med forskningens kår og det helsepolitiske strategiarbeid videre. Gruppe 2 arbeider særlig mot de fagmedisinske ­foreningene og ser på innhold og struktur i medisinsk forskning. Gruppe 3 jobber med forskernes kår, herunder arbeidsbetingelser og økonomiske vilkår, karriereveier og ulike typer forskningsstillinger. Forsknings­utvalget, styret for Leger i viten­skape­lige stillinger (LVS) og de fag­medi­sinske foreningene samt Forsk­nings­instituttet er naturlige og sentrale samarbeidspartnere.

Hvorfor er det viktig at ­Legeforeningen fokuserer på ­medisinsk forskning?

Medisinsk forskning er fundamentet for å drive diagnostikk og behandling med høy kvalitet, som er sikker og god for pasientene og gir god ressurs­utnyttelse for samfunnet. Medisinsk forskning er basisen for medisinske og helsemessige fremskritt. At leger deltar i medisinsk forskning er viktig både for å gi forskningen den riktige innretningen mot klinisk virksomhet og for å sikre at den har relevans mot klinisk hverdag, men også for å sikre at man raskt kan implementere og ta i bruk ny kunnskap som genereres fra medisinsk forskning. Den norske legeforening har da også fra 2007 tatt inn i sin formålsparagraf at det er foreningens formål å fremme medisinsk vitenskap herunder medisinsk forskning og forskningsetikk (§ 1.2).

Akademisk medisin i Norge

Akademisk medisin i Norge lider dessverre under at det er altfor få leger som driver medisinsk forskning. Det lave antallet leger i medisinsk forskning gjør det i dag vanskelig å skaffe tilstrekkelig leger akademisk skolerte leger til undervisning i mange av fagene på grunnutdanningen ved universitetene. Når akademiske stillinger utlyses for leger er det ofte få søkere med den riktige kompetansen. Forklaringene på dette er naturligvis sammensatte, men det må være lov å si høyt og tydelig fra om at forskning har gitt for lite uttelling i forhold til lønnsbetingelser og i forhold til meritt for videre karriere. En illustrasjon på den negative utviklingen er den fallende prosentandelen av leger blant doktorgradsstipendiatene ved universitetene innenfor medisinske fag som vist i figur 2.

Internasjonal evaluering

En internasjonal evaluering av norsk medisinsk forskning tilbake fra 2004 konkluderte med at vår medisinske forskning er preget av å være altfor dårlig finansiert. Våre forskningsgrupper er for små og spredte, og det bedrives for lite strategisk forskningsplanlegging og samordning. Vi har ikke utviklet internasjonalt forskningssamarbeid godt nok og vi er på samme måte for dårlige til å utvikle samarbeide her hjemme mellom de som driver klinisk medisin og de som driver med basalvitenskap. Det er også et trekk ved norsk medisinsk forskning at det er til dels meget store forskjeller både i kvalitet, ressurstilgang og størrelse mellom de ulike institusjonene og mellom de ulike forskningsfeltene.

Landsstyrets 17 punkter

På bakgrunn av rapporten ”Vind i seilene for medisinsk forskning” om forskerens kår som kom i 2006 vedtok altså Landsstyret et handlingsprogram. Det lå som en forutsetning i Landsstyrets vedtak at Sentralstyret skulle rapportere hvor langt man var kommet med de ulike punktene på Landsstyremøtet i 2008. Landsstyret fikk som ønsket en redegjørelse på Landsstyremøtet på Soria Moria den 20. mai 2008. Status på de mest sentrale punktene gjengis her.

Dobbelkompetanse

Leger er eldre enn andre universitetsutdannede medisinske forskere når de avlegger sin doktorgrad. I gjennomsnitt er leger over 40 år. Man antar at en del av forklaringen på dette er at spesialistutdanning tar som et minimum 5-6 år og i gjennomsnitt tar det 8 år fra ens grunnutdanning til man er ferdig spesialist. En doktorgrad tar det minst 3 – 4 år å gjennomføre. De fleste bruker lengre tid. Alt i alt fører dette til at alderen ved ferdigstilt spesialitet og doktorgrad blir høy for leger. Legeforeningen har ment at et viktig tiltak for å bedre legerekruttering til medisinsk forsk­ning er å gjøre det lettere å oppnå kombinasjonen av spesialistkompetanse og doktorgradskompetanse på kortere tid. Sentralstyret vedtok derfor å be Spesialitetsrådet utrede forutsetningene for en bedre samordning av spesialisering av doktorgradsarbeid. Spesialitetsrådet nedsatte et arbeids­utvalg som leverte en utredning om dette i desember 2007. Arbeidsut­valget konkluderte med at det er få utdanningselementer i kombinasjonen spesialisering og doktorgradsarbeid som umiddelbart lar seg forene innenfor den nåværende strukturen og at det derfor er lite effektiviseringspotensiale. Arbeidsutvalget anbefalte derfor å arbeide for å opprette en ny type kombinasjonsstillinger med 50 % tid for spesialisering og 50 % tid for forskning ved alle universitetssykehus i tillegg til de vanlige D-stillingene. Sentralstyret behandlet saken i sitt møte den 13. februar 2008 og vedtok å ta arbeidsgruppens utredning med i det videre arbeid for å styrke medisinsk forskning gjennom prosjekt­forskning. Man arbeider der med å få gjennomført prøveprosjekter på kombinerte stillinger av denne typen.

Lønns- og arbeidsbetingelser

En viktig grunn til at forskning som karrierevei har vært for lite attraktiv for leger er de dårlige lønns- og ­arbeidsforholdene. Legeforeningen arbeider aktivt for å ivareta leger i vitenskapelige stillinger i tariff­arbeidet. Dette arbeidet utføres i tett samarbeid med LVS og man har hatt flere innspill til Kunnskapsdepartementet, samt tatt opp dette temaet i møte med universitetene og helseforetakene. Arbeidet videreføres i prosjekt forskning i nært samarbeid med LVS.

Forskning i allmennmedisin

De siste årene har det vært noe økt tilgang på forskningsmidler i spesialisthelsetjenesten. Allmennmedisinen har imidlertid blitt liggende etter. Andel allmennmedisinere med doktorgrad har lenge vært svært lav sammenlignet med de andre spesialitetene. Dette har bekymret mange. Det er derfor svært gledelig at man nå har lykkes med å få opprettet allmennmedisinske forskningsenheter i tilknytning til hvert av de fire medisinske fakultetene. Allmennmedisinsk forskningsfond er også på plass og var etter normaltariff-forhandlingene i 2007 på 12 millioner kr. Det tar sikte på fortsatt tilførsel av midler gjennom etterfølgende normaltariff-forhand­linger. Økt tilførsel av midler er en forutsetning for å utløse det potensiale vi vet ligger innenfor området allmennmedisinsk forskning. Den første fristen for å søke om tildeling fra fondet var 15.03.08. Innen fristen forelå 24 gode søknader på til sammen drøyt 10 millioner kr til vurdering i fondets fagråd. Første utdeling av midler er planlagt å finne sted i juni 2008.

Forskerlinje

Ved alle de medisinske fakulteter er det nå etablert forskerlinjer for medisinske studenter. Målet er at 10 % av studentene skal bruke 1 år ekstra på studiet og samlet få 2 år mer forskningstid i løpet av studiet (ett av disse årene teller til spesialitet som forsk­ningstjeneste). Målet er nesten nådd og så langt tyder alt på at dette er en stor suksess. Samlet sett er dette­ ­kanskje ett av de beste tiltakene som er gjennomført for å bedre rekrutteringen av leger til forskning. Fremveksten av forskerlinjene har også medført økt fokus på stipendordninger for medisinsk forskning. For mange ­studenter på forskerlinjen vil det være meget attraktivt å søke sommer­stipend for å forske heller enn å ha vanlig sommerjobb. Dessverre har sommerstipendene blitt en salderingspost mange steder. Det er nå bare UiO og NTNU som har sommer­stipend-ordning. En rapport fra ­Forskningsutvalget har kartlagt eksisterende stipendordninger og har kommet med anbefalinger til hvordan ordningene kan bedres. På kort sikt er et av for­slagene å se på muligheten for å kunne hente midler til sommer­stipender fra Utdanningsfond 1. Styret i LVS har ellers fremlagt et forslag om å opprette et eget forskningsfond styrt av Legeforeningen.

Veien videre

Det var på Landsstyremøtet i mai stor oppslutning rundt det arbeid som Legeforeningen nå drar i gang rundt medisinsk forskning. Dette kom tydelig til uttrykk i den resolusjon som Landsstyret vedtok om medisinsk forskning: Mer medisinsk forskning! Legeforeningen utfordrer myndighetene til å ta medisinsk forskning på alvor. Det må komme en betydelig nasjonal satsning på forskning i kommende statsbudsjett. Innen 6 år vil over halvparten av dagens professorer i medisin gå av med pensjon og det er liten nyrekruttering. Hvem skal overta?

Regjeringen stadfestet i Soria Moria-erklæringen i 2005 at landets samlede forskningsinnsats skulle øke fra 1,5 til 3 prosent av BNP innen 2010. Det offentlige skal bidra med 1/3 og næringslivet med 2/3. Andelen av BNP til forskning har ikke økt siden 2005. Dersom det offentlige skal oppfylle sin del av forsk­nings­målet innen 2010, kreves 4 milliarder kroner mer til forskning hvert av årene 2009 og 2010.

Norsk medisinsk forskning trenger dette løftet for: • å kunne gi pasientene en forskningsbasert god og effektiv behandling på riktig omsorgsnivå. • å utvikle og ta i bruk nye og bedre behandlingsmetoder raskere og sikrere. • å kunne gi kunnskapsbasert undervisning og øke rekrutteringen til medisinsk forskning.