En hektisk første halvdel av 2008 nærmer seg sin naturlige glidende overgang til sommerferie, båtliv, bading og til å sitte på bryggekanten og ­filoso­fere. For det finnes ikke noe mer avslappende enn å sitte der med en pils mens skyene blir rosarøde av den ­synkende solen, det er litt fønvind som ­holder myggen borte og bølgene ­skvulper ­akkurat så mye at det gir ro i sjelen.

Årets start har vært hektisk.

Det enormt raske tempoet i Helse Sør-Østs Hovedstadsprosess har trukket mye fokus, det har også de etter hvert regel­messige budsjettnedskjæringene, og ­forberedelsene til årets lønnsoppgjør. Her er jeg ved en av de mest frustr­erende delene av jobben som tillitsvalgt i Overlegeforeningen.

Vi er mennesker som har opparbeidet en enorm kompetanse på det vi driver med, den har kostet mye i tid og innsats å oppnå, men når vi kommer til lønnsopp­gjør, så møter vi en helt annen virkelig­het enn den vi er vant til å forholde oss til. Her er det ingen normale spilleregler som gjelder. La meg nevne noen eksemp­ler. Det ble stor medie, og politiker oppmerksomhet omkring veksten av personell i spesialisthelsetjenesten, og mest selvfølgelig om økningen av leger, selv om dette bare var småtteri sammenlignet med sykepleiertallene. Det som var spesielt var at samtidig med at Aftenposten kom med sine oppslag var Dagens Næringsliv opptatt med samme problema­tikk.

Tilfeldig? Tja?

En god journalist hadde aldri godtatt en slik tilsynelatende tilfeldighet. Så kommer Dagens Næringsliv med sine artikler om lav produktivitet blant norske sykehusleger, sammenlignet med våre finske kollegaer. Journalisten hadde til og med vært med Spekter når de hadde sin studie­tur til Finland. Uhildet?

At mange av tallene som var grunnlag for sammenligningen var feil

spiller visst ingen rolle, så lenge man fikk et eksklusivt oppslag. Og Spekter fikk nok en gang desavuert legene i media, 2 dager før forhandlingene skulle komme ­ordentlig i gang. Legeforeningen var informert om innholdet på forhånd, mange uker på forhånd, og hadde påpekt feil i grunn­laget, og man var enige om å se på materialet sammen. Vi er ikke uenig i at produk­tiviteten kan økes, men da må virksomheten organiseres rundt legene, og legene må gjøre legearbeid, og ikke for eksempel sekretærarbeid, noe som er van­lig med det nye talegjen­kjenningssystemet som kommer. Bare som et eksempel.

Tilfeldig? Tja?

Spekter går også ut i media med vårt første krav, samtidig med at en felles gruppe arbeider med å komme frem til en felles forståelse av kravet, og hvor arbeidet ikke var avsluttet. Dette er imot alle uskrevne regler i forhandlingsarbeid.

Tilfeldig?
Tja, eller egentlig Nei.

Så lenge eier av sykehusene ser seg tjent med å ha en organisasjon som Spekter som sin arbeidsgiverorganisasjon, så vil ikke slike eksempler være tilfeldigheter. Så lenge leger, og i denne sammenheng Overleger ser seg tjent med å hele tiden jobbe mer for arbeidsgiver uten at arbeidsgiver kan sies å opptre anstendig, ja da kommer vi ikke ­lenger. Så lenge Spekter kan sentralstyre lokale forhandlinger, slik at det regnes som usolidarisk å gi mer enn en minstesats fastsatt av dem selv, da er modellen vår ubrukelig. Da er vi heller tjent med å ta en pils til, på bryggekanten, og la sykehusene seile sin egen vei, på vei mot kaos og systemkrise, uten legitimitet i befolkningen og med fremvekst av et privat helsemarked. Da vil våre forhand­lingskort styrkes, men spørsmål er om vi vil tilbake til Spektersykehusene, eller om vi kommer til å trives i det private, hvor vår kompetanse blir satt pris på.

Solen er gått ned, men det er varslet fint vær i morgen også. Det ser ut til å bli en fin sommer, i hvertfall. God sommer til dere alle.