HELSETILSYNET – TIL GLEDE OG BESVÆR

Det er jo da et paradoks at misnøyen stadig er like stor og at antall klager og feil fortsatt er høyt. Dette handler ikke bare om penger, men også om organisering, kultur og holdninger.

Helsetilsynet skal være et sted hvor både pasienter, pårørende og helsepersonell kan søke råd og veiledning og få prøvet sine klager. Vi opererer i grenselandet mellom medisin og juss, og våre medarbeidere besitter en unik kompetanse i problemstillinger av stor betydning både for enkeltmennesket og for samfunnet.

Ikke lett å være pasient

Dagens helsetjeneste er et kompleks av organisasjonsmodeller og så ­komplisert at både pasienter og helsepersonell har problemer med å skaffe seg en oppdatert oversikt. Helsetjen­esten er delt både horisontalt og ­vertikalt, og bedømt etter klager til Helsetilsynet, er det vanskelig å si hvilke grenser som er vanskeligst å krysse. Vi har primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste og vi har superspesialiserte tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten. Vi har private tilbud både med og uten avtale med det offentlige, og vi har et nærmest ubegrenset tilbud av utenlandske spesialsentra for de som føler at vårt nasjonale tilbud ikke strekker til. Internett har åpnet verden, og med det et assortert utvalg av tilbud som enkelte ­ganger kan være faglig bra, men som svært ofte er lite kvalitetssikret.

Er lovene til for pasienten?

Lover og regler er ikke laget for å gjøre livet vanskelig for pasientene, men tvert imot for å sikre at alle får den forsvarlige behandling og de rettig­heter som våre folkevalgte har bestemt.

Prioritering er som kjent å forsømme i etisk riktig rekkefølge. Alt for ofte har prioritering av enkeltpasienter og pasientgrupper skjedd etter ”decibel-metoden” – den som roper høyest får lettest hjelp. I tillegg har de forskjellige sykdommer og de forskjellige medisinske spesialiteter sitt eget ­hierarki. Det er alltid noe fasciner­ende med ”blålys-sykdommer” og fancy apparatur. Og på tross av mange pene ord, mange milliarder kroner bevilget av Stortinget og en stor ­politisk vilje, er fortsatt psykiatri, ­spiseforstyrrelser, behandling av ­kroniske smertetilstander og optimal oppfølging av eldres sykdommer lavt prioritert.

Tilsynssaker behandlet av Helsetilsynet

Tilsynssaker er saker Helsetilsynet i fylket behandler på grunnlag av klager fra pasienter og pårørende eller andre kilder, og som omhandler mulig svikt i tjenestene. I 2008 varierte antall nye saker per 100 000 innbyggere fra 30 i Rogaland og 32 i Oslo og Akershus, til 85 i Troms. For landet som helhet var det 2166 nye tilsynssaker i 2008. Det tilsvarer 46 per 100 000 innbygg­ere og er nesten uendret fra 2007. Sakene er sammensatte og som oftest med flere vurderingsgrunnlag som forsvarlighet og journalføring. Saker mot leger på grunn av rusmisbruk, sykdom, ”grenseoverskridende atferd” og egnethet er ikke mange, men ofte alvorlige og med store konsekvenser for det enkelte helsepersonell. De alvorligste sakene, dvs. saker hvor ­Helsetilsynet i fylket videresender til Statens helsetilsyn fordi det kan være grunnlag for en såkalt administrativ reaksjon, var siste år 224 – eller en svak nedgang fra året før. Til sammen 77 leger fikk en reaksjon fra Helsetilsynet, enten advarsel (47), tap av rekvireringsrett for A- og B-preparater (8) eller tap av autorisasjon (20). Eget rusmiddelmisbruk er den klart hyppigste enkeltårsak til at helsepersonell mister sin autorisasjon – faglige feil som eneste årsak skjer bare unntaksvis. (Kilde: Statens helsetilsyn, Tilsynsmelding 2008)

Melding om betydelig personskade

Spesialisthelsetjenesten, privat og offentlig, har en lovpålagt, skriftlig meldeplikt til Helsetilsynet i fylket om uønskede hendelser som førte til – eller kunne ha ført til – betydelig personskade. Det samme gjelder hvis én pasient skader en annen.

I 2007 ble det registrert 2039 meldinger for hele landet, mot 1854 i 2006. Over en tredjedel av disse meldingene (38%) gjelder betydelig personskade, mens halvparten av meldingene (49%) gjelder forhold som kunne ha ført til betydelig personskader. Det ble registrert 271 meldinger om unaturlig dødsfall (13% av meldingene). 21% av meldingene hadde feil ved bruk av legemidler som årsaksforhold. 6% omhandlet hendelser knyttet til fødsler – og av disse gjaldt ca 2/3 hendelser den fødende kvinne, mens ca 1/3 omhandlet barnet. Det er registrert 18 tilfeller av unaturlig dødsfall der barnet døde under fødsel. 14% av meldingene som ble registrert dette året, omhandlet hendelser fra psykisk helsevern. Det ble registrert 102 meldinger om selvmord, 51 meldinger om selvmordsforsøk og 30 meldinger om selvskading. De fleste av disse hend­elsene gjaldt pasienter som var innlagt i psykiatriske avdelinger, eller pasienter under psykiatrisk behandling i somat­iske avdelinger. (Kilde: Statens helsetilsyn, Tilsynsmelding 2008) Meldinger om uønskede hendelser skal inneholde institusjonens vurder­ing av hva som var årsak til hendelsen, samt hvilke tiltak som er iverksatt for å forhindre at tilsvarende skjer igjen. Det er helsevesenet og det enkelte helsepersonell som er ansvarlig for at virksomheten er forsvarlig til enhver tid. Det er også helsetjenesten selv som må rette opp forhold som kan svekke pasientsikkerheten, sørge for at uønskede hendelser i neste omgang bidrar til en kvalitetsforbedring og på den måten vise at man er en lærende organisasjon opptatt av kvalitet og ­pasientsikkerhet. Bare unntaksvis resulterer meldinger om oppståtte feil i en ”tilsynssak” mot helsepersonell, og som regel vil dette gjelde en type alvorlige saker som uansett blir meldt Helsetilsynet på annen måte i tillegg.

Åpenhet og ansvar

Helsetilsynet og det utøvende helsevesen har én felles interesse: Å sikre et faglig godt og trygt tilbud til pasient­ene. Dette skjer ikke gjennom en økende jussifisering av medisinen og heller ikke ved defensiv medisin med et overforbruk av prøver og undersøk­elser i den hensikt å sikre seg selv mot klager i ettertid. Helsetilsynet tror på åpenhet. Vi tror på mindre bitterhet og aggresjon fra pasienter og pårør­ende når feil innrømmes, fakta legges åpent frem og noen tar ansvar. ­Arbeider du som lege, er det nesten uunngåelig gjennom år å ikke gjøre feil. Vi ser at den vanligste årsak til uønskede hendelser er at det mangler gode, innøvde rutiner og at det alt for ofte forekommer dårlig organisering og uklare ansvarslinjer. Individfeil kan enkelte ganger skyldes sviktende ­kompetanse, men er så godt som alltid ufrivillig.

Det er et lederansvar å sørge for at meldesystemet fungerer. Det er et felles ansvar å innrømme feil og å bidra til at dette i neste omgang kommer våre pasienter – dvs. oss alle – til gode.