Juksemaker-pipelort, eller den store politiske bløffen om sykehusøkonomi

Sykehus i Norge har alltid gått med underskudd, enten syke­husene har vært eid av private, fylkeskommuner eller nå av staten.

Uansett hvor mye bevilgningene økes ett år, så er det allikevel underskudd året etter.

Vi er det landet i verden som bruker mest på helsevesen, sier politikerne, uansett partifarge, men de underslår at de samtidig hele tiden pålegger nye oppgaver som stjeler av veksten.

Jeg skrev artikkelen 85 milliarder i Overlegen 3-2008. Jeg prøvde også å få Aftenposten til å skrive om temaet, men ble avfeid med at artikkelen inneholdt feil, og dessuten var problemstillingen uinteressant. Hvilke feil ble ikke påpekt. Det er imidlertid slik at denne problemstillingen er meget viktig for våre medlemmer, da de daglig møter krav om innstramninger, nedskjæringer og forverrede arbeidsforhold, samtidig som de får høre at det aldri har vært bevilget så mye til helsevesenet.

Overlegeforeningen har derfor i samarbeid med Sentralstyret engasjert det uavhengige konsulentfirmaet ECON Pöyry til å analysere statsbudsjettets helsekapittel fra 2002-2009. Resultatet fremlegges i begynnelsen av juni, og viser et helt annet bilde.

• Pensjonsutgiftene har steget med nær 5,6 mrd kr, og sykehusene har brukt nær 45 mrd kr på pensjon i denne perioden
• Pris- og lønnsvekst har kostet 12,4 mrd, og lønnsveksten i sykehusene har vært sammenlignbare med resten av samfunnet. Statistisk ­Sentralbyrås tall viser betydelig mindrelønnsutvikling for legene, mens Spekters tall viser litt høyere lønnsutvikling for legene enn for de andre i sykehusene. Vi vet at Spekter opererer med forskjellige tall i egne rapporter (NAVO Orienterer) enn det de har gjort i de offisielle statistikkene som gir grunnlag for å si at legene har høyere lønnsvekst enn andre
• Nye oppgaver som kostbare medikamenter, opptreningsinstitusjoner, rusbehandling og pasienttransport og pasientskadeerstatning krever 7,7 mrd kr

Konklusjon:

Den reelle ressursveksten fra 2002-2008 har vært 3,5-5,5 mrd kr i denne perioden. Selv om psykisk helsevern er en integrert del avspesialisthelsetjen­esten, så har det i denne perioden vært gjennomført en opptrappingsplan for psykiatri, og det er tilført ca 2,1 mrd kr, som er inkludert i tallene over. Det betyr at vi sitter igjen med fra 1,4-3,4 mrd kr til ”vekst av utgangsaktiviteten i 2002”. Dette gir et helt annet bilde enn når vi får høre at veksten har vært 53 mrd frem til 2009.

Stortinget bestemmer selv hvor mye de vil bevilge til helsetjenester for befolkningen. De kan imidlertid ikke bruke de samme pengene flere ganger, både til å finansiere gammel aktivitet, ny aktivitet og til nye oppgaver. Statsråd Brustad sa at det var udemokratisk å bruke mer enn det Stortinget bevilger. Jeg sier at det er udemokratisk å bevilge mindre enn de pålagte oppgavene koster.

Rapporten og andre relevante lenker finner du på Ofs nettsider.