Overtidsarbeid

Bestemmelser om overtidsarbeid finner vi i arbeidsmiljøloven § 10-6, og i A2 § 3.6.1 for helsefore­takene (Spekter 10) og Lovisenberg (Spekter 4). I Virke (tidligere HSH) er det bestemmelser om overtidsarbeid i Sentral særavtale, § 3.6.1.

For leger er viktig å skille mellom avtalt utvidet arbeidstid (UTA) overtid Mens UTA inngår i tjenesteplan og dermed som grunnlag for pensjon, sykelønn, permisjon mv, ligger over­tiden utenfor tjenesteplan. Overtids­arbeid for leger vil være uforutsette vakter, tilfeldig overtid og utrykning på vakt. Når beregning av overtids­timer inntrer, vil kunne variere fra lege til lege avhengig av antall timer avtalt i tjenesteplan.

Overtid anvendes i overensstemmelse med arbeidsmiljøloven

Det fremgår av overenskomstbestemmelsene nevnt over at overtidsarbeid anvendes i overensstemmelse med arbeidsmiljøloven. Dette innebærer at det er begrensninger i omfanget av overtidsarbeid som er snevrere enn vernebestemmelsene som er avtalt i A2 § 3.5.3. For leger med lange ­tjenesteplaner kan det derfor gi ­reduserte muligheter for arbeidsgiver til å pålegge overtid.

Det er en forutsetning for bruk av overtidsarbeid at det foreligger et ­særlig og tidsavgrenset behov. Ufor­utsette hendinger og forfall blant arbeidstak­erne på grunn av sykdom vil være ­eksempler på situasjoner hvor overtid kan benyttes. Overtid kan ikke etableres som en fast ordning. Dersom sykefravær og andre former for vanlig forfall blant arbeidstakerne medfører at arbeidsgiver over tid må pålegge overtid, vil betingelsene for å pålegge overtid ikke være til stede. Planlegging for bruk av overtidsarbeid, for eksempel ved ledighold av stillinger, vil være i strid med arbeidsmiljøloven.

Hvor mange timer overtid har arbeidsgiver adgang til å pålegge?

Arbeidsmiljøloven har to regelsett som angir hvor mange timer arbeids­giver har anledning til å pålegge ved overtidsarbeid. Disse reglene gjelder også for sykehusene.

Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 kan overtidsarbeid isolert sett ikke overstige 10 timer pr 7 dager, ikke mer enn 25 timer pr 4 uker, og ikke mer enn 200 timer pr 52 uker. Disse reglene kalles ofte for 10, 25 og 200 timers reglene. I disse timene skal alt overtidsarbeid telles, det vil si både ordinært overtidsarbeid, utrykning på vakt og uforutsette vakter. En 19 timers uforutsett vakt overstiger 10 timers regelen.

Arbeidsmiljøloven § 10-6 setter ­vid­ere begrensninger på samlet ­arbeids- tid til 13 timer pr 24 timer og til 48 timer pr 7 dager. Bestemmelsene innebærer at dersom man for eksempel arbeider 8 timer dagtid før uforutsett vakt, kan arbeidsgiver bare pålegge 5 timer overtidsarbeid. Bestemmelsen innebærer videre at dersom man har en tjenesteplan på 46 timer i uken så kan arbeidsgiver bare pålegge 2 timer overtidsarbeid i snitt over en periode på 8 uker.

Den enkelte leges samtykkerett

Alt overtidsarbeid utover arbeidsmiljølovens bestemmelser krever samtykke av den enkelte lege. Når det gjelder uforutsette vakter skal den enkelte ikke kunne pålegges overtidsarbeid utover arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dette er vesentlig av hensyn til vern av den enkelte, noe som igjen er viktig av hensyn til pasientsikkerhet. Den enkelte må gis fri før og etter vakt dersom det er nødvendig for å overholde bestemmelsene.

Rett til fri uten trekk i lønn fra arbeid etter tjenesteplan ved overtidsarbeid

Arbeidstakere har både rett og plikt til å arbeide i henhold til den oppsatte tjen­- esteplanen. Korresponderende med dette er dessuten retten til å oppebære lønn i henhold til tjenesteplanen. Lønn etter tjenesteplan danner grunnlaget for pensjonsopptjening, utbetaling av sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, omsorgspenger, lønn under utdannings- permisjon (overlegepermisjon) mv.

I den grad det å arbeide en uforutsett vakt innebærer at arbeidstidsbegrensningene brytes hvis også ordinært ­arbeid utføres, plikter arbeidsgiver å frita legen for arbeidsplikt etter tjen­esteplan i det omfang som er nødvendig. Selv om legen fritas fra arbeidsplikt med denne begrunnelse, har legene etter Legeforeningens oppfatning rett til å beholde lønn etter tjenesteplan. Overtidsbestemmelsene må overholdes, ikke bare i forhold til den enkelte arbeidstaker og arbeidsmiljøet, men også av hensyn til pasientsikkerheten. At en lege som blir pålagt en uforutsett vakt må hvile for å overholde arbeidstidsbestemmelsene i lov og avtale som følge av denne vakten, skal etter Legeforening­ens mening ikke defineres som mangl­ende oppfyllelse av arbeidsplikten! Det fremgår for øvrig av arbeidsmiljøloven § 14-15 nr 2, at trekk i lønn bare kan gjøres i særskilte tilfeller. Trekk i lønn begrunnet i at legen er fritatt fra arbeidsplikt for å overholde arbeidstidsbegrensningene, er ikke slike ­særskilte tilfeller.

Fritak for overtidsarbeid

I henhold til arbeidsmiljøloven § 10-6 (10) har en arbeidstaker rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver plikter også ellers å frita arbeidstaker som ber om det, når arbeidet uten skade kan ut­settes eller utføres av andre.

Fra lovforarbeidene fremgår det at helsemessige grunner i prinsippet vil være en absolutt fritakelsesgrunn. Det stilles i utgangspunktet ikke noe krav om legeattest, men i tvilstilfelle vil det være praktisk om arbeidstakeren forelegger spørsmålet for sin lege. Dersom det er tale om fullstendig fritakelse for overtidsarbeid over lengre tid, må arbeidsgiveren kunne kreve legeer­klæring fremlagt.

Som sosiale fritaksgrunner kan ­regnes hensynet til pass av mindre barn, deltakelse i større familiebegiv­enheter mv. Det forutsettes for øvrig at arbeidsgiver konfererer med de tillitsvalgte dersom det er tvil om et arbeid kan utsettes eller utføres av andre. •