LANDSSTYRESAK:

Legers reservasjonsrett

Er reservasjonsrett bare noe vi forbinder med noen gamle mørkemenn fra «dalstroka innafor», som ikke bare er imot abort, men også mot å skrive ut prevensjonsmidler, og som ikke vil henvise lesbiske til prøverørsbehandling? Eller er dette noe langt mer viktig som kan berøre integriteten og autonomien til hver enkelt av oss? For meg som gastrokirurg er diskusjonen om aktiv dødshjelp den største triggeren for engasjement på feltet, og hvor jeg frykter at ­dersom Legeforeningen ikke hele tiden i alle aspekter verner retten til å ivareta vår egen etiske integritet, så vil det være umulig å sette ned foten akkurat for aktiv dødshjelp.

Av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen

Denne debatten har en tendens til kun å dreie seg om fastlegenes eventuelle mulighet til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort ved gynekologiske avdelinger. Gynekolog­ene har en lovfestet rett til å reservere seg mot å delta ved abort. Men denne debatten burde dreie seg om så mye mer av de utfordringene vi kommer til å stå ovenfor i årene som kommer, og som ikke får dette underliggende ­snevet av kvinnediskriminering.

Sentralstyret nedsatte våren 2012 en arbeidsgruppe som ble bedt om å behandle hvordan legers personlige overbevisningsgrunner skal håndteres innenfor helsetjenesten, og prinsipi­elle etiske spørsmål rundt dette. Fristen ble satt til 1.februar 2013, og etter høring i organisasjonen tas det sikte på bred debatt på Landsstyremøtet i juni i år.

Organiseringen av helsetjenesten:

Er det gitt at allmenhelsetjenesten i all fremtid kommer til å være organisert som en offentlig organisert helsetjeneste, og hvor den enkelte fastlege må gjøre alt som tilligger en slik organisering? Uroen i 2012 omkring fastlegeforskriften viste jo at kollegaene var parate til å forlate denne offentlige tilknytningen og hvem skal da pålegge disse evt frittstående allmenlegene å ha pasienter i praksisen som utfordrer deres etiske integritet? Dersom Høyre og Fremskittspartiet vinner valget til høsten vil vi nok se en fremvekst av langt flere private sykehus. Disse vil temmelig sikkert ikke være underlagt dagens sterke sentralstyring som de offentlige sykehusene er. Reserva­sjonsrett må altså diskuteres uavhengig av at vi i dag har en total offentlig organisering av helsetjenesten.

Nye områder som rituell omskjæring av gutter og surrogati/ eggdonasjon:

Rituell omskjæring av gutter ble foreslått å skulle inngå innenfor den offent­lige helsetjenesten for å sikre at det er kompetent personell som utfører inngrepene, og at komplikasjonene kan ivaretas på en god måte. Men dette er et inngrep som medisinsk sett ikke er nødvendig, og ved kapasitetsmangel, hvordan skal det komme opp på prioriteringslisten? Kan dette sammenlignes med omskjæring av kvinner som jo er forbudt ved lov? Skal det være reservasjonsrett mot å delta i et slikt ikke ­medisinsk indisert inngrep? Eggdonasjon og surrogati skjer allerede i dag. Er det riktig å bruke fattige kvinner i India til å bære frem barn for vellykkede homofile menn i Norge? Mindre kontro­- versielt er etter hvert prøverørsbarn for lesbiske par, men hva med for enslige kvinner? Skal alt være en rettighet bare fordi det er teknisk og biologisk mulig?

Biomedisin:

Her skjer utviklingen svært raskt, slik at de fleste av oss ikke klarer å følge med på hva som er mulig utenfor våre egne små fagfelt. Legeforeningens rapport om biomedisin fra 2011 sier følgende : Leger vil kunne oppleve konflikter ved at de ønsker å bistå pasienter slik at de får behandling som ikke er tillatt etter norsk lov, på andre sider kan leger av dype overbevisningsgrunner ønske å reservere seg mot å bistå i behandling som er lovlig i Norge, men uforenlig med deres grunnleggende verdier. Et hovedprinsipp må være at en lege aldri må forsøke å hindre at en pasient får et helsetilbud som pasienten har lovbestemt rett til.

Aktiv dødshjelp

Fremskrittspartiet foreslo i valgkampen i 2009 at pasientene skulle få rett til å kreve aktiv dødshjelp. Dersom dette ­hadde fått flertall, ville hovedprinsippet Legeforeningen fastslo i avsnittet over pålagt oss å godta dette, enten aktivt eller passivt. I 2009 uttalte Legeforen­ingen heldigvis upåklagelig tydelig: Lege- f­oren­ingen er klart i mot aktiv dødshjelp. Pasienten skal være trygge på at legen kommer for å hjelpe, ikke for å ta liv.

Politisk system:

Vi lever i en politisk stabil del av verden, men vi skal ikke glemme at både i nazi- Tyskland og i Sovjetunionen ble den medisinske kompetansen misbrukt på makthaverenes premisser. Dette må vi ha en beredskap mot ved at den etiske refleksjonen alltid står høyt på den faglige arenaen, og ikke reduseres til å være for eller mot abort. Vi trenger en Legeforen­ing som også er aktiv pådriver for å verne legers reservasjonsrett slik at vår etiske og faglige integritet både som enkeltleger og som legestand ivaretas. •

Link til rapporten: www.overlegeforeningen.no
http://legeforeningen.no/emner/andre-emner/publikasjoner/rapporter/biomedisin-status-scenarioer-og-anbefalinger1