Lønnsom trivsel

Økt innsats for trivsel blant ansatte i norske sykehus vil kunne gi uant gevinst. Det er en sammenheng mellom trivsel og produktivitet. «Sosial kapital» er et nøkkelbegrep.

Av Overlegeforeningens leder Jon Helle

I  Skandinavia er det felles misnøye med vesentlige sider av sykehusdriften; Den ansatte som enkeltmenneske synes glemt. I kampen for budsjettkontroll under stramme rammer, og med en overdreven tro på top-down-styring, har det vært mye fokus på systemer og roller, mens betydningen av den enkeltes opplevelse og behov, personlige potensiale og å være en del av helheten har kommet i bakgrunnen. De ­ansatte er i for stor grad blitt rollefigurer og brikker i et mekanistisk spill for å nå målbare mål. I sykehusene våre, som kanskje er de mest humanistiske av alle humanistiske strukturer i vårt samfunn, er verdsettelsen av den enkelte ansatte for lite synlig. Det går ut over noe.

I begynnelsen av mai i år møttes ledelsen av de nordiske overlegeforeningene i vårt felles forum, Nordisk overlegeforum, «Nordöl». Fra styret i den danske overlegeforening hadde overlege Anna Birthe Bach et viktig innlegg om ­«sosial kapital» som bør interessere både ansatte og ledere i norske sykehus.

Et utgangspunkt i hennes foredrag var et sitat fra Niels Thyge Thygesen: «Vi er forbi det punkt, hvor prisen for den type av effektiviseringer bliver højere enn besparelsen». Det nyeste begrepet «sosial kapital» er noe annet enn «human kapital». Human kapital er kunnskaper og ferdigheter mv hos individet, mens sosial kapital skapes i de sosiale relasjoner i arbeidslivet mellom ansatte og ledere og mellom ansatte innbyrdes og ledere innbyrdes. Human kapital er nødvendig, men ikke tilstrekkelig; Den sosiale kapital må også forvaltes.

Sosial kapital er vanskeligere definerbart, men likevel noe som alle merker kvaliteten av: Det som gir et godt og effektivt arbeidsmiljø og dermed høyere kvalitet og produktivitet i virksomheten. For eksempel er det vist at en kan oppnå reduksjon av liggetid, bedre pasientopplevd kvalitet og ­bedring på kliniske indikatorer som smerte og mobilitet. I daglig drift på avdelingene er mange gjensidig avhengig av hverandre. Da må alle ha sin egen faglige identitet, være verdsatt og lyttet til, kjenne sine daglige oppgaver i et fellesskap. Og man må kjenne hva de andre står for og kunne stole på hverandre.

Gode og effektive samhandlingsmønstre utvikles over lang tid, og kan rives ned på kort tid ved dårlige omstillinger. Dette merker vi godt når andre vi har støttet oss til i hverdagens store og små gjøremål ikke lenger er der.

For å skape sosial kapital er det i følge Bach viktig med tillit, rettferdighet og samarbeidsevne;

  • Tillit må utvikles gjensidig Tillit gir et større ansvar til den enkelte.
  • Rettferdighet må oppleves, både fordelingsmessig, prosessuelt, interpersonlig og hva gjelder informasjon.
  • Samarbeid i et moderne samfunn handler også om å inngå i fellesskap med dem som er ulike oss selv.

På veien mot budsjettbalanse i sykehus-Norge har vi tapt livsviktig sosial kapital. Uansett regjering etter Stortings­valget: Etterslepet i trivsel og sosial kapital må tas igjen. •