Overlegepermisjon

Bakgrunnen for bestemmelsen er å muliggjøre en sammenhengende periode av noe varighet for fordypning, studieopphold, hospitering etc. for faglig oppdatering.

Vilkår for rett til overlegepermisjon

De eneste vilkårene for rett til over­legepermisjon er at man tilfredsstiller kravene til opptjeningstid og stilling/tittel. Det vil si at man må ha vært ansatt som overlege eller legespesialist, ved sykehuset eller ved «annet helseforetak eller ved sykehus med drifts­avtale med helseforetak», jfr. § 4.2 tredje ledd. Det kreves at man har vært ansatt 4 år og 8 måneder, jfr. § 4.2 første ledd om at man har rett til 4 måneders permisjon «pr 5 års periode».

Retten til 4 måneder permisjon utløses altså etter 4 år og 8 måneder.

Ansettelsestid som legespesialist/overlege ved annet helseforetak eller ved sykehus med driftsavtale med helse- foretak teller med ved beregningen. Dette innebærer for eksempel at ansettelsestid i et Virke-sykehus vil telle med som opptjeningstid i et helseforetak, men at ansettelsestid i privat praksis som ikke er sykehus ikke teller med.

Merk imidlertid at de tariffavtalte rettighetene til overlegepermisjon er minimumsbestemmelser. Arbeidsgiver har således mulighet til å legge vekt på relevant opptjeningstid utover det som står i tariffavtalene. Arbeidsgiver har også anledning til å gi lengre permisjon enn det som følger av de tariffavtalte bestemmelsene.

Legeforeningen og Spekter er enige om at leger i spesialisering som er konstituert overlege opparbeider seg rettigheter til overlegepermisjon på lik linje som øvrige overleger. Leger i spesialisering som konstitueres har ikke krav på fordypningstid i den ­perioden de er konstituerte.

Opptjening av rett til overlegepermisjon for leger i deltid, sykemelding, lovfestede permisjoner, mv.

Hverken bestemmelsen, eller prakti­seringen av den, åpner for noen form for forholdsmessig beregning av opptjeningstiden knyttet til stillingsandel. Det er altså ikke anledning til å «forkorte» opptjeningstid på bakgrunn av at legen har hatt en deltidsstilling, vært sykemeldt helt eller delvis, eller lign­ende.

Permisjonen tas ut i den stillings­prosent legen går i på uttakstidspunktet. Leger i deltidsstilling og leger som delvis er sykemeldt eller lignende tar full permisjon i 4 måneder fra sin stilling. Man kan si at legen, dersom vedkommende arbeider i for eksempel en 50 % stilling eller er 50 % sykemeldt, gis full permisjon fra sin stillingsprosent på daværende tidspunkt: Altså 100 % permisjon fra sin 50 % stilling.

På samme måte inngår tid til lov­festede permisjoner (svangerskaps­permisjon, permisjon for avtjening av verneplikt, etc.) i det opparbeidede grunnlag for utdanningspermisjonen. Tid i ulønnet permisjon inngår som utgangspunkt ikke i opptjeningstiden, med mindre man i perioden arbeider som spesialist/overlege ved annet helseforetak/sykehus med driftsavtale. Retten til overlegepermisjon er begrunnet i behovet for en sammenhengende periode dedikert til faglig opp­datering. Dette behovet har man i like stor grad uansett om man har vært deltidsansatt, sykemeldt, i permisjon eller lignende.

Kortvarige kurs, kongresser, mv. skal ikke gå til fradrag i retten til utdanningspermisjon.

Tidspunkt for uttak av overlegepermisjon

Som nevnt ovenfor har legen krav på overlegepermisjon i 4 måneder pr. 5 års periode. Sykehuset skal dermed innvilge permisjon senest etter 4 år og 8 måneder. Dette er også i samsvar med etablert praksis.

Det påligger sykehuset og den enkelte lege å vurdere når permisjonen mest hensiktsmessig kan avvikles både ­under hensyn til sykehusets behov og den enkelte leges behov. Det er viktig å holde fast ved utgangspunktet om at rettigheten til overlegepermisjon ut­løses etter 4 år og 8 måneder. Samtidig er det klart at partene må finne pragmatiske løsninger med hensyn til det eksakte tidspunktet for avvikling. Det må likevel understrekes at det er et ledelsesansvar å sørge for at permi­sjonsrettigheten tas ut, og at ledelsen må ta hensyn til rett til overlegepermisjon ved planlegging av driften av virksomheten. I særavtalen til Virke § 4.2 annet ledd og i Spekter område 4 ­(Lovisenberg diakonale sykehus) er det presisert at tidspunktet for permisjonen fastsettes av arbeidsgiver.

Dersom det går en 5-årsperiode uten at utdanningspermisjonen er avviklet skal de 4 månedene kunne avvikles uten at det går til fratrekk for neste periodes utdanningspermisjon, dersom arbeidsgiver er årsak til utsettelsen.

Dersom legen av hensyn til sykehusets/avdelingens behov blir anmodet om å utsette permisjonen utover 5-årsperioden, skal det inngås avtale om endelig tidspunkt for uttak av ­permisjon. Opptjeningstid for neste permisjon skal da avkortes forholdsmessig.

Lønn i permisjonsperioden

I Spekter område 10 (helseforetak) er det definert at det skal utbetales basislønn, individuelle tillegg og vaktlønn, jfr. A2 § 4.2. De fleste B-deler inneholder imidlertid en formulering om at arbeidsgiver dekker lønn etter oppsatt tjenesteplan, slik at også UTA dekkes. Ved enkelte helseforetak har man i stedet utbetalt et fast beløp for dekning av kostnader eller lignende.

I henhold til særavtalen i Virke og i Spekter område 4 (Lovisenberg diakonale sykehus) har man krav på full lønn inkludert tillegg etter oppsatt tjenesteplan, med mindre annet avtales.

Lønn fra annen arbeidsgiver i ­permisjonsperioden vil gå til fradrag.

Kan permisjonen tas ut pro rata/forholdsmessig i forhold til opptjeningstid?

Legeforeningen er kjent med at enkelte leger og sykehus ønsker å gjennomføre permisjonen på annen måte enn ved 4 måneder sammenhengende permisjon. Tariffavtalene gir ingen anvisning på å ta ut permisjonen pro rata/forholdsmessig i forhold til avviklet opptjeningstid, for eksempel 4 uker hvert år. Legeforeningen kan derfor ikke med noen rett kreve en slik ordning. Derimot vil ikke Legeforeningen motsette seg at det inngås lokale avtaler om pro rata avvikling dersom partene lokalt er enige om dette.

Det bemerkes imidlertid at arbeidsgiver ikke ensidig kan kreve at overlegepermisjonen avvikles forholdsmessig i forhold til avviklet opptjeningstid: Legen har rett til å ta 4 måneder ­sammenhengende permisjon.

Krav til innholdet i utdanningspermisjonen?

Bestemmelsene om rett til overlegepermisjon forutsetter at det skal fremlegges et utdanningsprogram. Bestemmelsene angir imidlertid ikke nærmere hvordan programmet skal utformes eller hvor detaljert dette skal være. Dette vil bero på praksis ved den ­enkelte virksomhet/avdeling.

Sykdom i permisjonsperioden

Et spørsmål er om sykmelding i permisjonstiden skal medføre forlengelse av utdanningspermisjonen.

I utgangspunktet stilles man i permisjonstiden som om man var i vanlig jobb; dvs. at man er sykemeldt fra de oppgaver man har i sykemeldings­perioden. Under utdanningspermisjon vil legen være sykmeldt fra den faglige fordypningen. Det er dermed ikke gitt at man har krav på forlenget utdanningspermisjon.

I praksis blir dette løst i det enkelte tilfellet basert på sykemeldingens ­omfang i relasjon til formålet med utdanningspermisjonen. Legeforen­ingen anbefaler at legen undersøker praksis på det aktuelle helseforetaket/sykehuset (via tillitsvalgt). Dersom sykmeldingen er langvarig kan det argumenteres med at formålet med utdanningspermisjonen ikke oppnås, og eventuelt med at det utdanningsprogrammet som er lagt opp ikke kan fullføres grunnet sykmeldingen. •