Silkeramp?

OVERLEGEN er innvilget et intervju med vår fortsatt relativt nye helse-minister. Arbeiderpartiets verdens-vante overklassegutt har feid som en virvelvind rundt om i landets helseinstitusjoner. Han gjør det -riktige, sier det riktige, fremstår kunnskapsrik, velorientert og sympatisk. Er det et desperat grep fra Stoltenberg pga fallende tall på meningsmålingene, eller er dette ledd i en statsministerskole, hvor svenne-prøven blir å lede Norges vanskeligste departement. Ingen blir populær av å være helseminister.

Intervjuet av Arne Laudal Refsum

Intervju med helseminister Jonas Gahr Støre

Støre har lagt frem forslag til endringer av pasient- og bruker­rettighetsloven, slik at alle som har behov for behandling i sykehusene også skal få rett til behandling. Dette er en endring som gir de nærmere 40% av pasientene som i dag bare får vurderingen «behov for» økte rettigheter. Vi spør Støre om det å prioritere alle er det samme som å prioritere ingen?

Dagens praktisering er en rettsikkerhetsutfordring svarer Støre, fordi det ble gjort så ulikt mange steder. Legene som vurderer henvisningene må vurdere mellom 3 grupper, de uten behov, de med behov og de som tilfredsstiller kravene til «rett til» behandling. Den første gruppen blir jo silt ut av fast­legene, mens «behov for» gruppen som oftest havnet bakerst i køen, og de ble flyttet stadig bakover fordi «rett til» gruppen ble prioritert.

Lovendringen vil føre til at vurder­ingen av henvisningen skal gjøres innen 10 dager, mot dagens krav på 30 dager. Det klarer de fleste sykehus allerede.

Men vil ikke dette nye kravet om at alle skal ha «rett til» behandling kombinert med RHF-krav om at ingen skal vente mer enn 1 år gi kapasitetsproblemer? Støre har ikke vært diplomat for ingenting. Han svarer: La oss begynne i en annen ende. Det var kun de ressurs­sterke som klarte å holde seg oppdatert på sin ventelistestatus og som benyttet rettigheten om at de kunne velge behandling hos andre, evt private ved fristens utløp. Med det nye forslaget er det sykehuset som får ansvar for å informere om denne rettigheten via Helfo før fristen for behandling går ut. Det blir et enklere system å administrere, men jeg vil påse at loven blir innført på en nennsom måte, slik at prioriteringsveiledere og RHF-krav kan bli justert. Det har kommet mange tilbakemeldinger om dette.

Støre går videre i resonnementet. Lovgiver skal være en lærende og lyttende instans, og høre på alle innspill som kommer i en høringsprosess. Men jeg er i mot innføring av havarikommisjon i helsevesenet. Hele begrepet havari gir feil signaler, og hvordan oppfattes et sånt begrep? Dette er en ­sektor der tusenvis av ansatte står på, og som gjør det beste den kan, og så vet vi at det kan skje feil, selv alvorlige feil. Men jeg blir betenkt når jeg hører at noen leger stiller med advokat når Helse- tilsynets utrykningsgruppe kommer. Dette viser tegn til en usikkerhets­kultur, og jeg frykter at vi kommer i en situasjon hvor helsepersonell vil sikre seg før de tar vanskelige «oppdrag». Derfor bør vi grundig vurdere hvordan vi som samfunn forholder seg til slike situasjoner, derfor har jeg ønsket en grundig utredning.

For sikkerhets skyld medisin?

Ja nettopp, for sikkerhetsskyld medisin. Vi må ha et helsevesen hvor personellet kan stille opp for dårlige pasienter, og ha fullt trykk på å redde denne pasienten.

Jeg er i ferd med å nedsette et utvalg som skal utarbeide en NOU om straff og ansvarsforhold i helsevesenet. Utgangspunktet er at dere skal ha mer senkede skuldre. Pårørende skal få høringsrett i slike saker, men ikke partsrettigheter.

Refsum: Da er det viktig at du ser til ordningene i Sverige og Danmark. I Sverige har det å gi pårørende partsrettigheter gitt en saksbehandlingstid på 5-6 år.

Men la oss snakke om aktiviteten i sykehusene. Er dere ærlige i alle de kravene dere stiller til aktivitet i sykehusene? Går alle kravene i hop i forhold til det dere bevilger? Det er en økende befolkning, en økende eldre gruppe, ventelistene skal bli kortere og i tillegg skal tiden pasientene står på ventelisten bli kortere. Statsbud­sjettene bærer nærmest preg av valgkamp.

Vi må være lærende og lyttende, og høre på tilbakemeldinger om kritiske forhold

Jonas Gahr Støre

Støre: Det er et mål og et ønske om at det skal gå i hop. De siste 10 årene har sykehusene vært kjørt meget stramt, men de siste årene er det løftet inn mer enn 12 mrd kr, aktivitetsveksten er finansiert. Det er imidlertid en krevende demografisk utvikling for sykehusene. Jeg kan love at i stats­budsjettet for 2014 tar høyde for dette. Dessuten mener jeg at statsbudsjettet ikke bærer preg av valgkamp, men det skal til enhver tid reflektere reelle prioriteringer.

Men summen av alle de målene vi stiller opp må henge sammen. Når vi stiller opp et mål i kreftbehandlingen på behandling innen 20 dager så er det et trykk i riktig retning. Når vi legger føringer på spørsmål omkring vente­listene og ventetidene, er dette en kombinasjon av forventninger, krav og dynamikk mot et mål. Mål som vi kan strekke oss mot. I sum må disse målene henge sammen, og jeg ser og hører at det på noen felter kan bli for mye. Derfor bør vi være lærende og rydde og forenkle der vi kan. Men samfunnet må ha krav og forventninger på bruken av en så stor del av fellesskapets ressurser.

Refsum: Jeg lar dette bli hengende litt i luften. Innrømmet helseministeren det Legeforeningen lenge har hevdet, at det bevilges for lite? Han fortsetter imidlertid uten at jeg får tid til å konfrontere ham med et kontrollspørsmål. Medarbeideren fra departementet har allerede antydet at vår tilmålte tid er over.

Støre: Som Helseminister vil jeg kjempe for at vi får gode ressurser, også til sykehusene. Også jeg skal være med på å ta et helhetlig ansvar sammen med kolleger i regjeringen. Men jeg er overbevist om at vi vil måtte øke bevilgningene fremover. Desto viktigere hvordan vi da anvender dem. Til det beste for pasienten. Vi må være lær­ende og lyttende, og høre på tilbakemeldinger om kritiske forhold. Jeg har derfor også hatt møte med Helsetjenesteaksjonen og hører på hva de har å si.

Refsum: Men du kommer med forslag om økt åpningstid. Legene arbeider allerede mer enn en dag ekstra pr uke, eller nær 44 timer pr uke. Skal du bare flytte aktivitet fra dag til kveld, eller skal du be legene jobbe enda mer? Støre: Det er investert store summer i bygg, utstyr og materiell, men, og det er dyrt å la dette stå ubrukt store deler av døgnet, vi bruker ikke sykehusene hensiktsmessig. Vi må få til en bedre bruk av sykehusdøgnet. Men dette skal først utredes i departementet og der­etter kommer vi til å forhøre oss med partene, også Legeforeningen. Jeg sier ikke at den enkelte skal arbeide mer, men sammen må vi vurdere om det kan arbeides annerledes. Her vil det eksempelvis kunne være snakk om pilotprosjekter Refsum: Spekter har regnet ut at sykehusene taper mer enn 1,5 mrd kr pr år på alle de pasientene som ikke møter til time eller behandling. Er det aktuelt å øke egenandelen for disse? Støre: Det er et paradoks at antallet av de som ikke møter er omtrent det samme som de som venter. Men et gratis helsevesen er en unikt bra ­modell, og vi må legge forholdene til rette, f.eks. med SMS-varsling. Men borgerne må også ta ansvar. Eventuelle tiltak må vi i så fall nøye konsekvens­utrede.

Under det siste spørsmålet har nok en medarbeider stille kommet inn i rommet, og hvisker at mange står utenfor og venter på å komme inn. Det er imidlertid noen detaljer som må avklares. Effektivt er «Overlegen» spilt av banen. Mens vi pakker sammen penn og notatblokk blir detaljene diskret ordnet, slik at vi får tatt et bilde av ministeren, dog mens han mumler noe om at det finnes sikkert 1000 bilder av ham fra før. Han har vært fokusert under vårt besøk, men nå er tydeligvis tankene omstilt til å løse neste oppgave. •