Er «Uro i sykehusene» et relevant tema?

Tillitsvalgte i alle foretak fikk 3 spørsmål og 64 responderte. Inntrykket som har rådet de siste årene har vært at ansatte og ledelse har hatt «kryssende interesser» langt utover det tradisjonelle som dreier seg om lønns- og avtaleverk. Store og små omorganiseringer og et sterkt budsjettfokus har skapt mange konfrontasjoner og offentlig debatt – en debatt som i seg selv har testet ut grensene for ytringsfrihet for ansatte og lojalitetskrav fra ledelsens side.

Det har vært mange sterke ytringer og det hele karakteriseres som «kulturkollisjon» mellom profesjonell ledelse og fagfolk, noe som finnes igjen også innen andre deler av offentlig sektor – viser det seg. Vi har saktens dekket dette i diverse sammenhenger tidligere, men i dette nummeret har vi hatt som ambisjon å belyse temaet «fra større høyde», blant annet ved å se til våre naboland og med et vitnesbyrd fra en annen sektor – forsvaret.

Da var det viktig å forsikre seg om at uroen ikke bare levde i redaksjonen ved å stille noen få kontrollspørsmål til medlemmene ved de tillitsvalgte.

Vi stilte et åpent spørsmål om «uro de siste 6 mnd i ditt foretak», men presiserte hva vi mente med uro – misnøye med ledelse og drift. Blant respondentene bekreftet 58% at det er uro og at denne ikke hadde lagt seg. Kun 20% rapporterte om rolige forhold og 22% sa det hadde vært urolig, – men var roligere nå. Grafen gir litt mer informasjon om fordelingen ­regionene imellom, men fordelingen for «Totalen» holder seg i alle.

Diagrammet til spørsmål 3 viser klart at den hyppigste årsaken var «omorganisering», etterfulgt av «inn­føring av nye merkantile løsninger og mindre tid til pasienter».

Flere artikler viser at «faget settes helt på siden» er et sentralt ankepunkt som gir følelse av skinndemokrati. Det skaper ikke godt samarbeidsklima.

Denne beskjedne enquete er ikke ment å være mer enn en stemnings­- føler – vi må vel (dessverre) kunne si at temaet ikke er irrelevant.