Landsstyremøtet 2014

Landsstyret er Legeforeningens øverste organ, generalforsamling om man vil. I år var 142 delegater med stemmerett og nær 300 deltagere totalt samlet på Soria Moria i Oslo.

Reservasjonssaken:

Det er nok den opphetede reservasjonssaken som nok en gang har mobilisert en rekke deltagere til å komme. På landsstyremøtet i fjor i Alta gjorde foreningen et vedtak om dette som forkortet lyder:

Legeforeningen mener at alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltagelse i henvisning og behandling. Legers reservasjonsmulighet skal ikke være til hinder for befolkningens lovbestemte rettigheter…..

Den nye regjeringen brukte denne uttalelsen som et grunnlag for avtale med Kr.F, og debatten har som kjent utelukkende dreiet seg om abortspørsmålet. Mange medlemmer og underforeninger har følt behov for at saken skulle taes opp på nytt etter en voldsom offentlig debatt. Før landsmøtet hadde imidlertid helseministeren endret standpunkt, og han har foreslått å fjerne henvisningsplikten. Dermed har ingen fastleger behov for å reservere seg, og sykehusleger har jo allerede en lovbestemt rett til å reservere seg mot selve inngrepet.

Til tross for denne «elegante» løsningen av den gordiske knute, brukte man mange, mange timer på å diskutere denne saken… Sentralstyret fikk støtte for sitt arbeid, og fjorårets vedtak ble uttrykkelig opprettholdt som prinsipp og en resolusjon som avviste all mulig reservasjonsmulighet for lovpålagte oppgaver ble avvist.

Jeg tror personlig at fjorårets vedtak vil bli stående som Altavedtaket.

Alle foto: Thomas Barstad Eckhoff

Ny spesialitetsstruktur og videreutdanningsinnhold

Helsedepartementet har gitt Helse­direktoratet i oppdrag å se på videreutdanningsløpet og spesialitetsstruktur for leger i spesialisthelsetjenesten. Det ble gitt en grundig gjennomgang av saken til nå av sentralstyremedlem Johan Torgersen. Han viste blant annet til at turnus skal inngå som tellende tid, og at det for hver spesialitetsgruppe skulle være et felles løp på 2 år, før man gikk videre med hovedspesialiteten. Grenspesialitetene i kirurgi og indre­medisin gjøres om til hovedspesialiteter. Det skal lages en ny spesialitet i generell indremedisin og mottaksmedisin. Hans Petter Aarseth fra direktoratet kunne fortelle at de mest spektakulære fors­lagene om at LIS-leger ville bli bakvakts­- kompetente etter 2 år, uten behov av overlege bak seg ville bli endret. De skulle derimot bli «vurderingskompetente» etter 2-3 år, slik at de skulle vurdere om de kunne håndtere pasienten selv eller om de skal tilkalle overlege. De skal ha et forløp med mye mer ­strukturert utdanning, det samme skal turnuslegene. Turnustjeneste i allmennmedisin blir kanskje borte. Overlegene skal brukes mer i fremste rekke. Slik jeg ser det kommer dette til å kreve langt flere overleger, noe vi jo ikke har.

«Kunnskapsledelse»-Legeforeningens nye lederkurs for sykehusleger

Det ble lagt frem en evaluering av dette nye kurstilbudet etter at vel 30 deltagere har gjennomført denne første kursrekken, bestående av 4 moduler, kalt ansvarlig ledelse, kvalitetsledelse, omstillinger/teamledelse, og pasientsikkerhet og kvalitetsarbeid samt refleksjon over egen ledererfaring. Kurset har fått meget gode evalueringer (jeg er inhabil som deltager i referansegruppe og kursleder) og sentralstyret har gått inn for å videreføre dette prosjektet, men med noe endret finansieringsopplegg, hvor yrkesforen­ingen må dekke deler av avgiften for sine medlemmer. Det fremkom at RHFene og Spekter ikke vil støtte kurset, de vil kun forholde seg til profesjonsnøytrale kurs. Fra min tid som Overlegeforeningens leder synes jeg dette virker underlig, da både sykehusdirektører og RHF-direktører etterlyste leger som ville påta seg lederoppgaver. Som forventet etterlyste allmennlegene straks tilsvarende tilbud for dem.

Konsulentselskap i Legenes Hus og samarbeid med Gunhild Stordalens stiftelse

Sentralstyret har benyttet en innleid konsulent fra Geelmuyden Kiese etter at forrige informasjonsdirektør sluttet til en årlig kostnad av ca 1,2 mill kr. Dette ble kritisert både av Oslo Legeforening og fra desisorutvalget, og var kime til en del diskusjon på møtet. Videre ble det faktum at Legeforeningen har inngått et strategisk samarbeid for EAT-konferansen i Stockholm, og hvor Hege Gjessing sitter som vice chair. Det hadde vært uenighet i sentralstyret om denne saken. Landsstyret ba om en evaluering av erfaringene. Det ble uttrykt at Legeforeningen skal være varsom med samarbeid med slike kommersielle aktører, mens andre, inklusive noen studentrepresentanter mente at det er nettopp slik aktører som står for innovasjon og nyutvikling både av teknologi og tilnærming.