Senterpartiets helsepolitiske førstedame
Kjersti Toppe
Kjersti Toppe er stortingsrepresentant fra Bergen og er Sps førstedame i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, hvor hun er 1. nestleder. Forrige periode kom hun kanskje noe i skyggen av Bent Høie, denne perioden har Torgeir Micaelsen foreløpig overtatt som opposisjonens tydeligste talsmann. Men Kjersti Toppe vet hva hun snakker om. Utdannet lege fra universitetet i Bergen 1992, og gift med en lege. Hun har sin yrkeserfaring fra kommunehelsetjen- esten, både i Bremanger og i Bergen.
Intervjuet av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomiteen
Selv om hun er fra Bergen, er hun en iherdig forsvarer for småsykehusene i distriktene. Alle husker det famøse TV-innslaget hvor daværende Sp-leder Liv Signe Navarsete aggressivt svarer en lokalsykehusforkjemper som ikke synes det blir gjort nok for å unngå nedleggelse. Selv om reaksjonen ikke var politisk korrekt, var den forståelig, for Sp hadde virkelig sloss for å bevare både funksjoner og sykehuset.
Var Stoltenberg regjeringens Soria Moria standpunkt om at ingen sykehus skulle nedlegges riktig?
Både ja og nei. Jeg kan godt forstå at befolkningen føler seg lurt når det fjernes funksjon etter funksjon fra sykehuset, mens man sier at løftet er oppfylt, for huset, bygningen jo fortsatt står der. Sånn sett var standpunktet feil. Men samtidig var det riktig å bremse i nedleggelsestakten. Det ser man ikke minst med de signalene som kommer nå om antall sykehus som står i fare for å bli nedlagt. Lokalsykehusene er viktige for folks trygghetsfølelse, det så man f.eks. ved brannen i Lærdal. Hva tenker du da om volum- kvalitetsproblematikken? Hvordan skal legene klare å opprettholde kvaliteten på behandlingen når de har så få pasienter? Dette er en debatt med mye vikarierende argumentasjon. Selvfølgelig har befolkningen krav på god kvalitet på behandlingen de får, enten det er på et lite eller stort sykehus. Men når man bruker f.eks. multitraumebehandling som argument så er det søkt. Det er ikke meningen at disse pasientene skal behandles på småsykehusene i utgangspunktet, og dersom de kommer til et slikt sykehus så er det for livsnødvendig stabiliserende behandling før de transporteres videre. Det kan ikke bare være volum som avgjør, men også resultatene det enkelte sykehus kan dokumentere på behandlingen de yter. Mange ganger er resultatene like, enten behandlingen skjer i et stort eller lite sykehus.
Dere har 6 barn. Du har i perioder valgt å være hjemmeværende. Hva tenker du om Spekter- direktør Anne Kari Brattens uttalelser om kvinner som jobber redusert. De fremstilles jo som om de unndrar seg sitt samfunnsoppdrag:
Det er en ufin argumentasjon. For det første må folk selv få velge hvordan de ønsker å innrette livene sine, det er de som kjenner på hva de har behov for. Dessuten vil det ofte føre til økte offentlige omsorgsoppgaver dersom de som tar seg av barn med omsorgsbehov eller gamle foreldre slutter å gjøre denne oppgaven. Vinningen går langt på vei opp i spinningen. Samfunnet vil bare trenge enda flere til å ta seg av de oppgavene som til nå er blitt løst i familien.
Toppe er åpenbart opptatt av at man skal få velge hvordan man vil innrette egne liv. I siste års reservasjonsmulighetsdebatt har hun vært en av Sps representanter som ville ha stemt for at leger skulle fått en slik mulighet, selv om partiets standpunkt var å si nei. Selv ville hun ikke hatt problemer med å henvise til abort, men hun mener det er for stivbeint dersom man ikke lar leger følge sin samvittighet her, såfremt kvinnen kan velge en annen lege. Hun uttalte følgende til Dagsavisen i januar: Jeg er imot å gi legene en blankofullmakt, men vi har verdier i et liberalt samfunn som vi bør ta vare på. Helsepersonellets samvittighet er en del av dette.
Hva tenker du på hardkjøret om at sykehusene må ha lengere åpningstid, og at legene må være villige til å jobbe mer på kveldstid?
Det viser manglende respekt for kompe- tansen og kvaliteten til de som jobber i sykehusene. Dette har blitt kjørt frem som om det er viktig for folk å velge når de vil komme til undersøkelse, og at det å ikke måtte ta fri fra jobb eller skole for å gå til legen er et ønske i befolkningen. Dette viser jo en manglende respekt for kompetansen i sykehusene. Dersom man virkelig trenger spesialisthelsetjenestens kompetanse, bør det jo være så alvorlig at det er riktig å ta fri fra jobb eller skole. Dette er jo ikke som når en butikk utvider åpningstiden for å øke omsetningen.
Det er vel heller ikke nok folk til å dekke opp denne økte arbeidstiden, slik at det arbeidet som eventuelt vil bli utført på kveldstid egentlig bare er flyttet fra dagtid, eller så må det ansettes mange flere fagfolk. Og de finnes ikke. Det er nok ubekvem arbeidstid i sykehusene som det er, både for leger og sykepleiere. Forslaget vil ikke øke effektiviteten, men de som jobber i sykehusene får det verre.