Statens helsetilsyn:

Landsomfattende tilsyn i 2014

I de årlige landsomfattende tilsyn velger Statens helsetilsyn ut ett eller flere felles områder eller tema som alle fylkesmennene skal føre tilsyn med. Formålet med de landsomfattende tilsynene er å sette et nasjonalt fokus på et tjenesteområde, sikre etterlevelse av regelverket og bidra til trygge og gode tjenester.

Av Jan Fredrik Andresen, direktør Statens helsetilsyn

Regelverket er som kjent presiser­inger av samfunnets krav til ­tjenestene på vegne av pasientene. Landsomfattende tilsyn er et pro­aktivt tilsyn som skal bidra til for­bedring og læring i organisasjonene og gjennomføres som systemrevi­sjoner. Dette er en internasjonalt anerkjent metodikk som er egnet til å vurdere kvaliteten i tjenesteytingen. Med kvalitet mener vi i et tilsyns­messig perspektiv som etterlevelse av kravene i regelverket – det ligger et solid kvalitetskrav hjemlet i kravet om faglig forsvarlige tjenester.

Valg av tema eller område skjer gjennom en prosess der fylkes- mennene og Statens helsetilsyn ­vurderer hvor det er stor risiko for svikt. I en vurdering av risiko benytter vi også informasjon fra relevante ­fagmiljøer, direktorat, departement, brukerorganisasjoner osv. Statens helsetilsyn beslutter hvilke områder tilsynene skal føres på, og lager ­veiledere for de enkelte tilsynene sammen med fylkesmannen for å sikre en enhetlig tilsynsutøvelse. Selve tilsynene er det fylkesmennene som utfører. I år har vi valgt ut disse områdene for landsomfattende tilsyn:

Psykisk helsevern til barn og unge

Barn og unge med psykiske lidelser utgjør en sårbar gruppe. Gjennom tilsynet med psykisk helsevern for barn og unge undersøker fylkes­mennene om helseforetakene sørger for at pasientforløpene har god ­fremdrift og kontinuitet. Det blir ­undersøkt hvordan helseforetakene håndterer mottak og vurdering av henvisninger, hvordan de arbeider med utredning og diagnostisering og med behandling, avslutning, og oppfølging av behandling. Dette til­synet startet i 2013 og avsluttes i løpet av inneværende år.

Kommuners folkehelsearbeid

God folkehelse sikres ikke av helse­tjenesten alene, men forutsetter ­innsats fra ulike samfunnssektorer. På bakgrunn av erfaringer fra pilottilsyn som tre fylkesmannsembeter gjennomførte høsten 2013, utarbeider vi en veileder og legger til rette for et landsomfattende tilsyn med kommunenes styring og planarbeid for å sikre godt folkehelsearbeid. Tilsynet skal rettes inn mot kommunenes arbeid med å holde løpende oversikt over befolkningens helsetilstand, og at kommunen på grunnlag av dette ­arbeidet vurderer folkehelserettede tiltak.

Samhandling ved utskrivning av ­pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene

Samhandlingsreformen skal bidra til helhetlige og gode pasientforløp. Det forutsetter forutsigbar og god samhandling mellom behandlings­nivåene bygd på gjensidig aner­kjennelse av hverandres kompetanse. Vi vil undersøke hvorledes sømløse pasientforløp sikres for pasienter som skrives ut fra sykehus til kommunale tjenester. Det gjøres pilottilsyn i noen få fylker i 2014 med dette temaet, men selve det landsomfattende tilsynet gjennomføres først i 2015.

Kommunenes arbeid med barn i fosterhjem

Barn som har behov for tiltak i regi av barnevernet er blant de mest sårbare i vårt samfunn. Barnevernet skal være til barnas beste – en annen måte å si at tjenestene skal være faglig forsvarlige. Fylkesmannen skal under­søke hvordan barneverntjenesten i kommunene arbeider med barn som bor i kommunale fosterhjem, og om barneverntjenesten grundig og jevnlig følger utviklingen til disse barna.

Kvalifiseringsprogrammet (KVP)

Det ligger mye god helse i mestring og aktivitet. NAV sitt tilbud om kvalifiseringsprogram skal bidra til å sette personer i stand til å delta i meningsfulle aktiviteter. I 2013–2014 gjennomføres tilsynet med hvordan kommunene arbeider med kvali­fiseringsprogrammet (KVP). Formålet er å undersøke om kommunene sikrer et tilgjengelig tilbud.

Risikovurdering

Det vil sjelden være kapasitet til å føre tilsyn med alle aktuelle kommuner eller virksomheter innen et tjenesteområde. Derfor vurderer fylkes­mennene hvilke kommuner eller ­virksomheter det er behov for å føre tilsyn med på grunnlag av sin kjennskap til tjenestene. Utvelgelsen skjer dels på grunnlag av en risikovurdering, dels ut fra et mål om at kommuner og virksomheter skal få tilsyns­besøk med en viss regelmessighet.

Revisjonslagene kan bestå av representanter for ett fylke, eller være ­sammensatt fra flere fylker i en helseregion. Når fagspesifikke tema legges under tilsynslupen benytter tilsynsmyndighetene seg av fagrevisorer, det vil si fagpersoner med spiss­kompetanse på de aktuelle tilsyns­områdene.

Oppsummeringsrapport

Hvert enkelt tilsyn oppsummeres i en tilsynsrapport fra fylkesmannen. Etter at et landsomfattende tilsyn er gjennomført, utarbeider Statens helsetilsyn en samlerapport som oppsummerer de viktigste funnene og drøfter konsekvenser og eventuell oppfølging etter tilsynene gjennomført av fylkesmennene. Fordi de virksomhetene som tilsynet rettes mot er valgt ut med tanke blant annet på risiko, vil ikke rapportene gi et forskningsmessig representativt bilde av forholdene på det aktuelle tjenesteområdet i landet, men gi oss en pekepinn på hvorledes det står til i et ­tjenesteområde.