Statens helsetilsyn:
Landsomfattende tilsyn i 2014
I de årlige landsomfattende tilsyn velger Statens helsetilsyn ut ett eller flere felles områder eller tema som alle fylkesmennene skal føre tilsyn med. Formålet med de landsomfattende tilsynene er å sette et nasjonalt fokus på et tjenesteområde, sikre etterlevelse av regelverket og bidra til trygge og gode tjenester.

Av Jan Fredrik Andresen, direktør Statens helsetilsyn
Regelverket er som kjent presiseringer av samfunnets krav til tjenestene på vegne av pasientene. Landsomfattende tilsyn er et proaktivt tilsyn som skal bidra til forbedring og læring i organisasjonene og gjennomføres som systemrevisjoner. Dette er en internasjonalt anerkjent metodikk som er egnet til å vurdere kvaliteten i tjenesteytingen. Med kvalitet mener vi i et tilsynsmessig perspektiv som etterlevelse av kravene i regelverket – det ligger et solid kvalitetskrav hjemlet i kravet om faglig forsvarlige tjenester.
Valg av tema eller område skjer gjennom en prosess der fylkes- mennene og Statens helsetilsyn vurderer hvor det er stor risiko for svikt. I en vurdering av risiko benytter vi også informasjon fra relevante fagmiljøer, direktorat, departement, brukerorganisasjoner osv. Statens helsetilsyn beslutter hvilke områder tilsynene skal føres på, og lager veiledere for de enkelte tilsynene sammen med fylkesmannen for å sikre en enhetlig tilsynsutøvelse. Selve tilsynene er det fylkesmennene som utfører. I år har vi valgt ut disse områdene for landsomfattende tilsyn:
Psykisk helsevern til barn og unge
Barn og unge med psykiske lidelser utgjør en sårbar gruppe. Gjennom tilsynet med psykisk helsevern for barn og unge undersøker fylkesmennene om helseforetakene sørger for at pasientforløpene har god fremdrift og kontinuitet. Det blir undersøkt hvordan helseforetakene håndterer mottak og vurdering av henvisninger, hvordan de arbeider med utredning og diagnostisering og med behandling, avslutning, og oppfølging av behandling. Dette tilsynet startet i 2013 og avsluttes i løpet av inneværende år.
Kommuners folkehelsearbeid
God folkehelse sikres ikke av helsetjenesten alene, men forutsetter innsats fra ulike samfunnssektorer. På bakgrunn av erfaringer fra pilottilsyn som tre fylkesmannsembeter gjennomførte høsten 2013, utarbeider vi en veileder og legger til rette for et landsomfattende tilsyn med kommunenes styring og planarbeid for å sikre godt folkehelsearbeid. Tilsynet skal rettes inn mot kommunenes arbeid med å holde løpende oversikt over befolkningens helsetilstand, og at kommunen på grunnlag av dette arbeidet vurderer folkehelserettede tiltak.
Samhandling ved utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene
Samhandlingsreformen skal bidra til helhetlige og gode pasientforløp. Det forutsetter forutsigbar og god samhandling mellom behandlingsnivåene bygd på gjensidig anerkjennelse av hverandres kompetanse. Vi vil undersøke hvorledes sømløse pasientforløp sikres for pasienter som skrives ut fra sykehus til kommunale tjenester. Det gjøres pilottilsyn i noen få fylker i 2014 med dette temaet, men selve det landsomfattende tilsynet gjennomføres først i 2015.
Kommunenes arbeid med barn i fosterhjem
Barn som har behov for tiltak i regi av barnevernet er blant de mest sårbare i vårt samfunn. Barnevernet skal være til barnas beste – en annen måte å si at tjenestene skal være faglig forsvarlige. Fylkesmannen skal undersøke hvordan barneverntjenesten i kommunene arbeider med barn som bor i kommunale fosterhjem, og om barneverntjenesten grundig og jevnlig følger utviklingen til disse barna.
Kvalifiseringsprogrammet (KVP)
Det ligger mye god helse i mestring og aktivitet. NAV sitt tilbud om kvalifiseringsprogram skal bidra til å sette personer i stand til å delta i meningsfulle aktiviteter. I 2013–2014 gjennomføres tilsynet med hvordan kommunene arbeider med kvalifiseringsprogrammet (KVP). Formålet er å undersøke om kommunene sikrer et tilgjengelig tilbud.
Risikovurdering
Det vil sjelden være kapasitet til å føre tilsyn med alle aktuelle kommuner eller virksomheter innen et tjenesteområde. Derfor vurderer fylkesmennene hvilke kommuner eller virksomheter det er behov for å føre tilsyn med på grunnlag av sin kjennskap til tjenestene. Utvelgelsen skjer dels på grunnlag av en risikovurdering, dels ut fra et mål om at kommuner og virksomheter skal få tilsynsbesøk med en viss regelmessighet.
Revisjonslagene kan bestå av representanter for ett fylke, eller være sammensatt fra flere fylker i en helseregion. Når fagspesifikke tema legges under tilsynslupen benytter tilsynsmyndighetene seg av fagrevisorer, det vil si fagpersoner med spisskompetanse på de aktuelle tilsynsområdene.
Oppsummeringsrapport
Hvert enkelt tilsyn oppsummeres i en tilsynsrapport fra fylkesmannen. Etter at et landsomfattende tilsyn er gjennomført, utarbeider Statens helsetilsyn en samlerapport som oppsummerer de viktigste funnene og drøfter konsekvenser og eventuell oppfølging etter tilsynene gjennomført av fylkesmennene. Fordi de virksomhetene som tilsynet rettes mot er valgt ut med tanke blant annet på risiko, vil ikke rapportene gi et forskningsmessig representativt bilde av forholdene på det aktuelle tjenesteområdet i landet, men gi oss en pekepinn på hvorledes det står til i et tjenesteområde.