Dnlf-besøk på lokalsykehuset i Narvik

Men grunnen til vårt møte var mer truende skyer i horisonten for lokalsykehuset som sådan. Skal det i fremtiden være kirurgi her? Og hvilken? Og hva med anestesioverlegene som nå gjør en iherdig innsats med høye ambisjoner både på egne, kvalitetens og befolkningens vegne? Blir det bare et DMS her? Og i så fall, hva så på sikt? Vi fikk innblikk i flere forhold av interesse: Hva transport til annet sykehus kan gjøre med eldre skrøpelige syke og hva nærhet kan spare dem for, så lenge lokal kvalitet er god. Og hva hvis veier er stengt og flyværet uteblir? Vi fikk høre om trening og planer og avgjørende telematikkhjelp fra UNN Tromsø til vanskelige avgjørelser i kritiske øyeblikk. Hva tro og innsats og ansvarstaking kan bety for optimismen. Hva dyktige anestesileger betyr for alle ansatte på sykehuset. Hva ­mangel på stedlig ledelse på et syke­- hus bringer på den negative siden, når ledelsen sitter i Tromsø og leder sine klinikker på tvers av sykehusene (Tromsø, Harstad, Narvik). Lokal­sykehusenes fremtid i den spagaten mellom sentralisering og desentralisering er krevende, men besøket i Narvik viste oss både de positive mulighetene og ambisjonene som råder på mindre sykehus, på tross av det som måtte butte i mot. Og om behovet for stedlig ledelse, som Legeforeningen i mange år har krevd på alle enheter i Norge. En ting er sikkert: Skal lokalsykehusene og deres fremtid bli rettferdig behandlet, må man også se de positive mulighetene som ligger i dem, ikke bare hva de ikke kan gjøre. •