Fritt behandlingsvalg:

Ikke start med rus og psykiatri

Fritt behandlingsvalg skal innføres og Legeforeningen har støttet intensjonen bak reformen, men ment at psykiatri og rus er uegnet som startgruppe. Hva er begrunnelsen for dette synet? Mener vi at pasienter heller kan dø i køene?

Av president Hege Gjessing

Svaret på det siste er «nei». Lege­foren­ingen mener aldri at det er greit om pasienter dør mens de venter på behandling. Vi ser det som et klart ­problem at det er for lange ventetider i Norge, men har ikke lagt til grunn at risiko for død er årsak til denne reformen. Prosessen i forkant av høringsuttalelsen fra oss var som vanlig; Alle foreningsledd fikk anledning til å levere høringssvar. Vi fikk 25 innspill, og de dannet grunnlaget for Legeforening­- ens høringsuttalelse. Overlegeforeningen leverte et ­grundig svar, og anbefalte at ordningen i første omgang kun anvendes for avklarte og klart avgrensbare behandlingsforløp. Legeforeningens begrunnelse for å støtte intensjonen i fritt behandlingsvalg er at vi tror det kan bidra til bedre tilgjengelighet til spesialisthelsetjen­esten. Økt bruk av private aktører er et viktig bidrag til helsetjenesten, blant annet fordi det bryter opp monopolrollen til de offentlige sykehusene, og gjennom det kan bidra til mer effektivitet og bedre kvalitet og service. Et viktig premiss er imidlertid at de offentlige sykehusene fortsatt skal være bærebjelken i den norske spesialisthelsetjenesten og at nye tiltak ikke må øke presset på en allerede sterkt presset sykehustjeneste. På generelt grunnlag er vi motstandere av tiltak hvor sannsynlige positive konsekvenser er dårlig belyst, og hvor det sam­tidig legges til grunn betydelige øk­- n­inger i byråkratiet. Fritt behandlings­­­ valg er ikke godt nok utredet i så måte og det er derfor viktig med gradvis innfasing og evaluering av effektene underveis. Det har i årenes løp vært alt for mange eksempler på reformer som innføres bredt, hurtig og på dårlig grunnlag. Frustrasjonene brer seg på grunn av nye rapporteringskrav, gamle IKT-løsninger som ikke matcher endringene og manglende finansiering fordi myndighetene antar at reformene ikke fører til økte utgifter.

Legeforeningen uttalte at rus og psykiatri er uegnet som innføringsområde for fritt behandlingsvalg. Hvorfor sa vi det? Overlegeforeningen var bare et av mange organisasjonsledd som påpekte at ordningen passer best for avklarte tilstander. Pasienter med rus­avhengighet eller psykisk sykdom eller en blanding av disse, og som henvises fra fastlegene til spesialisthelsetjen­esten, har svært sjelden avklarte tilstander. Oftest har de behov for langvarig behandling og oppfølging. Det krever samarbeid mellom flere instanser og nær involvering av pårørende. Det er derfor mest hensiktsmessig at pasientene følger et opplegg i nær­heten av der de bor. I tråd med dette er hovedvekten dagbehandling og poliklinisk behandling, og her er det store, udekkede behov. Fritt behandlingsvalg skal kun gjelde døgnbehandling, noe som står i sterk kontrast til den ønskede utviklingen i fagene. Når det gjelder ventelistene, er det ikke gjort analyser av disse, og det er derfor lav kunnskap om hvem som venter på hva. Ordningens faktiske effekt er derfor usikker og fremstår som en noe lettvint løsning på regjer­ingens løfter om storsatsing på rus og psykiatri. Et tredje argument er at dette kan føre til mindre rettferdig fordeling av helsetjenester, fordi det vil bli et forsterket tilbud til de som orienterer seg best i systemet, mens de mest hjelpetrengende, med høyest lidelsestrykk, ikke på noen måte er garantert et bedre tilbud. Om fritt behandlingsvalg hadde ført til økt tilgjengelighet for de mest komplekse pasientene ville vi støttet forslaget fullt ut. Mye taler for at det motsatte kan skje. I utgangspunktet var fritt behandlingsvalg ment å være et tillegg til fritt sykehusvalg. I stedet blir det inkludert i fritt sykehusvalg. Det mener vi var en god løsning. Legeforeningen vil følge nøye med på de evalueringene som må gjennomføres, og vi vil bidra konstruktivt til alle tiltak som kan øke tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten. •