Fritt behandlingsvalg skal gi kortere ventetid

Helse Sør-Øst var først kritisk til fritt behandlingsvalg

Pasientens rettigheter blir ytterligere styrket når fritt behandlingsvalg og ny pasient- og brukerrettighetslov innføres til høsten. Det er bra. Ved fritt behandlingsvalg får pasienter større valgfrihet gjennom bruk av private aktører.

Av Cathrine M. Lofthus
– administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst RHF var kritisk til deler av Helse- og omsorgsdepartementets opprinnelige høringsnotat om fritt behandlingsvalg. På den bakgrunn har jeg blitt utfordret av Over­legen til å komme med noen betraktninger om innføring av ordningen. Private aktører kan både være et supplement og et korrektiv til offentlige sykehus. Helse Sør-Øst RHF støttet derfor intensjonen med innføring av fritt behandlingsvalg, men var uenig i måten ordningen var tenkt gjennomført. Helse Sør-Øst mente ansvaret for å yte spesialisthelsetjenester fortsatt burde være helhetlig og entydig plassert, og at det var uheldig å splitte opp helse­- regionenes «sørge for»-ansvar ved å etablere fritt behandlingsvalg som en egen ordning på utsiden av dette. Vi pekte på at mekanismene for å sikre kvalitet, omfang og pris ikke var tilstrekkelig beskrevet, og at manglende volumbegrensning økte faren for ­prioriteringsvridninger. I vår høringsuttalelse hevdet vi at ordningen ville bli ressurskrevende å innføre og administrere, og samtidig vanskelig for pasienter å bruke. Ut­fordringene med å sikre helhetlige pasientforløp og god samhandling med nye aktører som ingen har avtale med, ble også fremhevet, sammen med viktig- heten av å ha helt klare ansvarsforhold. Vi hadde videre en del innspill når det gjaldt innfasing av fagområder. Det er et dilemma at de helsetjenestene som antakelig egner seg best for fritt behandlingsvalg, for eksempel klart avgrensede somatiske tjenester, samtidig er de som gir størst fare for overbehandling.

Helse Sør-Øst RHF anbefalte på ­denne bakgrunn at departementet heller burde virkeliggjøre intensjonen med ordningen ved utvidet kjøp fra private leverandører gjennom konkurranseutsetting. Innholdet i fritt behandlingsvalg ble etter høringssvarene en del endret i lovproposisjonen som til slutt ble fremmet (Prop. 56 L (2014-2015)). Pasientenes rettigheter er styrket, og det er gjort endringer som vil gjøre ordningen enklere å bruke for pasientene. Helseregionene har nå fått en klar fullmakt til selv å beslutte hvilke offentlige/private virksomheter som skal kunne tildele pasientene rettigheter. Videre er forslaget om ventelistereg­istrering i det offentlige trukket tilbake, slik at pasienter som velger seg til en leverandør av fritt behandlingsvalg nå skal registreres som ventende der på vanlig måte. Alt dette mener vi er ­positive endringer! Når det gjelder våre mer prinsipielle innvendinger, skriver departementet at de ser at fritt behandlingsvalgordningen vil gjøre det mer komplisert for helseregionene å ivareta sitt «sørge for»-­ansvar, og at planleggingen vil bli noe vanskeligere. De velger likevel å gå videre med forslaget fordi de har et mål om en mer tilgjengelig helsetjen­este og «ønsker å ta i bruk alle gode krefter».

Nå er fritt behandlingsvalg vedtatt og vi i Helse Sør-Øst RHF skal gjøre vårt for at ordningen kan etableres på best mulig måte. Det gjenstår fortsatt en del forberedelser, blant annet er forskriften som skal regulere godkjenningsordningen som HELFO skal administrere nylig kommet på høring. Departementet er opptatt av at det ikke skal stilles lavere krav til leverandører av fritt behandlingsvalg, enn andre private vi inngår avtale med. Det støtter vi. Utfordringen blir hvordan dette i praksis kan gjøres når det ikke foreligger noe avtaleforhold, bare en mer overordnet godkjenning. Innføring av fritt behandlingsvalg har som mål å korte ventetiden for pasienten. Helse Sør-Øst RHF er ikke fornøyd med at en del pasienter i dag venter for lenge på utredning og behandling og at pasienter opplever fristbrudd. Derfor har vi igangsatt et prosjekt for å understøtte helseforetakene i å bedre tilgjengeligheten til sykehustjenester i regionen. Prosjektet jobber for bedre organisering og drift av poliklinikkene og er innrettet i fire innsatsområder: langtidsventende, effektivitet i poliklinikkene, opplæring og erfar­ingsoverføring, samt analyser, gode styringsdata og benchmarking. Vi begynner nå å se positive resultater av dette arbeidet. Styret i Helse Sør-Øst fikk torsdag 30. april presentert nye tall for ventetidene i regionen, som viser at ventetiden for pasienter i Helse Sør-Øst er redusert til gjennomsnittlig 67 dager, hvilket viser at vi nærmer oss kravet på under 65 dagers ventetid. I tillegg til nedgang viser tallene også en reduksjon i ventetiden for de som fortsatt venter. Det forsterker inntrykket av at nedgangen i ventetiden i regionen er reell og at vi er på rett vei. Vi er glade for at helse- og omsorgsdepartementet har hørt på flere av våre innspill. Det viktigste vi kan bidra med er å sørge for at våre egne ventetider er korte og opprettholde den gode kvaliteten vi har på våre sykehustjenester. Det vil sikre et fortsatt sterkt og godt offentlig spesialisthelsetjenestetilbud. •