Ja til lokale akuttsykehus – Nei til solo i silo

Landsstyrets enstemmige resolusjon 29. mai 2015 om akuttfunksjon i sykehus kan være starten på en sikrere fremtid for lokalsykehusene. Og en avlastning for de store. Men da må sentrale beslutningstakere ville oppfylle tredje kulepunkt.

Av Overlegeforeningens leder Jon Helle

Et samlet Landsstyre, der også de fagmedisinske foreninger er godt representert, akklamerte den nødvendige treenighet for sykehus med akuttfunksjoner: Indremedisin, kirurgi og anestesi. Dette er ikke et nytt standpunkt. Landsstyret mente det i 2011. Og i 2014 gjentok vi standpunktet i «Sykehus for fremtiden», vår innspillsrapport til en nasjonal sykehusplan.

Vi er ikke lettvinte, eller bakstreverske. Vi vil redde likeverdigheten for befolkningen. Fremtiden legges nå. Ved­taket vårt kommer på et kritisk tidspunkt, få måneder før helseministeren skal legge frem sitt forslag til en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Han har mer enn ­antydet at han ikke tror på kirurgi på alle sykehus med akuttfunksjoner.

Det nye vedtaket fra Landsstyret 29.05 om akuttfunksjoner i sykehus lyder:

«Faglig forsvarlighet, god beredskap og trygghet for befolkningen må veie tyngst i landets sykehusstruktur.

Legeforeningen mener:

  • Kombinasjonen av spesialitetene indremedisin, kirurgi og anestesi er en forutsetning for god faglig kvalitet på diagnostikk og behandling av akuttpasienter i sykehus.
  • Akuttfunksjon forutsetter døgnkontinuerlig beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesi, med tilgang til radiologi- og laboratorietjenester.
  • Sykehus må gis nødvendige ressurser til å sikre kvalitet på diagnostikk og behandling. Det må være systemer for å opprettholde og videreutvikle robuste fagmiljøer som rekrutterer godt.
  • Befolkningen må sikres gode akuttilbud uavhengig av bosted. Velfungerende lokalsykehus er nødvendige i den akuttmedisinske behandlingskjeden. Reisetid, geografi og værforhold er tungtveiende faktorer som krever lokalsykehus med full akuttberedskap.»

Det tredje kulepunktet om systemer og ressurser er nytt og helt sentralt. Det er et «må»- punkt. De ansatte på de mindre akuttsykehusene må få kurs, trening, hospitering, ha deltidsstillinger, etc. så nødvendig kompetanse oppdateres og vedlikeholdes. Det er i aller høyeste grad mulig. Vilje fra eier av spesialisthelsetjenesten, og sykehuslederne, er nødvendig. Samarbeid er et stikkord. Stedlig ledelse som kan ta ansvar likeså. I dag er det for mye silostrukturer og silotenkning. Budsjetter går i silo og hindrer hensiktsmessig bruk av ressursene på tvers av enheter nærmest pasientene. Noen ledere er for mye solister. De har tilsynelatende langsiktige «masterplaner» de ansatte bare ser bruddstykker av i beslutninger som sakte, men sikkert utarmer; Sniknedleggelser som noen vil si. Lokalsykehus forvitrer. Politikere settes på sidelinjen. Kanskje er silo-strukturer også en metode for å tvinge gjennom egne planer. Nå har Legeforeningen talt, med tydelighet, igjen. Vi har mer enn 31.000 medlemmer som vil følge opp at helseminist­- eren og Stortinget gjør jobben sin til høsten og i 2016. •