Vi blir påtvunget en «akutt spesialitet»

Vi har i styret hatt en god og ­grundig diskusjon om overgang til hovedspesialiteter i tråd med utviklingen av faget. Samtidig har vi sett at det må gjøres grep pga manglende rekruttering i flere spesialiteter, slik at vår innstilling nå er at gastroenterologisk kirurgi skal ha ansvaret for akuttkirurgien i framtiden. Dette betyr at det gode arbeidet med BEST-kurs og krav om ATLS i spesialistutdanningen til de som skal drive med akuttkirurgi, videreføres. Det betyr tett samarbeid med anestesileger og indremedisinere i akuttmottakene, supplert med andre spesialiteter som radiologi, ortopedi osv. Derfor trenger vi overhode ikke noen nye spesialiteter, men en spissing innen de fagene vi allerede har. Det blir svært viktig at Legeforeningen protesterer sterkt framover når ikke- faglige forslag kommer opp tatt ut fra sammenhengen. Derfor gleder det oss at Norsk Kirurgisk Forening og sentralstyret står på nøyaktig samme linje i saken. Spørsmålet som må stilles er hvorfor dette skjer? Er ikke Legeforeningen på banen, men lar andre ta over fagdiskusjonene? Er det fallende prestisje i faget, slik at ikke-fagfolk mener de kan gjøre medisinsk-faglige vurderinger? Eller er det politikere som ikke lytter til fagfolkene eller til feil fagfolk? Vi har sett en økende grad av underminering av legenes innflytelse på sykehusene de siste ti-årene, der ikke- medisinere besitter lederoppgaver på alle nivåer i sykehusene. Sågar opp­lever vi at leger med en medisinsk spesialitet blir vurdert mindre kvalifisert enn andre når de i tillegg også har mer lederutdanning enn de andre søkerne. Samtidig ser vi at økonomer i de regionale helseforetakene har mandat til å overprøve fagdirektørene i hvilke medisiner som skal brukes på sykehusene.

Dominansen av kvinner øker mer og mer blant studentene, der årets kull flere steder i landet har ca 80%. Er det pga at kvinnene er flinkere, eller velger mennene det vekk pga fallende prestisje og fallende makt og myndighet? Har vi tapt? Er dette begynnelsen til at vi blir turnusarbeidere på lik linje med sykepleiere og fagarbeidere? Det er grunn til bekymring, da svært mange av våre kolleger lar være å opponere mot denne utviklingen. Det er ikke tvil om at den såkalte linjeledelsen, som mange kaller «New Public Management», har ført til at mange ikke tør å si imot ledelsen. Vi blir straffet om vi ikke følger linjen. Vi har sett saker der leger i ledelse har blitt sagt opp, fordi de har protestert mot vedtak som kan være faglig uforsvarlige for pasientene. Senest denne uken skrev Stavanger Aftenblad en petit der de advarte mot denne utviklingen. Oppfordringen var: «Leger og lærere – dere har ytringsfrihet, dere må ikke la dere kneble» (mine omskrevne ord) Derfor er min oppfordring til alle kolleger: Det gjelder å stå imot. Vi er i en tid det er viktigere enn noen gang å si ifra. Og jeg er sikker på at om vi vil, så greier vi å snu denne svært uheldige trenden, for oss og derigjennom for pasientene. •