Vi lever av fornøyde pasienter

Ledelse i et privat helseforetak handler om å innfri det overordnede mål; at hver eneste pasient skal være fornøyd med alt, fra ankomst til avreise. Det er et krev­ende mål, som vi strekker oss mot hver eneste dag. For det er dette vi lever av.

Av Dr. Grethe Aasved,
Administrerende direktør i Aleris Helse

Å være sjef i Aleris Helse er en jobb uten sikkerhetsnett. Men det er ikke en jobb på stram line. Ja, virksomhetens drift baserer seg på styrets strategi­beslutning, en jeg har vært delaktig i utviklingen av og som er tydelig på retningen for arbeidet vårt. Men, det er også en strategi som gir lederen et tydelig ansvar. Det er en strategi som gjør det enkelt for meg som leder å lytte til – og iverksette – gode innspill fra lavere trinn i organisasjonen. Det er en strategi som er godt kjent av alle medarbeidere på alle nivåer. Det er en strategi som bunner i en enkel erkjennelse: Hvis ikke pasienten er fornøyd med hele opplevelsen, fra ankomst, via utredning og behandling til oppfølging, så kommer ikke pasienten tilbake til Aleris. Og pasienten vil ikke anbefale oss til andre. Dette er det jeg leder etter. Dette er det jeg måles på. Dette er det jeg felles på hvis strategimålet ikke nås. For sammenhengen mellom pasienttilfredshet, kvalitet og service, medarbeidertilfredshet og økonomi er påfallende og dokumenterbar. Hverdagen for private helseforetak er enkelt sagt slik: Hvis vi ikke har høy nok kvalitet og service, får vi ikke pasienter. Hvis vi ikke er effektive nok kan vi ikke drive økonomisk forsvarlig. Derfor jobber vi kontinuerlig med å finne nye og innovative løsninger for både pasienter og ansatte. Dette kan være alt fra logistikk og pasientflyt til å fjerne administrative rutineoppgaver fra legene slik at legene kan bruke mest mulig av sin arbeidsdag til pasientrettet arbeid. Jeg husker dette som en stor kilde til frustrasjon da jeg selv var sykehuslege, og nylig hørte jeg på nyhetene at dette fortsatt er hovedutford­ringen for norske sykehusleger hva angår trivsel og arbeidsbelastning. En forespørsel om opprettelse av en stilling for helsesekretær trenger ikke en lang begrunnelse. Man trenger ikke å være økonom for å skjønne at bruk av dyreste og mest kompetente arbeidskraften til oppgaver andre kan gjøre, er dårlig økonomi og gir dårlig trivsel og dermed redusert kvalitet. «Nowhere to run, nowhere to hide» er en tekststrofe som oppsummerer det å lede et privat helseforetak. Systemet er oversiktlig, og vi evalueres i realiteten av hver eneste pasient. Jobben min som leder handler derfor om å utvikle organisasjonen og tjenest­ene slik at pasientforløpene blir så strømlinjeformet som mulig. Resul­tatet skal være at pasienten, som står i sentrum for alt vårt arbeid, er fornøyd og får integrerte helsetjenester av høy kvalitet. Pasienten skal oppleve at problemet som skulle løses, ble løst på den beste og mest smidige måten. Akkurat her er vi ved kjernen av hva jeg mener et privat helseforetak kan bidra med i en bedre samhandling med det offentlige helsevesen; innovasjon innen tjenesteyting. Ja, det er selvsagt en forskjell både i størrelse og kompleksitet. Men viktigheten av en klar og tydelig strategi er den samme. Viktigheten av at pasienten skal ha en god opplevelse er den samme; at organisering av tjenestene handler om deres behov. Viktigheten av at de ansatte er effektive og trives på jobb er den samme. Viktigheten av å klare budsjett og drive økonomisk forsvarlig er det samme. Dette får vi til med å styre etter et tydelig felles mål, som er godt kjent og som etterleves i alle ledd av organisasjonen. Dette er helselederes viktigste oppgave og ansvar. Hvis det blir slik at ledere og ansatte kan peke på hverandre når pasientopplevelsen ikke er god nok, så er ansvaret pulverisert. Det skal ikke være mulig å gjemme seg bort og skylde på andre. Lederansvaret er mitt. Alle vet det. Jeg vet det. Dette er noe av gleden og spenningen ved å lede Aleris Helse. Aleris Helse har systemer som vi mener sørger for at ansvaret er klart og tydelig, at oppgavene utføres effektivt og at pasientopplevelsen er god. Resultatet måles jeg på; ikke bare måles jeg på at vi klarer budsjettet, men like mye måles jeg på kvalitet, pasienttilfredshet, medarbeidertilfredshet, sykefravær og lederindeks for alle ledere. Her settes ­kvantifiserbare mål som skal innfris hvert år. Vi har vunnet anbudskonkurranser i samtlige RHF-er, der konkurransene (heldigvis) i økende grad ­vektlegger kvalitet mer enn pris.

Likevel er samhandlingen og kunnskapsutvekslingen med de offentlige helseforetakene mangelfull. Muligens sitter vi med noen svar på hvordan i alle fall noen oppgaver i det offentlige helsevesen kan løses bedre? Det er oftere helseministre på besøk her hos Aleris enn ledere for offentlige helseforetak. I den offentlige debatten er man mer opptatt av å peke på hva vi ikke gjør, eller ikke skal få lov til å gjøre enn å fokusere på hva vi faktisk gjør, og enda viktigere; hva vi ønsker å gjøre. For vi ønsker å bidra til at det offentlige helsevesen kan bli enda bedre; uavhengig av om det utføres i privat eller offentlig regi. For eksempel vil vi gjerne bidra i spesialistutdanning av leger. Vi har unike muligheter for mengdetrening innen ortopedi, gastrokirurgi, radiologi osv. Og vi ønsker å diskutere nye samarbeidsformer mellom offentlig og privat helsevesen innfor rammene av en felles forståelse av at helse er og skal forbli et offentlig ansvar. Vi ønsker at RHF-ene stiller krav til kompetanseheving og tjenesteinnovasjon i anbudene. Og ikke minst ønsker vi å bidra mer innen de store og komplekse helseutfordringene. Bakgrunnen for at vi valgte å investere i Aleris Kreftsenter i 2011, var en stor flaskehals innen kreftutredning. Vi startet opp uten garanti for pasienter gjennom offentlige avtaler. Det var et valg der både ledergruppen i Aleris Helse og eierne erkjente risikoen, men samtidig hadde stor tro på, basert på det store udekkede behovet. Og resultatet har ikke latt vente på seg. Vi har nå passert 1400 pasienter til kreftutredning hos oss pr måned. I fjor hadde vi ca.10 000 undersøkelser på Kreftsenteret. 35 % av disse ble f­inansiert gjennom ­offentlig avtale og denne andelen er økende. Vi er nå inne i utredningsdelen av ­pakkeforløpene for kreft gjennom avtaler med helseforetakene. Om ikke en månelanding, så er etableringen av Skandinavias eneste, private kreftsenter i alle fall et godt syvmilssteg bort fra den tradisjonelle oppfatningen om hva private kan bidra med. Ledere kjenner ofte på frykten for å gjøre noe galt. Denne frykten blir mindre hvis alle deler av organisa­sjonen kjenner virksomhetens strategi, har eierskap til denne og får løpende kunnskap om hvordan det går. Det er pasientenes opplevelse vi lever av, og denne er ene og alene avhengig av dyktige og tilfredse medarbeidere. Dette må vi som helseledere jobbe for hver eneste dag. •