Forhandlingsstart

Legeforeningen har gjennom A2- avtalen unntatt landets leger i sykehus fra deler av arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. ­Lovens bestemmelser er erstattet av vernebestemmelsene i avtalen. Med dette har legene gitt arbeidsgiver et vidt spillerom for å få dekket behovet for lege-arbeidskraft i sykehus, videre enn i mange andre land.

Ordningen har i det store og hele fungert godt i flere ti-år. Dette har sammenheng med utformingen av arbeidsplanene, eller tjenesteplanene. De har vært innrettet som kollektive avtaler med mulighet for individuelle tilpasninger, der dette har vært ønsket fra arbeidstaker. Tjenesteplanene er rullerende, og vaktbyrden fordeles derved jevnt. Gjennomsnittsberegn­ingen gjøres over samme antall uker som det er deltakere i vaktordningen.

De siste årene har lokale arbeidsgiv­ere og Spekter lagt om denne praksisen til ulike typer individuelle avtaler, omtalt som årsplaner eller kalenderplaner. Arbeidstakerne har da ikke lengre en felles tjenesteplan. Alle har sin individuelle og helt unike tjenesteplan, ofte gjennomsnittsberegnet over en lengre periode, på inntil ett år. ­Arbeidsgiver fremstiller dette gjerne som ønskelig både for arbeidstaker og arbeidsgiver, med mulighet for skredder- søm av den enkeltes arbeidstid.

Så enkelt er det likevel ikke. Skredder- sømmen vil oftere tilpasses arbeids­giver enn arbeidstaker. I perioder hvor arbeidstaker er fraværende, i permisjon eller på kurs tar arbeidsgiver timetallet ned, og fjerner vakter. Opparbeidede rettigheter vil raskt svekkes, og samlet godtgjørelse for samme arbeidsinnsats reduseres betraktelig. I en tid hvor lønnsoppgjørene er bundet ned til ti-dels prosent av frontfagene vil en betydelig lønnsreduksjon for samme arbeid vanskelig kunne hentes inn i senere oppgjør.

Opparbeidede rettigheter til kurs eller permisjon kan raskt vise seg verdiløses når motytelsen er at du må jobbe alle helgene i mai-måned

Verre er konsekvensene for vernehensyn og maktbalansen mellom partene lokalt. Med kontroll over timetall (opp til 60 timer) og vaktplassering, uhindret av arbeidstidsbestemmelsene i loven, gis arbeidsgiver helt uvanlig vide fullmakter for å plassere arbeidsbyrden til arbeidsgivers gunst, og arbeidstakers ugunst. Fordi alle har sin helt unike plan er det ikke lengre noe partsforhold lokalt; arbeidslaget er splittet i en rekke individer som hver er sin egen lykkes smed.

Arbeidsgiver kan ønske å «kjøpe» flere UTA timer av noen, utvalgte, andre kan gis tilbud om en plan på 38 timer. Arbeidsbyrd og vakter kan skjevfordeles avhengig av hvem arbeids­giver ønsker å gi fortrinn, noen kan få gleden av alle helgevaktene, andre kan gjøre unna vaktene i vintersesongen. Opparbeidede rettigheter til kurs eller permisjon kan raskt vise seg verdiløses når motytelsen er at du må jobbe alle helgene i mai-måned. Det har også vist seg nærmest umulig å kontrollere om vernebestemmelsene overholdes i alle de unike arbeidsplanene.

Med unntak fra lovens bestemmelser vil Spekter med denne praksisen gis fullmakter og styringsmuligheter vi noen gang har sett i arbeidslivet i ­moderne tid, og langt videre enn i alle andre nordiske land. Fordi arbeidstid trumfer nær sagt alle andre hensyn i partsforholdet vil arbeidstakerne ­kunne utsettes for et helt urimelig press, og lokale tillitsvalgte eller Legeforeningen sentralt stilles maktesløse. En kan da med rimelighet spørre om hva poenget er med å forbli organisert.

Unntaket fra lovens arbeidstidsbestemmelser er en avtale som er inngått mellom partene for mange år siden, basert på ordningen med rullerende tjenesteplaner. Vidtrekkende unntak fra lovbestemmelsene kan kun avtales med «fagforening med innstillingsrett»; med mer enn 10 000 medlemmer. Med unntaksadgangen følger et betydelig ansvar, for arbeidsgiver, men i sær­deleshet for arbeidstakersiden. Legeforeningen som avtalepart kan ikke videreføre en unntaksadgang for den endrede praksis Spekter nå legger opp til.

I 2014 forhandlingene ble denne tematikken drøftet med Spekter. Legeforeningen krevet at for nye tjenesteplaner skulle unntaksadgangen fra lovens bestemmelser vurderes av partene lokalt for den aktuelle tjenesteplan. Arbeidsgivers carte blanche ­adgang til å utforme planer uhindret av lov ville med dette begrenses. Spekter nektet å diskutere problematikken og tok en umiddelbar pause i forhandl­ingen. Vi opplevde dernest at arbeidsgiversiden valgte å gå ut med informasjon om at Legeforeningen krevet at legene skulle jobbe færre timer i sykehusene. Overlagt villedende.

Utfallet av 2014-forhandlingene ble fastsatt etter mekling, i praksis med prolongering av denne delen av avtalen. Problemet forble uløst. Men dette var trolig bare første trefning i kampen om tiden. Det er avtalt at dette skal tas opp igjen i årets forhandlinger. Fra Over­legeforeningens ståsted er bare to muligheter aktuelle; enten beholdes det kollektive mønsteret sykehuslegene har jobbet under i mange tiår, eller Spekter og sykehusene må fremover planlegge innenfor lovens arbeidstidsbestemmelser. Å avtale carte blanche adgang til ti-tusener av individuelle tjenesteplaner utenfor lovens bestemmelser er uansvarlig, og uaktuelt. •