Geriatrisatsing i nord – eller tomme ord

Av Anne-Karin Rime
Leder av Overlegeforeningen

HANDLINGSPLANEN
«bør beskrive samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten bedre»

HANDLINGSPLANEN
«har ikke definert spesialisert rehabilitering i lys av rehabilitering som fagfelt»

HANDLINGSPLANEN
«har ikke hensyntatt modellen for pasientsentrert helsetjeneste som i sin tur kan endre tankegangen rundt tjenestebehov og ressursutnytting»

Geriatrien og Samhandlingsreformen i Helse Nord

Samhandlingsreformen (St.meld nr 47) ble satt ut i livet i januar 2012. Omtrent samtidig ble det utarbeidet to handlingsplaner for geriatri i Nord-Norge; én for universitetssykehuset («Geriatrisk virksomhet i UNN-HF») og én for Helse Nord (Regional handlingsplan i geriatri 2014-2017). Evidens­basert medisin med litteratursøk og vurdering av føringer og ulike skriftlige kilder lå til grunn for anbefalingene. Begge planene var i stor grad basert på Samhandlingsreformens intensjon og ønske om bedre samarbeid med kommunehelsetjenesten, bedre ­pasientforløp og bedre koordinering av tjenester.

Entusiasmen og forventingene var store i det geriatriske fagmiljøet til en reform som lovte bedre oppgavefordel­ing mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, og realisering av målene på en koordinert og rasjonell måte. Undertegnede var aktivt med i utarbeidelsen av begge handlingsplanene for geriatri, og har erfart hvordan plan­ene ble mottatt.

Geriatrisk virksomhet i UNN-HF

Geriatrisk avdeling på universitetssykehuset er utpekt som motor og senter for geriatrisk virksomhet i Helse Nord. Det er derfor naturlig å starte med strategiplanen i geriatri for universitetssykehuset (Tromsø, Harstad, Narvik og områdegeriatrien på Finnsnes og i Nordreisa). Denne planen ble utarbeidet av en bredt sammensatt gruppe fagfolk og brukere, og skulle være snuoperasjonen for en geriatri som i stor grad hadde mislyktes i å rekruttere geriatere og bli et akademisk senter for geriatrien i nord.

Det må nevnes at i årene før Samhandlingsreformen ble lansert i 2012 hadde geriatrien på UNN opplevd flere tilbakeslag. Sengetallet ble redusert fra 25 i 1990 til omtrent 15 i 2009 (i perioder lavere), samtidig som akutt hjerneslag hos eldre ble overført fra geriatrisk til nevrologisk avdeling i 2008 mot klare råd fra det geriatriske fagmiljøet. Med dette friskt i minne var forventningene store til en ny geriatriplan for UNN.

Geriatriplanen for UNN (2011-14) konkluderte med at behovet for geriatriske tjenester ville vokse langs hele behandlingskjeden, og derfor måtte spesialisthelsetjenestene i geriatri ha tilstrekkelig kapasitet for diagnostikk og behandling. Geriatriplanen påpekte at fagfeltet burde styrkes, og dimensjoneringen av geriatrisk virksomhet måtte vies spesiell oppmerksomhet i nært samarbeid med kommunene. Geriatriplanen ble vedtatt av UNN-­styret i oktober 2010.

6 år etter at Samhandlingsreformen ble innført, er fortsatt ikke geriatri­planen behandlet og vedtatt av UNN’s ledergruppe, tross pålegg fra styret. Svært få av målene fra geriatriplanen kan sies å være realisert.

I strid med geriatriplanens mål og anbefalinger er spesialisert geriatrisk rehabilitering lagt ned og akutt geriatrisk sengepost redusert til 14 senger, herav et varierende antall pasienter som sorterer under generell indremedisin.

«Regional handlingsplan i geriatri for Helse Nord (2014-17)», ble utarbeidet av et panel av geriatrisk helsepersonell fra landsdelen i perioden 2012-14, samtidig som Samhandlings-reformen trådte i kraft. Planen ble overlevert Helse Nord våren 2015 etter å ha vært ute på høring. Før dette var planen diskutert og forankret i de respektive HF-ene. Forslaget om samlokalisering av akutt geriatri og akutt hjerneslag i felles sengeposter, etablering av geriatriske poliklinikker og/eller områdegeriatriske tjenester i tett samarbeid med kommunehelsetjenesten ble godt mottatt og var et felles ønske fra nesten alle sykehusene. Helse Nord skulle foreta små justeringer når det gjelder form og lay-out av ­planen, før videre behandling og vedtak. Etter dette har ingenting skjedd. Forespørsler og purringer er ikke besvart. Det ryktes at planen er i ferd med å få nytt navn: Eldrehelseplan i Helse Nord. Samhandlingssjefene etterlyser mer samhandling. Ytterligere samhandling vil trolig skje i nye samhandlingsutvalg. Bygges den sykehusbaserte geriatrien ned i ly av samhandlingsreformen? Dette er et nærliggende spørsmål etter å ha erfart hvordan ledelsen i Helse Nord trenerer handlingsplanen for sykehusbasert geriatri. Det finnes ingen offisiell redegjørelse for hvorfor handlingsplanen i geriatri er lagt på hylla. I høringsrunden kom de kritiske merknadene først og fremst fra universitets- sykehuset, UNN Tromsø. UNN-styret tok forslaget til handlingsplan til orientering etter anbefaling fra direktøren , men ville avvente videre behandling til ny spesialiststruktur for indremedisin forelå. Den administrativt utarbeidede høringsuttalelsen utdyper tilsidesettelsen:

Handlingsplanen «bør beskrive samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten bedre»

Til dette er å si at samhandling med kommunehelsetjenesten går igjen som en rød tråd i planen. UNN-ledelsen peker heller ikke på konkrete mangler. Handlingsplanen «har ikke hensyntatt modellen for pasientsentrert helse- tjeneste som i sin tur kan endre tankegangen rundt tjenestebehov og ressurs- utnytting» Til dette er å si at pasientsentret helse­- tjeneste (PSHT) er et tilbud som driftes i tett samarbeid med geriatrisk avdeling i dag. PSHT har et innhold og en organisering som er velkjent i geriatrien etter modell fra områdegeriatriske tjenester, og er et nyttig supplement til den sykehusbaserte geriatrien, men kan aldri erstatte den sykehusbaserte geriatrien.

Handlingsplanen «har ikke definert spesialisert rehabilitering i lys av rehabilitering som fagfelt» Etter at denne høringsuttalelsen ble ført i pennen er den spesialiserte geriatriske rehabiliteringen ved UNN-Tromsø lagt ned. •

Konklusjon:

Geriatriens utvikling i Helse Nord de siste årene er en historie om dårligere rammevilkår, nedbygging og trenering av tiltak og planer som hadde til hensikt å etablere et spesialisttilbud for syke gamle med behov for diagnostikk og sykehusbehandling.

Dette har skjedd mot klare ­f­aglige råd, men under stadige henvisninger til samhandlings­reformenes intensjoner om bedre samhandling, koordinering og ressursutnytting mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. I stedet for å realisere handlings­planene – eller deler av dem – har ledelsen møtt det geriatriske fagmiljøet med talemåter om å jobbe smartere, mer fleksibelt, mer ­kreativt, samhandle bedre og ikke minst registrere og rapportere mer. Det som derimot er styrket er nye sjikt av konsulenter og ­byråkrater som later til å vite hva geriatrien skal drive med og hvordan den skal organiseres. Det som måtte mangle av geriatrisk kunnskap blir i rikt monn kompensert med talemåter om bedre samhandling og pasient-sentrering krydret med andre trylleord fra Samhandlingsreformens vokabular.

Etter 30 års erfaring med geriatrien i nord må det være lov å spørre: Er geriatrisatsningen i nord mer enn tomme ord?