Foretaksmodellens framtid

Of har bidratt til en omfattende prosess i Dnlf om foretaksmodellen for å finne forbedringer, enten innenfor modellen, eller ved å endre modellen eller ved å bytte den ut med en annen. Høie har nedsatt Kvinnsland-utvalget til å foreslå endringer innenfor foretaksmodellen. Legeforeningen har hyret inn fire anerkjente professorer med Jon ­Magnussen i spissen med et bredere mandat. De har laget en rapport, ­«Mellom politikk og administrasjon», med undertittel «Organisering av ­spesialisthelsetjenesten i Norge».

På Landsstyremøtet presenterte Magnussen sjette kapittel på en ut­merket måte, pedagogisk og opplysende. Hva er fordeler og ulemper med «foretak» framfor «forvaltning»? Hvilken modell gir mest politisk ansvar og mest transparens? Skal vi ha en hybridmodell med for eksempel forvaltning regionalt og foretak lokalt? Rapporten skal være en del av faktagrunnlaget som Legeforeningen senere skal tufte sin politikk på. Rapporten er tilgjengelig for alle interesserte, inklusive Kvinns- landutvalget, regjering og Storting.

Diskusjonen som fulgte, viste at våre tillitsvalgte og medlemmer skjønner kompleksiteten vi står overfor og har respekt for den. Jeg tror forsamlingen fikk et godt grunnlag for den videre prosessen.

Stedlig ledelse

«Stedlig ledelse» har vært et viktig tema i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan. Stortinget har gitt oss rett i behovet for stedlig ledelse, men det er viktig å få en god oppfølging av dette gir reell stedlig ledelse i praksis. Dette er særlig viktig for dem som nå opplever større eller mindre grad av fjernledelse. Landsstyret vedtok en resolusjon, men Sentralstyret skal i tillegg følge opp med et mer grundig policydokument om saken.

Tydelig helsepolitisk debatt

I den helsepolitiske debatten siste dag var det 25 godt forberedte og koordinerte innlegg og spørsmål fra salen om mange sentrale tema. Nasjonale helsepolitikere var flott representert ved helseminister Bent Høie (H) og første og andre nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, hhv. Torgeir Micaelsen (Ap) og Kjersti ­Toppe (Sp). Hovedtema var de politiske skillelinjene mellom partiene i helsepolitikken. Her er noen smakebiter:

Savner respekt for fagfolk

Leder for Norsk psykiatrisk forening, Anne Kristine Bergem, etterlyste politik­eres respekt for faglige stemmer:

«Erfaringsstemmer og brukerstemmer har kommet til orde i mye større grad enn tidligere. Det er også bra. De har mye å bidra med, og de har i for liten grad blitt lyttet til tidligere. Men betyr det at fagstemme ikke lenger er nødvendige? En kan lure på hva sentrale helsepolitikere mener om akkurat det spørsmålet. I løpet av det siste halvåret har jeg hørt en sentral politiker si «Jeg har sluttet å høre på fagfolk. Nå hører jeg bare på brukere.» Enkelte brukerorganisasjoner har lett tilgang på politikere. Det er blitt veldig politisk korrekt å lytte til brukere – også enkeltpersoner. På mobilen min har jeg screenshot av en facebookmelding fra en sentral helsepolitiker hvor vedkommende skriver «Når fagfolk protesterer, betyr det at vi er på riktig vei.» Det er bekymringsfullt at en slik nedvurdering av fagkompetanse formidles av våre folkevalgte. Både fordi det i verste fall gjør at pasienter i behov av behandling mister tillit til sine terapeuter, men også fordi det er vanskelig å se for seg hvordan faget skal utvikle seg hvis fagfolk utelates fra diskusjonen.» Politikerne syntes enige i å ta Bergem på alvor og uttrykte behovet for å jobbe sammen med fagfolk.

Sykehus bygges for små

Sterke Of-røster sa også fra om at nye sykehus bygges for små. Ahus og Østfold er eksempler. Det var tydelige krav om at nye sykehus må bygges større i fremtiden. Vi trenger en ny finansieringsordning for sykehusbygg. Mer plass er nødvendig for effektiv drift. Vi har støtte i befolkningen. En landsomfattende omnibus-undersøkelse blant befolkningen ble presentert. Den viste at 80 % mener det i stor grad er behov for et investeringsløft ved norske sykehus, og over 2/3 av de spurte mener at mer av ressursene må gå til den offentlige helsetjenesten.

Når skal Storting, regjering og planleggere ta de ansattes innvendinger og befolkningens ønsker på alvor? Toppe var klar på at det er politikernes ansvar at bygg ikke blir for små og etterlyste en annen standard fra Stortinget enn 90 % belegg. Micaelsen ville satse alle pengene på de offentlige sykehusene og ikke tilrettelegge for en «motorvei» på siden av det offentlige, fristilt fra andre prioriteringer. Høie ville over­føre kompetansen fra andre nybygg slik at man ikke gjentar de samme feilene.

Bent Høie fikk forøvrig ros for sin støtte til tillitsvalgte i kampen mot fryktkultur i sykehus og takket for det, men sa det ikke var noen «quick-fix», og at de tre faktorene ledelse, kultur og system må fungere sammen.

Mottaksmedisin som egen spesialitet var både Toppe og Micaelsen i mot. Til slutt oppsummerte president Marit Hermansen at det er en ubalanse mellom pålagte oppgaver og ressurser. Og det betyr jo at enten må ambisjonene for helsetjenesten reduseres, eller så må ressursene til helse økes.

Legeforeningens arbeidsgruppe om etterutdanning la fram sitt forslag til krav til etterutdanningsaktivitet for hver fem-års periode og fikk enstemmig støtte i Landsstyret.

Styrket rettshjelp for leger

Full støtte ble det også til å ompri­oritere økonomiske midler til å opp­rette flere juriststilinger i Legeforen­ingen for å kunne svare ut økt etter­­­- spørsel. Dette gjørs bl.a. ved å dreie en relativt større del av kontingentmidlene til dette, men uten å øke kontingenten. Uansett er dette tiltak som kommer våre medlemmer til gode. •