Lukket legemiddelsløyfe utenfor sykehus bør forbeholdes de som trenger det mest – de multisyke med mange legemidler, de eldre og de som har vansker med å forholde seg til legemiddelbruk på vanlig måte.

Hverdagen i allmennpraksis – som i sykehus – ser i dag helt annerledes ut enn den gjorde bare for noen få tiår siden. Vi tar i bruk stadig flere legemidler med gode, potente virkestoffer, men også med potensiale for betydelige bivirkninger og interaksjoner. Når jeg begynte mitt virke som allmennlege hadde vi en drøy håndfull legemidler. Vi hadde stort sett oversikten over deres virkninger og bivirkninger. Pasientene brukte mye mindre legemidler enn i dag slik at antallet interaksjoner var langt lavere. Samtidig som antallet legemidler er blitt større og mulighetene for bivirkninger, feilbruk og interaksjoner har eksplodert, har helsevesenet også blitt mer komplekst med mindre ryddige og oversiktlige samhandlingsakser. Tidligere gikk pasienten mellom allmennlege og sykehus, eventuelt mellom allmennlege og privatpraktiserende spesialist. Samhandlingen var rettlinjet og oversiktlig. Nå går stadig flere pasienter i flere parallelle behandlingsløp der de kan ha kontakt med flere poliklinikker, spesialister samtidig med at de mottar tjenester i flere forskjellige kommunale medisinske tilbud. Denne stadig økende kompleksiteten både på legemiddelsiden og i organiseringen av tilbud har dessverre ikke blitt avhjulpet av gode IT verktøy. Vi har fortsatt den gamle informasjonsstrukturen der vi kommuniserer med lister av legemidler i henholdsvis henvisninger og epikriser. Legemiddellister som ikke sjelden avviker fra hva pasienten faktisk tar av legemidler. Lister som ofte er forskjellige hos poliklinikken, fastlegen og hos hjemmesykepleien. Svaret på våre utfordringer er nok ikke en lukket legemiddelsløyfe – i hvert fall ikke enda. Vi må først få orden. Vi må sørge for at pasientens legemiddelliste er den samme hos alle. Listen over legemidler må være den samme for overlegen på poliklinikken, LISlegen i mottak, tilsynslegen I KAD og hos fastlegen

Vi trenger «LIB i RF» – Legemidler i bruk i reseptformidleren. Merk deg disse forkortelsene, de kan hjelpe oss betydelig. LIB i RF har mange allmennleger lenge sett som den hellige gral i legemiddelbehandling. Dersom vi kan få en autoritativ liste over legemidler i bruk for alle pasienter, en liste som er tilgjengelig til enhver tid i alle journalsystemer og som oppdateres i sanntid, ville vi slippe den forvirringen som vi har nå. I et slikt system vil alle som rekvirerer legemidler til en pasient måtte ta ansvar for at alle forskrivninger som ligger inne er i orden og at det som skal seponeres er seponert. På den måten vil vi kunne ha oversikt og orden. Dere som jobber på sykehus, de som jobber som private spesialister og vi fastleger vil ha den samme listen, en liste som vi kan stole på.

Når vi er sikre på at vi vet hva som skal forskrives kan vi gjøre noe med det andre store problemet i legemiddelbruken – feilbruk hos pasientene. Og her kan det hjelpe med «lukket legemiddelsløyfe» – også utenfor sykehus. Det er antagelig en god stund til dette kan implementeres og vi vil neppe få en slik funksjon for alle pasienter. Det er nok ikke ønskelig at de som tar få legemidler skal få tilbud om et slikt system. Tar man bare p-pille eller bare allergimedisiner skal man ikke belemres med ordninger for de mer komplekse multisyke pasientene. De fleste kan fortsette som i dag, de kan få sin pilleeske og spise medisiner som de alltid har gjort.

Lukket legemiddelsløyfe utenfor sykehus bør forbeholdes de som trenger det mest – de multisyke med mange legemidler, de eldre og de som har vansker med å forholde seg til legemiddelbruk på vanlig måte. Vi kan se for oss at legen som har pasienten til behandling og har tilgang til legemiddellisten i reseptformidleren gjennom sitt journalsystem kan sørge for at listen er oppdatert. Listen kan apotekets robot bruke til å pakke poser med de aktuelle legemidler slik som nå gjøres for mange i den ordningen vi kjenner som multidose. Dette vil sikre at legenes forskrivning kan formidles direkte og at informasjonen om legemiddellisten ikke går igjennom flere ledd. Apotekene må sørge for å kvalitetssikre dette på vanlig måte. I et slikt system vil pasienten slippe å forholde seg til annet enn en pose der det står skrevet når hun skal ta medisinene sine. Ved endringer i multidoseforskrivningen må man sørge for at det distribueres nye poser med oppdaterte legemidler til pasientene rimelig raskt.

Kunne vi få et slikt system med en sentral «legemidler i bruk» liste sammen med en kopling til en multidose liknende ordning, ville det kunne redusere forvirring i hvilke medisiner en pasient skal bruke, feil forskrivning, feil ved ekspedering i apotek og feil hos brukeren.

Inntil dette lar seg implementere synes jeg at vi skal gå inn for generisk forskrivning av alle legemidler til alle pasienter. Jeg ønsker meg en ordning der vi kun forskriver generisk med entydig begrepsbruk og likt utseende på tabletter og pakninger. Den nåværende synonympreparatordningen er til stor forvirring for pasientene som stadig får nye varianter av samme medisin. Kvalitetssikring av legemiddelbehandlingen er skjøvet over på legene, noen strukturelle grep kunne også myndighetene ta for å gjøre dette lettere for de som virkelig synes det er vanskelig – pasientene. •