Nordöl-møte 2016 i Uppsala
De nordiske overlegeforeningene møtes årlig for å utveksle erfaringer og utforme felles politikk på utvalgte områder. I år inviterte svenske kolleger oss til Uppsala. Å møte kolleger i nabolandene er både interessant og nyttig. Enkelte påfunn i norsk helsepolitikk er nærmest copy-paste av tiltak fra andre land. En kan undres over hvordan denne spredningen av tankegods skjer.
Av Christian Grimsgaard, Nestleder Of
Et illustrerende eksempel er fusjonsbølgene som har ridd Sverige og Danmark før oss. De har i alle fall delvis vært drevet av internasjonale konsulentbyråer. Som i kjølevannet har sikret seg store kontrakter. Sannsynligvis gjør liknende mekanismer seg gjeldende også på andre felt av helse-politikken. Om ideene er gode eller dårlige betyr dessverre lite for honorarene. Man kan undres på om endel prosjekter tapper helsebudsjettene i stedet for å komme pasientene til gode.
Negative erfaringer knyttet til feilslåtte prosjekt i andre land bibringes i så liten grad mellom landene (i styrings- linjen) at en kan undres på om det fore- går en systematisk fortielse. Et eksempel er fusjonen i hovedstadsområdet. Blant de som propagerte sterkt for hovedstads- prosessen var Gøran Stiernstedt. Med bakgrunn i erfaringer fra Karolinska ble han brukt i forkant av fusjonen som et sannhetsvitne, og fikk etterhvert rollen som styreleder i det ny-fusjonerte syke- huset. At prosessen på Karolinska var sporet av før toget forlot stasjonen i Oslo ble beleilig utelatt fra fortellingen.
Et annet og aktuelt eksempel er sertifisering av sykehus. I Norge er dette i startgropen, og blant annet Sør- landet sykehus har varslet at dette skal iverksettes snarlig. Danskene startet med sertifisering allerede i 2005, og etter 10 år avvikles nå det hele. En høyt plassert dansk helsebyråkrat kunne fortelle at dette i praksis fungerte som en kostbar papirøvelse som sysselsatte hundrevis av sykepleiere uten at det var mulig å spore noen effekt på det avgjørende utfallsmålet; kvalitet i pasientbehandlingen.
Danskene erstatter ordningen med å følge pasientnære måleindikatorer. Dette lar seg angivelig gjøre ved bruk av Epic, et avansert journalsystem som stadig fler går til innkjøp av (også Finland).
I de øvrige nordiske landene har arbeidet med pasientjournal på nett også kommet betydelig lenger, og de har opp- arbeidet erfaring med ulike tilgangsbegrensninger både for å skrive og å lese journalen. Skal f.eks kreftprøver publiseres uten forsinkelse tilgjengelig for pasienten? Og er det uproblematisk at pasienten selv kan forfatte journal-notat? Svenske og danske leger har også mer omfattende erfaring med ulike ordninger av pasientansvarlig lege, for ulike forløp og ulike nivå i helsetjenestene. Vi kommer tilbake med mer om både journal på nett og pasientansvarlig lege i senere utgaver av Overlegen. •
