Samhandlingsreformen et steg videre

Det har bidratt til en politikk som skal ta samhandlingsreformen over i en nødvendig ny fase. Vi begynner å se konsekvensene av reformen. ­Samhandlingen mellom nivåene har blitt bedre, men det er ennå mye igjen å gjøre. Gjennom Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet, tar vi samhandlingsreformen ett steg videre.

Ny organisering

Stortingsmeldingen beskriver hvordan den kommunale helse- og omsorgstjen­esten skal utvikles fremover. Nærhet og helhet som undertittel har en mening. Mange pasienter opplever helse- og omsorgstjenestene som dårlig koordinerte og lite tilgjengelige. Det gjelder særlig for personer med komplekse behov. Mange av disse kunne hatt en lettere hverdag og færre sykehusinnleggelser dersom tjenestene var bedre organisert. Flerfaglighet, teamarbeid og brukermedvirkning er sentrale utviklingsområder for både spesialist – og primærhelsetjenesten. Alt fra store medisinske avdelinger til små legekontorer må bruke tilgjengelig kompetanse bedre og lytte mer til den som skal ha helsehjelp. Stortingsmeldingen inneholder derfor en rekke tiltak for å utvikle en mer helhetlig helse- og omsorgstjeneste hvor helsepersonell arbeider i flerfaglige team.

Teamarbeid

I meldingen beskriver vi to former for flerfaglige team. Ett team tar utgangspunkt i allmennlegenes praksis. Internasjonalt omtales de gjerne som primærhelseteam. Dette er team som arbeider sammen for å levere lokale helse- og omsorgstjenester til en ­definert befolkning. Kjernen i teamet består av allmennlege, sykepleier og administrativt personell, men teamet kan ha andre deltakere utover dette. Lokale behov og oppgaver avgjør sammensetningen. Primærhelseteamet vil være pasientens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Et annet flerfaglig team retter seg inn mot dem som har behov for noe mer enn det primærhelseteamet kan tilby. Vi kaller slike team for oppfølg­ingsteam. Personer med mange sykdommer og sammensatte behov trenger ofte langvarig oppfølging og hjelp fra flere kommunale tjenester, og tett sam- arbeid med spesialisthelsetjeneste. Vi mener at mer teambasert arbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil gi mange pasienter bedre koordinerte tjenester og mer helhetlige oppfølging.

Bedre ledelse

Et annet viktig tiltak for å skape en mer helhetlig helse- og omsorgstjeneste er å styrke ledelsen i kommunen. For at brukerne og pasientene skal få koordinerte helse- og omsorgstjenester av god kvalitet må det også stilles høye krav til ledelse. Det gjelder ikke bare i den enkelte deltjeneste, men på øverste nivå i kommunen. Det er helt avgjør­ende når vi skal arbeide smartere og bruke ressursene bedre. Vi vil derfor sørge for at det stilles tydelige krav til ledelse og at kompetansen på dette området styrkes ytterligere. Et konkret tiltak er at vi har etablert en ledelses­utdanning i de kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenest­ene. Over 100 ansatte, blant annet leger, tannleger og sykepleiere er i ferd med å gjennomføre utdanningen, og de fleste er veldig godt fornøyd. Dette tiltaket styrker ytterligere ved at vi også skal tilby utdanningen i Bergen, i tillegg til Oslo og Stavanger. Vi legger også til rette for videre utvikling av Nasjonalt topplederprogram i regi av Nasjonal ledelsesutvikling. Samhandlingsledelse er et utviklingsområde i alle deler av helse- og omsorgstjen­esten. Bedre ledelse forutsetter også god kunnskap om tjenestene som skal ledes. Vi er i ferd med å etablere et kommunalt pasient- og brukerregister. Det vil gi informasjon om innholdet i og kvaliteten på den kommunale ­ helse- og omsorgstjenesten, og være et viktig styringsverktøy.

Kompetanse

Det tredje sentrale tiltaket i Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelse­- tjeneste – nærhet og helhet er å heve kompetansenivået i helse- og omsorgstjenesten i kommunen, der stadig mer komplekse tjenester ytes. For å lykkes med bedre kvalitet, må vi heve kompetansen til dem som gjør jobben, og vi må rekruttere og beholde de best kvalifiserte personene. Regjeringen har ­derfor laget en plan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling for den kommunale helse- og omsorgstjen­esten. Kompetanseløft 2020 inneholder blant annet tiltak for å få flere psykologer i kommunene, videreut­danne blant annet leger og sykepleiere, og heve kompetansen hos dem uten fagutdanning. Vi trenger også bedre faglig dialog mellom og innsikt i utfordringene til spesialisthelsetjenesten og primær­helsetjenesten. Det skal vi få til ved gi kommunene veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten, slik spesialisthelsetjenesten har overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi vil også utvikle arenaer for kompetanse­- overføring både innad i kommunene og mellom tjenestenivåene. Faglig dialog handler om å dele kunnskap og erfaring. Det må i større grad være en del av et kontinuerlig samarbeid, uten at det kun foregår der pasienter skal legges inn eller skrives ut.

Spesialist i allmennmedisin

Sykehusene er organisert rundt og bygget opp rundt spesialister. Kommun­- enes ansvar favner bred, og er i større grad bygget opp rundt generalister. Den kommunale helse- og omsorgs­tjenesten skal ikke være organisert etter diagnoser eller spesielle behandlingstilbud. Den skal møte alle behov hos pasienter som ofte har mer enn en sykdom. Vi har derfor behov for personell med bred klinisk kompetanse. Regjeringen vil at alle fastleger skal være spesialister i allmennmedisin. På samme måte vil vi at flere sykepleiere i den kommunale helse- og omsorgstjen­esten skal ha bred klinisk kompetanse på mastergradsnivå. Vi må også heve kompetansen til fysioterapeuter og ergoterapeuter og andre som skal delta i en mer teambasert primær­helsetjeneste.

Avslutning

Mer teamorganisering, styrket ledelse og økt kompetanse er sentrale utvik­lingsområder for både spesialist- og primærhelsetjenesten. En mer hel­hetlig helse- og omsorgstjeneste i ­kommunene, vil være en tydeligere samarbeidspartner for spesialisthelsetjenesten. Med Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet tar regjeringen samhandlingsreformen et steg videre. Vi skal gjøre stykkevis til helt. Og vi skal gi folk rett behandling på rett sted til rett tid. Utviklingen av helse- og omsorgstjenestene stopper ikke ved samhandlingsreformen. Det er bare begynnelsen. Nå er vi på vei videre. Vi setter kommunene i stand til å møte frem­tiden sammen med kompetente fagfolk, pasienter og brukere. •