En helsetjeneste i forandring

Jeg har ombestemt meg, sa helseminister Bent Høie. Med fire ord gjorde Høie slutt på 10 års diskusjon og spill om organiseringen av eierskapet til spesialisthelsetjenesten. En avklart organisering skaper et viktig fundament for utvikling. Selv om mye går bra så vil det alltid være mye å forbedre. Hva vil så prege de neste ti årene?

Digitalisering – bedre tjenester og endret organisering Helse Nord skal lage et bilde av spesialist­helsetjeneste 2035. Digitalisering vil drive utviklingen. IKT og teknologi veves sammen med kunnskapen og blir tjenestens DNA. Pasient­journalen blir omdreiningspunktet for faglig arbeid. Nye teknolog­iske plattformer vil utvikle innholdet i tjenestene, de vil endre måten vi skaffer oss informasjon. Det vil påvirke hvordan tjenestene ytes. Kunnskapen blir desentralisert og mindre stedsavhengig. Fagpersonell kan i enda større grad bruke tid til pasientene fordi mye informasjon bearbeides og gjøres tilgjengelig ­digitalt. Derfor må også digitalisering få en større plass i utdanningene av helsepersonell.

Kvalitet, klinikk, pasient og politikk

Arbeidet med kvalitet, pasientsikkerhet og forbedring må være del av det daglige arbeidet. Vi må ha fag- og ­ledelsesstyrte tiltak som kombinerer det klinisk relevante, det pasientene er opptatt av og det samfunnet har behov for å vite. Metodisk må vi stå på skuldrene til de som har gjort dette før oss. Det som er brukt til å gjøre biler ­ekstremt sikre og flyindustrien tryggere enn noen gang, kan også være relevant for oss.

Mindre murer og mer samarbeid

Samarbeidende sykehus, sykehus i nettverk, blir regelen. Pasientforløp og kompetanse vil etter hvert erstatte den mer statiske funksjonsfordelingen. Dette gjelder både små og store sykehus og er også en følge av digitalisering og utvikling i infrastruktur. De faglige samarbeidsrelasjonene må utvikles og beskrives slik at de blir forutsigbare og forståelige.

Mer penger og mer effektivisering

Mer penger og mer effektivisering vil prege helsetjenesten. Vi har de siste årene hatt en reell vekst på ca 1,3 % pr år ut over lønns- og prisstigning. Norge må allikevel fortsatt bruke mer penger på helse. Samtidig må vi effektivisere. Felles­skap­ets ressurser må brukes på det viktigste og de må brukes best mulig «ikke direkte pasientrettede tjenester» som kan utføres uavhengig av sted må effektiviseres for å redusere ressurs­bruk og behov for arbeidskraft.

Fastleger og sykehus i ett

Dette må bli den neste store reformen. Vi behandler de samme pasientene uten at det vi gjør henger godt nok sammen. Av hensyn til pasientene må vi vurdere hvordan organiseringen kan styrke sammenhengen. Fastlegene er i praksis de eneste som henviser til spesialisthelsetjenesten. Derfor må vi de neste årene minimum utrede og prøve ut hvordan vi kan få en felles organisering av sykehus og fastleger.