Det er sammenheng mellom legers jobbtilfredshet og kvalitet og pasientsikkerhet

God trivsel er viktig

Godt arbeidsmiljø er selve innfallsporten for en god helsetjeneste. Vi vet at arbeidsmiljøet betyr mye for oss leger. Som leger identifiserer vi oss sterkt med jobben og det ansvar som ligger i det å være lege. Når jobb betyr mye, blir også arbeidsmiljøet viktig for å gjøre en god jobb.

Av generalsekretær Geir Riise på Of’s vårkurs i Sandefjord i april

Vi er avhengig av tillit til hverandre og tillit fra pasienter og sykehusledelse. Flere studier viser da også at trivsel påvirker pasientsikkerhet og kvalitet. Trivsel kan være avgjørende for å kunne levere gode helsetjenester. Tiltak som bidrar til at helsepersonell trives på jobben og har et godt arbeidsmiljø har derfor betydning for pasientsikkerheten(1), viser en oppsummering fra Kunnskapssenteret som baserer seg på 46 studier fra Kina, Europa, USA og Asia.

En vei å gå – ledelse og arbeidsmiljø

Uheldige hendelser, feil og mangler skjer i dag i for stor grad i helsetjen­esten. Innstillingen om Kvalitet og pasientsikkerhet, som ble behandlet i Stortinget den 28. mars, innleder da også med betydningen av god ledelse som vektlegger ledelse og åpenhet. All erfaring viser at åpenhet, trygghet, tillit, involvering og medvirkning er avgjørende. I Sykehustalen for 2017 sa statsråd Bent Høie «vi skal ha ledere som støtter de ansattes og tillitsvalgtes engasjement og som oppfordrer til å melde fra om uønskede hendelser som kan påvirke kvalitet og pasient­sikkerhet». Helsedirektør Bjørn Guldvog fulgte opp i sin Sykehustale med å si at «jeg synes det er urovekkende at mange helsearbeidere opplever at arbeidsmiljøet ikke er støttende til å ta opp pasientsikkerhetstema». Begge adresserer noen av de utfordringer som pasientsikkerhetsarbeidet står overfor i sykehusene.

I pasientsikkerhetskulturunder­­søk­elsen fra 2014 rapporterte 44 prosent av enhetene i spesialisthelsetjenesten om et klima som kan medføre økt risiko for pasientskader. Ved disse enhetene er det vanskelig å snakke om feil og mangler, ansattes jobb bekymring tas ikke tilstrekkelig på alvor. Undersøkelsen viste at det var store variasjoner innad i det enkelte helseforetak og mellom helseforetakene. Virksomhetskritisk informasjon som berører pasientsikkerhet blir ikke tatt godt nok tatt hånd om. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) sier at 70-80 prosent av pasientskadene som gir rett til ut­betaling heller ikke er kjent i helseforetaket fra før av.

Et godt arbeidsmiljø er derfor en viktig nøkkel for å komme videre. ­Arbeidsmiljø er ferskvare som det må arbeides med hele tiden. Et godt arbeidsmiljøarbeid krever engasjement fra styret, toppledelse og ledelse på alle nivåer. Ansatte må inviteres inn i arbeidet med å utvikle et godt arbeidsmiljø. Vi er hverandres arbeidsmiljø.

Legers trivsel betyr mye

Flere rapporter har tatt for seg sammenhengen mellom legers tilfredshet/arbeidssituasjon og kvalitet i behandlingen. Det har lenge vært en under­forstått sammenheng i internasjonal legeforskning at legers trivsel har stor betydning. Professor Jean Wallace pekte på muligheten av å buke legers tilfredshet/arbeidssituasjon som en indikator på behandlingskvalitet (2). Når leger blir spurt mener legen selv at deres tilfredshet har betydning for kvalitet i behandlingen. Stressede leger beskriver at de gir kvalitativt dårligere behandling (3). Psykiske plager hos leger oppleves å føre til flere medisinske feil (4) og medisinske feil beskrives å være psykisk belastende for leger (5). Det er med andre ord viktig å ha et godt og inkluderende psykososialt arbeids­miljø uten unødvendig organisatorisk stress og med hjelp og støtte til de som har gjort feil. Også norske leger peker på en mulig sammenheng mellom arbeids­situasjon og kvalitet i pasientbehandlingen. I en undersøkelse fra 2010 rapporterer norske onkologer at når arbeidsmengden oppleves for stor så er legen redd for at det går ut over kvaliteten(6). Når grupper av avdelingens egne leger engasjeres og kommer med forslag til endringer som implementeres og evalueres kan det gi økt pasient- og legetilfredshet (7). Leger på avdelinger som kan gi og ta kritikk og ros fra hverandre takler bedre uheldige hendelser (og reduserer derved risikoen for å utvikle mønster som kan øke risikoen for å gjøre feil)(8). Legers trivsel og psykososiale arbeidsforhold er viktig. Å kunne snakke om vanskeligheter på en tillitsfull måte, betyr mye.

Fem viktige innsatsfaktorer

Leger trives når vi kan gi god pasientbehandling og samtidig er med og utvikler faget.

Jeg mener det er minst 5 viktige forutsetninger som må være på plass for at leger skal trives, slik at gode helsetjenester kan leveres.

  • En tydelig arbeidsgiverpolitikk som vektlegger innflytelse og medbestemmelse fra både ansatte og tillitsvalgte. Verdigrunnlaget for arbeidsgiverpolitikken må starte med et godt arbeidsmiljø som bygger på tillit og trygghet.

Ansatte i helsetjenesten har i dag ­mindre grad av opplevd medbestemmelse enn i andre bransjer , viser tall fra Arbeidsforskningsinstituttet.

  • Fagfolk lyttes til. Det finnes dessverre mange eksempler på at erfaringer fra leger ikke blir lyttet til. Kunnskapen som ligger i organisasjonen blir da heller ikke brukt godt nok. Kunnskapen som legen sitter på må ­anerkjennes og brukes. Den viktigste kunnskap i et sykehus har de som møter pasienten hver dag.
  • Det er åpenhet og trygghet for å si fra om egen jobb bekymring. I dag er ytringsfriheten under press i sykehus. FAFO undersøkelsen (2016) viser at 1 av 3 leger har opplevd sanksjoner etter å ha tatt opp kritikkverdige for­- hold. Norsk ledelsesbarometer viser at bare 1 av 4 varsler om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Dermed meldes det ikke fra, organisa­sjonen lærer ikke av feil og samme feil kan gjentas seg flere ganger.
  • Ledelsen må vise tillit til sine med­arbeidere. Det er viktig at ledelsen oppmuntrer til initiativ, lytter til sine medarbeidere og støtter godt opp under arbeidet som gjøres. Ledelse må aner­- kjenne og gi ansvar og myndighet.
  • Helsepersonell som skal yte pasient­ens helsetjeneste må settes godt i stand til det. Det må sørges for at det er samsvar mellom ambisjoner og kapasitet. På samme tid må det være fysisk rom og plass for god pasient­behandling og gode arbeidsforhold for alle ansatte.

Alt henger sammen – lære av ­hverandre og gode kvalitetsmiljøer

Erfaring fra pasientsikkerhetsprogrammet – Trygge hender 24/7 – er at ledelse, HMS-systemer, sikkerhetskultur og arbeidsmiljø henger sammen nøye sammen. Alle ledd er like nødvendig for å lykkes med ­pasientsikkerheten.

I 2018 skal det gjennomføres en ny nasjonal samordnet spørreundersøkelse hvor spørsmål om medarbeidertilfreds­- het, arbeidsmiljø /HMS og pasient­sikkerhet slås sammen. Her skal det da spørres om engasjement, teamarbeidsklima, arbeidsforhold, sikkerhetsklima, opplevde konflikter, opplevd lederadferd, fysisk arbeidsmiljø og oppfølging. Hensikten med denne nye samordnede undersøkelsen (ForBedring) er å få opp sammenhengene mellom arbeidsmiljø, ledelse og pasientsikkerhet. Undersøkelsen skal presentere resultater fra alle helseforetak, kunne sammenligne resultatene slik at helsetjenesten og helseforetakene kan lære av hverandre. Ledelsen må når undersøkelsen foreligger etterspørre oppfølging i hele sin organisasjon.

Institute for Healthcare Improvement (verdens største kvalitetsmiljø) understreker betydningen av engasjement fra toppledelse og styre som etterspør oppfølging og involvering av hele organisasjonen. Skal vi oppnå et godt kvalitetsarbeid er også gode forhold for helsearbeidere en nødvendig målsetting (9).

Arbeidsmiljø er derfor så mye mer enn bare «plunder og heft». Godt arbeidsmiljøarbeid er faktisk en nødvendighet for god pasientsikkerhet og kvalitet. Trivsel og god motivasjon er nøkkelen. Godt arbeidsmiljø er en suksessfaktor fordi det også gir motiverte medarbeidere, høyere kvalitet, lavere sykefravær og færre medisinske feil. Det er bare å sette i gang.

Referanser:

  1. Kunnskapssenteret, 8. september 2016 http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/personellets-trivsel-kan-pavirke-pasientsikkerheten Referansen ovenfor omtaler to følgende artikler: Hall LH, Johnson J, Watt I, Tsipa A, O’Connor DB. Healthcare Staff Wellbeing, Burnout, and Patient Safety: A Systematic Review. PLOS ONE | DOI:10.1371/journal.pone.0159015 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4938539/pdf/pone.0159015.pdf Welp A, Manser T. Integrating teamwork, clinician occupational well-being and patient safety – development of a conceptual framework based on a systematic review. BMC Health Services Research 2016; 16: 281 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4950091/pdf/12913_2016_ Article_1535.pdf
  2. Wallace JE, Lemaire JB, Ghali WA, ­Physician wellness: a missing quality ­indicator. Lancet 2009; 374:1714-21
  3. Firth-Cozens J, Greenhalgh J. Doctors’ perception on the links between stress and lowered clinical care, Social Science & Medicine. 1997; 44: 1017-22. 4.
  4. West C, Huschka MM, Novotny PJ. Association of Perceived Medical Errors With Resident Distress and Empathy A Prospective Longitudinal Study. JAMA. 2006;296:1071-8
  5. West C, Tan AD, Habermann TM. Association of Resident Fatigue and Distress With Perceived Medical Errors JAMA. 2009;302(12):1294-1300
  6. Marienhagen K, Helland A, Nordberg T. Hva mener norsk onkologer om sin arbeidssituasjon? Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:487-9
  7. Bååthe F, Erik Norbäck L. Engaging physicians in organisational improvement work. Journal of Health Organization and Management. 2013;27(4):479-97
  8. Aasland OG, Førde R. Is imperfection ­becoming easier to live with for doctors? Clinical Ethics 2017; 12: 31-6
  9. Sikka R, Morath JM, Leape L. The ­Quadruple Aim: care, health, cost and ­meaning in work. BMJ Qual Saf 2015; 24: 608–10