Tittel 2 (Overskrift 2)

Tittel (Overskrift 1)

Ingress (Overskrift 3)

Av Anne-Karin Rime
Leder av Overlegeforeningen

Dette var overskriften på en artikkel i Aftenposten 27.januar i år. Den kunne like gjerne vært hentet fra Sverige, Danmark eller England. Eldrebølgen kommer, nye be­handlingsmuligheter kommer, og økte utgifter kommer.

Når kommer den ærlige politikeren som innrømmer at man kan ikke fortsette å love befolkningen noe man ikke vil, eller kan, finansiere.

Helse har stor betydning for «folk flest», og mange er villige til å betale mye for gode helsetjenester. Samtidig har det etablert seg et stort marked for private helsefor­sikringer. Det skjønner politikerne også, og de har etablert ordninger som Stoltenbergs 20 dager, eller Høies pakke­forløp. Disse prioriterte behandlingene er en suksess, men utgiftene til de nye dyre medisinene er en utfordring.

Her foregår et svarteperspill, hvor industri og pasientforeninger på den ene siden presser helsemyndigheter, RHF-ene og det enkelte sykehus med tåredryppende personlige historier om manglende (mulig) overlevelse. Vi snakker nå om en todeling av helsetjenesten. De rike, eller de med helseforsikring, får den nye behandlingen, de uten store økonomiske ressurser får ikke.

Til tross for prioriteringsutvalg og prioriteringsregler klarer man ikke å stå imot, og nye medisiner godkjennes. Sist er godkjenningen av immunterapi til lungekreft­pasienter.

Dette kommer ikke gratis, og det følger ikke bevilgninger til dette. Vi ser desperate krumspring for å håndtere de økonomiske utfordringene, enten det er utflytting av IKT-tjenester til India, eller det er å bygge for små sykehus, redusere sengetall og liggetid.

Det meste av dette går langt over hodet på oss som jobber på gulvet. Ikke bare får vi ikke de pengene ­politikerne lovet oss, men vi drukner i ikke-pasient­relaterte arbeidsoppgaver.

La oss få prioritere å lage gode møter mellom pasient og behandler, det er jo det som er vår primære oppgave.