Helsedirektoratets rapport om ventelister;

Hvi skrider ventelistehåndteringen saa langsomt frem?

I en omstendelig og detaljrik, men likevel tilslørende rapport, kan man mellom ­linjene lese at rettighetslovgivningen og ventelistehåndteringen sletts ikke ­fungerer. Man kan også lese ut av rapporten at direktoratet må leve under et ­betydelig politisk press.

Av Christian Grimsgaard, nestleder i Overlegeforeningen

Og etter å ha fulgt venteliste­diskusjonen i noen år melder det seg en viss resignasjon. Er det ikke mulig å få dette bedre til? Svaret er kanskje nei. Med flere forklaringer. Den viktigste er nok at metodikken er uegnet.

Politikerne ønsker å dele ut rettig­heter til behandling. Og måle tid til de nås. Det høres i utgangspunktet greit ut. Men bildet kompliseres av at behandling ikke er en velavgrenset og veldefinert størrelse. Dessuten er det mange som ikke skal ha behandling. Men kun utredning. Vi forsøker altså å presse inn ulike størrelser i en felles form. Det skaper problemer.

Det andre store problemet er å ­blande inn politikk inn i målingene. Valgløftene er kortere ventetid. Dette materialiseres gjerne i kreativ bok­føring. Fenomenet er en variant av Goodharts lov; «when a measure ­becomes a target, it ceases to be a good measure».

De siste årene har ministre og helseledere feiret en kraftig nedgang i vente­- tid, antall ventende og fristbrudd. Men samtidig har det skjedd endringer i registreringspraksis som svekker sammenligningsgrunnlaget. Hvordan går det så egentlig med ventetid?

Det gir ikke rapporten noe veldig godt svar på. Til tross for at det burde være mulig å finne plass. Men det doku­menteres såpass alvorlige forhold at direktoratet tilråder å endre loven. For den fungerer ikke.

Det viktigste først; med sykehusenes praksis har du som pasient ikke reell rett til behandling. Selv om det er dette du venter på. For 98 % (!) tas av venteliste allerede ved første besøk i sykehuset. Loven praktiseres feil, du får ikke rett til behandling, men kun til å starte på et forløp. Rett til kø-lapp.

«De siste årene har ministre og helseledere feiret en kraftig nedgang i ventetid, antall ventende og fristbrudd. Men samtidig har det skjedd endringer i registreringspraksis som svekker sammenligningsgrunnlaget»
Christian Grimsgaard

Dernest; skillet mellom utredning og behandling fungerer ikke. Det fastsettes til dels i hytt og pine, men mer og mer i retning av at alle settes til utredning. Nå er dette likevel ikke så veldig avgjørende, fordi nesten alle kvitteres ut ved første besøk ­uansett.

Til sist; nesten dobbelt så mange avvises som tidligere. Sykehusene har altså blitt flinkere (eller verre) til å avvise henvisninger. Om lag 20 000 flere pasienter de siste årene.

Endret registrering er den viktigste forklaringen på reduksjon, i ventetid, antall ventende, og fristbrudd. Vi lover mindre til færre. Den nest-viktigste forklaringen er det ikke mulig å finne i rapporten; nemlig en kraftig vekst i andelen private-kommersielle. Fra 2012 til 2015 økte antall avviklede pasienter hos dem med 5-gangen. De har kortere ventetid, og trekker derfor snittet ned.

Direktoratets gjennomgang avdekker så alvorlige mangler i praktiseringen av dagens regelverk at de selv tar til orde for omfattende endringer. Skillet mellom utredning og behandling fungerer ikke, og direktoratet foreslår å knytte rettigheten opp til en første vurdering i sykehuset. De peker videre på at sykehusene selv er ansvarlige for videre forsvarlige forløp.

Hvordan går det så med ventetiden i sykehusene? Her er bildet sammensatt. Ventetid til første konsultasjon faller. Men flere blir stående i køer etter første konsultasjon. Måles tid til prosedyre­start, altså tidspunktet hvor det kodes en behandlings- eller utredningsprosedyre, er endringene i helseforetakene de siste årene minimale.