Kjære kolleger

I et valgår er det naturlig å fokusere på partienes helsepolitikk. Hvilke forventninger skapes hos velgerne, hva skal blir bedre i verdens 5. beste helsevesen. Det er tid for rørende bilder der framtredende politikere møter sykehjemsbeboere, kullkaster foretaksmodellen og – framfor alt lover avvikling av ventetider og lover rettigheter de heller ikke selv vet hvordan de skal finansiere. Vi er på vei inn i overbud­enes måneder, der penger til de gode formål ikke bare sitter løst, men ikke engang bør gjøres regnskap for – fordi de skal realiseres gjennom ny, smart og effektiv drift. Dette minner en for øvrig om argumentene for OUS-fusjonen som skulle finansieres ved sin fram­tidige effektiviseringsgevinst!

Ventelister er et negativt ladet begrep som dessverre er nødvendig for å beskrive en av sidene ved det ellers meget gode helsetilbudet vi har. For alt som ikke oppstår akutt, må folk vente på å bli vurdering og behandling – i kortere eller lengre tid. Det tar tid å få vurdering hos fastlegen, spesialisthenvisningen vurdert, komme til undersøkelse og bli behandlet. I noen tilfeller og for visse komplekse problemstillinger tar dette måneder og år – faktisk. I noen tilfeller kan det sies at det ligger en sikkerhet for pasienten i at «ting tar tid». Man kan tenke seg negative følger av et altfor effektivt behandlingsforløp – som «Drive through Brain surgery».

For de fleste ventelister er likevel ikke slike forbehold aktuelle og vi er på alle sider av bordet enige om at det nettopp er et problem at det tar for lang tid å tilby vurdering og behandling. Det er et samfunnsproblem at folk går sykmeldt med tilstander der en times kirurgi kanskje er det som skiller dem fra å komme i gang med rehabilitering og friskmelding. Det er et opplagt tema for politikere å gripe fatt i – og det skulle bare mangle. Noen vil fremme sine løsninger på det stadig eksisterende problemet – andre vil vise at «alt går så meget bedre» – ventelistene er kraftig redusert.

Pasienter som venter på vurdering og behandling vet at det er kø. De ­trodde rettighetsloven ga dem rett til bli både vurdert og behandlet – når det er riktig. Som pasientens lege, vet jeg at for noen grupper er problemet uendret og derfor like galt, for andre tilbys både vurdering og behandling mye raskere og innenfor rimelig tid. Pasient og lege er de som kjenner realitetene.

Så er det noen andre som fører disku­sjonen – i foretak, i media og i den offentlige debatten – og nå kan vi vente at politikerne får ny vind i seilene for en tid. Politikerne har ­fokusert på ventelister over flere år og pasientrettigheter er blitt innført og venteliste- og behandlingsfrister er slått fast. Helsemyndighetene har fulgt opp med rapporteringssystemer og det blir sanksjoner dersom disse frister brytes. Helsedirektoratet har kommet med en fersk rapport (mai 2017) som ønsker å fortelle at problemet er redusert, men som også finner å måtte drøfte om det må lovendring til for å få ballen i mål. Ting kan tyde på at helsetjenesten har tilpasset seg regelverket – for å vise til gode resultater og unngå sanksjoner. Rapporten er ordrik og tåken tetner litt mens man leser, men HD glorifiserer ikke uhemmet og adresserer problemet med at pasienten ikke fikk den rettigheten man egentlig mente å gi ham/henne. Det skal de ha.

Det man har oppnådd er at vente­listeregnskapet er blitt oversiktlig og synderen identifiserbar – uten at det blir lettere å etterleve for oss som har pekt på manglende kapasitet og behov for omstrukturering som årsak til problemet. Jeg som kliniker og pasienten føler at «alt er som før» – og at ingen egentlig hører på oss som sitter ansikt til ansikt med problemet. Vi ber om noe annet enn nye regler, skjemaer og mer detaljert listeføring. Jeg som «vet» at min pasient høyst sannsynlig vil være godt hjulpet av dette eller hint kirurgiske inngrep – ønsker bare å få realisert nettopp det, like fort som pasienten. Ved å delta i forfinet liste­føring og stadig bli lært opp i en stadig mer kompleks søknadsbehandling, tenker jeg at vi bare er med på å legi­timere de fortsatt uløste problemene med for lang håndteringstid i vårt helsevesen. Det var kanskje et nyttig­ere begrep siden pasientene bare er egentlig interessert i å få en kvalifisert vurdering av sine plager – og da selvfølgelig også gjennomført behandling dersom legen foreslår det. Håndter­ingstid! Jeg har gjerne villet bidra til Nytalen.