Tillitskrisen i sykehusene

I etterkant av streiken ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant leger i sykehus. Undersøkelsen avdekker betydelige problemer i legers arbeidsmiljø. Det er vanlig at man ­nektes å føre overtid, det er vanskelig å ta opp kritikk­verdige forhold knyttet til arbeidsmiljøet og pasientsikkerheten. Det er forskjeller mellom sykehus der situasjonen ved UNN og Østfold framstår som ekstra problematisk. Sykehusene i Midt-Norge kommer gjennomgående bedre ut enn landsgjennomsnittet.

Tidenes lengste sykehusstreik ­avdekket en avgrunn av mistillit mellom de ansatte i sykehus og topp­lederne. I etterkant av streiken ­gjennomførte Legeforeningen en questback-basert spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen ble sendt ut på mail til alle medlemmer på sykehus i Spekter-området. Til sammen 13 703 sykehusleger. 7748 svarte. Det gir en svarprosent på 57 prosent. Jeg vil i denne artikkelen berøre noen av ­funnene fra undersøkelsen. I siste del av artikkelen vil jeg også se på forskjeller mellom ulike helseforetak.

Overtid

Overtidsarbeid er vanlig blant legene. Overtiden kommer på toppen av en allerede lang arbeidsuke. Den gjennom- snittlige avtalte arbeidsuka for leger i sykehus er 43,5 timer. På toppen av dette kommer uforutsette vakter og tilfeldig overtid. De fleste legene ­arbeider overtid daglig eller ukentlig. Et lite mindretall av legene arbeider sjelden eller aldri overtid.

Over halvparten av legene fører ­sjelden eller aldri overtid. Et (stort) mindretall fører alltid overtid eller fører overtid av og til. Den praktiske konsekvensen av dette er at hoved­regelen er gratis overtidsarbeid som ikke registreres i arbeidsgivers time­oversikt. Man kan se for seg ulike ­grunner til at overtid ikke føres:

• Registering og innlevering av time­lister oppfattes som for omstendelig
• Man synes man har en fleksibel ­arbeidshverdag, jobber man sent en dag kan man kanskje slutte litt tidligere enn annen dag.
• Ledelsen aksepterer ikke at det føres overtid
• Føring av overtid aksepteres, men man vil ikke registrere overtid for ikke å framstå som ineffektiv og treig
• Man har ikke fast stilling og vil gi et godt inntrykk over for arbeidsgiver Antakelig spiller alle disse faktorene en rolle.

Nektet overtid

Nesten hver tredje lege har vært nektet å føre overtid enten på nå­værende eller ved annen avdeling i det helseforetaket der de er ansatt. Dette er alarmerende tall. Arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstiden. All arbeidstid skal registreres. Manglende registrering av overtid gjør det vanskelig å lage realistiske arbeidsplaner, det gjør det nærmest umulig å planlegge behov for personell, og det er i tillegg ulovlig.

Vi ser av figur «nektet å skrive overtid» at flere store sykehus er det særlig mange som er nektet å skrive overtid. Det dreier seg om Helse-Bergen, OUS, sykehuset Inn­landet, Vestre Viken og UNN. De sykehusene som kommer bedre ut er gjennomgående mindre, bortsett fra syke­huset Østfold som også skårer godt på dette punktet som sammen med Helse Nord-Trøndelag og Helse Førde kommer best ut. Ved alle disse sykehusene er under 10 prosent av legene nektet å føre overtid.

Pasientsikkerhet

Fryktkulturer hindrer godt pasient­sikkerhetsarbeid.

Dette spørsmålet er en fryktkulturmarkør. Det er en økende bevissthet rundt hvor viktig det er å skape en god sikkerhetskultur på sykehusene. Høy­risikobransjer som oljenæring og luftfart holdes ofte fram som eksempler på bransjer med en høyt utviklet sikkerhets­kultur.

Undersøkelsen avdekker at det er urovekkende mange leger som har ­problemer med å ta opp kritikkverdige forhold som angår pasientbehandling med ledelsen.

Åpenhet om arbeidsforhold

De fleste leger opplever ikke problemer med å ta opp kritikkverdige forhold i forhold til pasientsikkerhet. Imidletid er det en stor minoritet som opplever slike problemer.

Problemer med å ta opp kritikkverdige forhold i forhold til pasientsikkerhet. Ved disse sykehusene rapporterer over 25% av de spurte at det er et problem: UNN, sykehuset Østfold, sykehuset Innlandet, Sunnås sykehus, Helse Fonna, Finnmarkssykehuset og A-HUS.

Best av samtlige sykehus er St. Olavs hospital der 15,5% av legene oppgir problemer med å ta opp kritikkverdige forhold i forhold til pasientsikkerhet. De to andre foretakene i Helse-Midt kommer også ut på omtrent samme nivå. Kanskje dette skulle vært en kvalitetsindikator?

Et annet spørsmål i forhold til fryktkultur er åpenhet i forhold til å ta opp kritikkverdige forhold i som angår ­arbeidsmiljøet. Her kommer alle sykehus dårlig ut. Aller verst er det på UNN, OUS, Østfold, AHUS og Nordlandssykehuset der rundt halvparten av legene oppgir problemer i forhold til å ta opp kritikkverdige forhold i arbeidslivet. «Best» ut kommer Helse Førde. Sykehusene i Midt-Norge kommer også noe bedre ut enn landet for øvrig.

Denne undersøkelsen ble tatt opp i kjølvannet av streiken. Det kan ha farget svarene i negativ retning. Imidlertid må man forvente at forskjellene mellom sykehusene i mindre grad var påvirket av streik. En svakhet med undersøkelsen er at svarene kan være farget av streik. Slik sett må man også se på svarene som en temperaturmåler på det tidspunktet undersøkelsen ble tatt opp. En styrke med undersøkelsen er at dette ikke er et lite statistisk utvalg. Alle leger ved sykehusene i Spekter-området er spurt.