Soria Moria

Landsstyremøtet 2018

Landsstyremøtet er Legeforeningens øverste organ. I et aksjeselskap ville det vært kalt generalforsamling. Hvert annet år velges nytt sentralstyre som ledes av presidenten. Det var ikke valg i år, men det var viktige lovendringer om den såkalte fagaksen, som jo krever 2/3-dels flertall, og det var diskusjonen om kjønnskvotering til medisinerstudiet.

Prisutdelinger

Cecilie Schrøder; overlege ved Lovisen- berg Sykehus fikk Marie Spångberg­prisen for sin artikkel om shamoperasjoner ved skulderskader. Dette er et langvarig arbeid som har krevd rekruttering av pasienter gjennom svært mange år, og som har vært krevende å gjennomføre ikke minst siden det også skulle være blindet for pasienten om det var utført fullstendig operasjon eller ikke. Schrøder fremhevet spesielt takknemlighet over at REK hadde vært modige nok til å godta et slikt bane­brytende studie, og at dette hadde latt seg gjennomføre ved et lokalsykehus.

Ying Chen fikk Legeforeningens lederpris. Hun er nå avdelingssjef ved Patologisk avdeling, OUS, men har tidligere vært leder ved AHUS og Sykehuset Vestfold. Hun har vært leder av Patologforeningen. Ying Chen oppfyller alle kriteriene til Lederprisen på en overbevisende måte. Hun har en åpen og positiv lederstil, ser de ansatte, er selv synlig i avdelingen og har tett dialog med alle yrkesgrupper av ansatte. Hun uttalte i sin takketale at man som leder ikke måtte frykte selve posisjonen sin, da har man tapt. Skulle jeg miste jobben får jeg heller leve av å selge kinesisk fast-food, uttalte hun, til stor jubel fra salen.

Kjønnskvotering til medisinerstudiet.

Det er nå rundt 70% av de nye medisin­- erstudentene som er kvinner, og dette bekymrer. Hva vil det ha å si for faget og arbeidsmiljøet i fremtiden? Sentralstyret la frem forslag om at Legeforen­ingen skulle oppfordre departement og universiteter til å innføre kvotering av mannlige studenter, slik at man får minst 40% av hvert kjønn. Noen var sterkt for, andre var sterkt i mot, og viste blant annet til tidligere tiders urettferdigheter (Kvinner var mannens eiendom etc), men også til at det fortsatt er en meget skjev kjønnsfordeling i mannens favør i ledernivåer og innen spesielt kirurgiske fag. Resultatet ble at Legeforeningen ønsker seg kvotering.

Spesialistutdanningen og prosedyrelister:

Departement og direktorat har bestemt at ordningen med obligatoriske prosedyrelister i for eksempel kirurgiske fag ikke skal videreføres. Dette er stikk i strid med hva Legeforeningen og spesialitetskomiteene ønsker. Leder av Norsk kirurgisk forening Inge Glambek sa det på denne måten: Helse­direktoratet har ingen gode argu­menter. Hvordan er det mulig for myndighetene å se bort fra våre samlede anbefalinger? Han la frem en resolusjon, som ble vedtatt, hvor sentralstyret på­- legges å utrede en egen godkjenningsordning uavhengig av direktoratet.

Samarbeid store og små sykehus:

I forbindelse med Nasjonal helse og sykehusplan utredningen fikk mange lokalsykehus varsel om at de kunne miste akuttkirurgien da man måtte ha minst 60-80.000 innbyggere i opptaksområdet, og det var lagt frem tanker om sykehus med begrenset akuttberedskap, les bare i indremedisin. I denne sesjonen fortalte viseadm.direktør Olav Lødemel ved Voss sykehus om hvordan de hadde klart å finne sin nisje som et lite lokalsykehus, som en avdeling av store Helse Bergen. Her var det laget klare avtaler om funk­sjons­- fordelinger, men dette krevde en ­kontinuerlig oppfølging og vaktsomhet for at avtalene skulle fungere.

Svekket autonomi i sykehusene:

Legeforeningen har gjennomført en medlemsundersøkelse blant sykehuslegene ved firmaet Rambøll. Denne viser at sykehuslegene oppfatter lav autonomi og lav mulighet til medbestemmelse i hverdagen. Direktør ved Stami sa følgende: «Vi stiller høyere krav til arbeidstagere i Norge enn i Europa, men dette klarer vi fordi vi gir større autonomi til arbeidstagerne. Det gir en aktiv arbeidssituasjon som skaper motivasjon og deltagelse. Det gjør at vi lykkes». Da blir det jo alvorlig at legene oppfatter autonomien som svekket. Overlegen vil komme tilbake til Molanders foredrag i neste utgave.

Styrket fagakse med større selv­stendighet i Legeforeningen:

Legeforeningen i Norge er unik fordi den har en meget høy organisasjonsgrad, og fordi fagforeningsaksen og den faglige aksen er i samme forening. Dette gir styrke, men det åpner også opp for at de klare faglige rådene foreningsleddene gir, ikke får gjennomslag, fordi de jo kan være uttrykk for indirekte fagforeningsvirksomhet. Derfor vedtok nå foreningen å organisere fagaksen som en helt selvstendig akse, med mye større selvstendighet. Dette kommer til å koste, og derfor vil yrkesforeningene og lokalforeningene kun få en økning av kontingentinntekter på 0,5% i 2019, mens resten av økningen vil via hovedforeningen gå til å styrke denne nye organiseringen, i tillegg til at Legenes Hus i Oslo vil totalrenoveres og moderniseres.

Helsepolitisk debatt:

Fastlegeordningen er i krise. Det er manglende rekruttering av unge nye leger og det er mange som pensjoneres. Oppgavene øker, både fra kommuner og NAV, men også ved at sykehusene skriver ut raskere, og at de ber fast­leger ordne det ene og det andre. Fastlegene føler seg ofte som sekretærer for sykehuslegene, for bestilling av blodprøver, røntgenbilder eller til og med konsultasjoner hos andre spesialister på sykehusene. Overleger som deltok i debatten sa at slik ble det når det var så stort press på sykehusene i og med at antall sykehussenger redu­seres, og nye sykehus bygges for små. Helseminister Høie ville ikke kalle det en krise, men plasserte allikevel ordningen på 6 på en skala fra 0-10, hvor 10 er fullkommen krise. Politikere fra Ap, Sp og Kr.f. var mer krisedefinerende med karakter 7 og 8. •