Nordöl 2018

De nordiske overlegeforeningene arrangerer årlige treff for å utveksle erfaringer. Å møtes på tvers av landegrensene er både interessant og nyttig. Hovedbildet er at utviklingen i de ulike landene har mange likhetstrekk. En del av forklaringen er nok at partene på den andre siden av bordet – både myndigheter og arbeids­- giverrepresentanter – også har sine treffpunkt hvor ideer og erfaringer utveksles. En annen forklaring er at de nordiske landene influeres i samme retning av ­internasjonale trender.

Ofte er det tidsforskyvning mellom landene. Tiltak som ble innført i det ene landet året før kommer kanskje til naboen året etter. Tidvis kan spredningsmønsteret minne om treg utbred­else av en infeksjonssykdom, og tankene går til Olav Hilmar Iversens beskrivelse av byråkratits som en slow-virus sykdom. I tillegg til myndighetskontakt på tvers av landene er nok konsulentbransjen en viktig forklaring på ideflukten over grensene. Når varen er solgt inn, og markedet oppbrukt i det ene landet, vender oppmerksomheten seg mot det neste.

Enkelte ganger sprer ideene seg så langsomt at de allerede har gått ut på dato i det ene landet før de presenteres for naboen. Et eksempel er iso-sertifisering av sykehus. Jeg hørte første gang om dette for noen år siden, da begeistrede norske sykehusledere fortalte vi nå straks måtte i gang med å få iverksatt dette viktige kvalitets­tiltaket. På det etterfølgende Nordöl- møtet kunne de danske delegatene fortelle at dette hadde de innført for mange år siden, og at det nå skulle avvikles. ­Effekten var null og niks, utover at tiltaket sysselsatte en rekke personer med å fylle ut papir. Som forstås en meget nyttig kunnskap å ta med seg til hjemlige sertifiserings­diskusjoner. De har heldigvis avtatt.

I de fleste saker skjer imidlertid spredningen raskere enn som så, og vi er allerede i gang i flere land når problemene melder seg. De store ­sykehusfusjonene er et eksempel. Da sammenslåingen av Stockholm-sykehusene utviklet seg til et mareritt i 2006, var allerede departementet i gang med fusjonsplanene i Oslo. Og når det nå åpenbarer seg ­fundamentale problemer i driften ved nye Karolinska på Solna, er vi ferd med å sluttføre ­konseptfase for et tilsvarende byggeprosjekt her hjemme.

Nå så. Årets Nordöl-møte var henlagt til Skagen, og ble avholdt i et strålende vår-vær. Møtet ble preget av den omfattende konflikten som har utspilt seg mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i hele den danske offentlige sektor. Etter intense forhandlinger i 6 uker (!) kom partene til enighet kort tid før vårt Nordöl-treff. Danskene var ennå ganske oppglødde over alt de hadde vært igjennom, og ikke minst at de kom ut av det hele med et relativt sett godt resultat. Entusiasmen smittet til forsamlingen, som i de senere sosiale forlystelser spradet rundt i Skagen ikledd de danske overlægernes streike- jakker.

Men det var ikke egentlig noe krigsbytte å feire. Som i vår konflikt med Spekter var ikke resultatet at arbeidstakerne vant terreng. Også for danskene dreide det seg om skadebegrensning. Kravet fra Danske regioner som er sykehusenes arbeidsgiverrepresentant, er gjenkjennelig; endrede arbeidstids­bestemmelser, mer kontroll og styring, mulighet til å sende legene mellom sykehusene etter arbeidsgivers forgodtbefinnende, og lavere lønn. En kombinasjon som naturligvis er egnet til å bevirke at arbeidstakersiden får til full oppslutning om konflikt.

Og samlingen var nok den viktigste seieren. Arbeidstakersiden fikk til en full mobilisering mot en arbeidsgiverside som krevde dårligere vilkår for alle arbeidstakerne i hele dansk offentlig sektor. Etter 6 ukers forhandlinger – akkompagnert av varslede streikeuttak og mottiltak fra arbeidsgiverne – ble det fremforhandlet en løsning, uten at streik ble iverksatt. Etter stor ståhei ble det landet overenskomster for de aller fleste, uten større endringer. Arbeidsgivernes storstilte angrep ble stanset mot en bred og samlet front.

Blant forklaringene danskene trakk frem var at arbeidsgiversiden faktisk fryktet en streik, og i særlig grad blant leger. Danskene hadde varslet uttak av anestesileger og radiologer. Dette er jo nøkkelpersonell i mange pasientforløp, og et mindre uttak vil kunne ramme driften i store deler av virksomheten. I vår konflikt med Spekter måtte vi utvise varsomhet med uttak av leger i nøkkelfunksjoner, da erfaringene har vært at terskelen for å stanse streiker er lav, med begrunnelse i at de truer liv og helse. I Danmark var situasjonen åpenbart annerledes. Danskene forklarte at med deres varslede uttak ville den gjenværende bemanningen bli like god som helgebemanning, og da kunne ikke liv-og-helse argumentet stoppe en streik. Også noe å ta med seg hjem, og fundere litt nærmere på, til neste korsvei.

Neste år er det finnene som er vertskap for de nordiske overlegenes samling. Da får vi trolig høre mer om det private helse-markeder. Finske forsik­rings- selskap har i flere år kjøpt opp private sykehus, og leverer nå total­pakker, hvor den forsikrede tilbys behandling i forsikringsselskapets eget sykehus. I Norge er som kjent LHL i ferd med å sette opp et stort nytt sykehus på ­Gardermoen, og har også gått til innkjøp av forsikringsselskap. Vi følger altså etter. Det kan bli nyttig å få nærmere innsikt i de finske ­erfaringene. •