Skråblikk på seniorpolitikk
Seniorpolitikk er viktig for Ofs medlemmer. Det bekreftet vårens questback-undersøkelse der 2778 overleger svarte. Seniortiltak var det nest høyest prioriterte området etter økning av grunnlønn. Men det står labert til i norske sykehus. Det viste svarene og ikke minst kommentarene. Og det går heller i gal retning.
Av Overlegeforeningens leder Jon Helle
Sykehusene er ikke blottet for seniortiltak. De finnes helst på individnivå, sjeldnere på gruppenivå. Motstanden mot å skriftliggjøre seniortiltak som annet enn vakre ord i tariffavtaler, er påtrengende. Det kan synes som om alle «vet» at overleger jobber lenge og at arbeidsgiver både tror og håper at det vil fortsette slik, uten tiltak.
Tiltak overfor seniorer varierer mellom sykehus, fagområde og vaktintensitet. Tariffavtalen gir rett til å tre ut av vakt ved fylte 58/60 år. Den brukes ikke så ofte, særlig fordi man da kan gå mye ned i lønn. En annen viktig begrunnelse er hensynet til kolleger. Som en skriver: «For egen del går vi nå 2-delt i ukedagene, kan ikke la kollegaen ha alle hverdagene alene». Noen steder går alle ut av vakt ved fylte 60 år, uten lønnskompensasjon, men man kan jobbe inn timene med ekstra poliklinikk. «Ut av vakt med full lønnskompensasjon» gjelder trolig kun et lite mindretall.
Ellers ser vi mer lokale eksempler på seniortiltak som vakttjeneste kun på dagtid eller til kl. 20.30 en dag i uken, og dagvakt i helgene med kun dagtid eller «bestefarsvaktordning» på ung uerfaren kollega.
Det finnes «senioroverleger» som går som kompetansestøtte (vakttid) for ferske overleger.
Noen har 4-6 seniordager etter fylte 62-65 år. Andre får en ekstra sum (15 – 20 000 kroner) til kurs eller andre formål som en kan velge selv, for eksempel å ta ut i fridager. Fleksibel arbeidsdag /arbeidstid og fleksibelt uttak av overlegepermisjon etter fylte 60 år finnes også.
Mulighet for 90 % stilling med full lønn etter 62 års alder er ført opp på listen over eksisterende tiltak.
Noen ønsker slett ikke å trappe ned. Som en skriver: «Det er ingen «synlige» seniortiltak fra min posisjon, men de aller fleste seniorer jeg kjenner, har stor glede av jobben og ønsker ikke å trappe ned. De ser med bekymring på at de skal bli 70 eller 72 og måtte slutte».
Langt de fleste kommentarene i undersøkelsen er kritiske som disse:
«Det er overhodet ingen seniortiltak ved mitt sykehus. Tvert i mot. Livet som sykehusoverlege blir verre og verre med mer og mer å gjøre og større og større krav til ditt bidrag. Dette samtidig med at yngre kolleger ikke forstår at man ikke er 40 når man er 60. De unge vil ha mer og mer fri og vi gamlingene går nu der…».
«Tilkjempede seniortiltak ble strøket over natta som et sparetiltak.»
«Eg veit det for nokre år sida fantest seniortiltak som også omfatta legar (eldre kolleger av meg) på sjukehuset. Leidinga har bevisst avvikla desse i tur og orden».
«Vi hadde seniordager tidligere, de ble fjernet. Det virket som om det ble gjort med glede og stor entusiasme fra ledelsens side»
«Jeg føler at arbeidsgiver kun ønsker å tyne de siste kreftene ut av meg som sologrenspesialist i indremedisin i 20 år for jeg må snart legge inn årene. Det føles uverdig.»
«Mitt sykehus lokket med god seniorpolitikk. I løpet av et år har det blitt strøket ut over natten pga innsparingstiltak. Uten diskusjon. Som stort sett alt annet, bare tredd over hodene ovenfra og ned i systemet»
«Nettopp fratatt seniordagene – veldig beklagelig!»
«Ingen jobber mer (flere timer) enn våre eldste leger på avdelingen.»
«På sykehusets intranett står det at man kan søke om 10 % redusert stilling (da med fratrekk av seniordagene) med bibehold av full lønn. På min avdeling er vi 2 som har søkt om dette, ingen har fått innvilget og jeg har ikke fått svar 1 år etter at jeg søkte om dette»
«Sykehuset er totalt blottet for seniortiltak. Null treff for dette fremmedord på intern- nettet. Man utreder dette og startet med utredningen for 10 år siden. Siden er det ikke noe som heter seniorpolitikk engang. Ordet er avskaffet likesom korridorpasienter. Her har sykehuset satt verdensrekord, men nå heter det noe annet så det finnes ikke korridorpasienter heller. Nu finnes heldigvis ikke lenger direktøren heller.»
I undersøkelsen fremkom noen ønsker. Tydelige stemmer sa at det er «en tragedie at ikke erfaring og kompetanse verdsettes». «Det gis ingen lønnskompensasjon for kritisk kompetanse, dvs. kompetanse som avdelingen trenger, men som kun 1-2 personer innehar». «Selv om jeg er ung, dvs 42, synes jeg generelt det er elendige forhold for eldre leger i anestesi. Utrolig at man skal ha samme grunnlønn resten av livet fra den dagen man får sin første overlegestilling». «Det ønskes en stige for kompetanse/ansiennitetstrinn også for overleger».
Til slutt: Skal vi forholde oss til de konturene vi ser av lønnsoppgjøret i år, både sentralt og lokalt, følger det trenden med fagre ord og liten handling. Og knapt nok det. Men fremover vil tiltak som ivaretar overleger under press i sykehus bli en prioritet for oss.
Vi er allerede i gang med prosesser sammen med arbeidsgiversiden på RHF-nivå med tanke på bedre generelle og tilpassede avtaler fra 2020. I mellomtiden er det nok best å sikre den enkelte avtaler på individuelt nivå. •