Etter stortingsbehandlingen,
hva skjer med Oslo universitetssykehus?

9. april behandlet Stortinget et forslag fra opposisjonen (unntatt Arbeiderpartiet) om utredning av Ullevål-tomta (1). Forslaget innebar å instruere helseministeren – i en sak han etter hvert har lagt mye prestisje i. Høie har uforbeholdent stilt seg bak direktør Eriksteins plan om å legge ned Ullevål og dele akuttsykehusets virksomhet i to. Region og landsfunksjoner skal flyttes til Rikshospitalet med tre bydeler, og det resterende skal flyttes til et nytt sykehus på Aker. I en senere etappe ­planlegges en utvidelse av Aker sykehus som skal gi rom for å flytte alle Groruddalens bydeler ut av Akershus universitetssykehus.

Av Christian Grimsgaard,
styremedlem Of, KTV Helse Sør-Øst

Det er bred politisk enighet om å etablere et lokalsykehus på Aker. Opposisjonsforslaget pekte på at et Ullevåltomta kunne være bedre egnet for en framtidig samling av øvrig virksomhet i Oslo universitetssykehus; «Det er imidlertid ikke godt nok utredet om en gradvis samling på den store Ullevål-tomta kan være en bedre løsning enn planforslaget med samling på Gaustad». Stortingets flertall landet på å avvise opposisjonens forslag. Et annet utfall ville nok vært et politisk jordskjelv – som kunnet true regjeringssamarbeidet. I Stortingets debatt ble det fremholdt at Helse Sør-Øst allerede har bedt Oslo Universitets­sykehus om «å belyse» mulighetene som ligger på Ullevåltomta. At Stortinget detaljert skulle framtvinge en instruering av Helse Sør-Øst til å gjennomføre en utredning ble framstilt som å tråkke inn i deres bed. Det ble også pekt på at Ullevåltomta hadde vært vurdert, men forkastet som alternativ tidligere i utredningsforløpet.

Illustrasjon fra rapporten om utvikling av regionsykehus på Ullevål Sykehus i Oslo: Et bærekraftig alternativ.

I den omtalte belysningen av Ullevål har Helse Sør-Øst bedt Oslo universitetssykehus om nettopp å framstille tidligere utredninger av Ullevålsalternativet. Rapporten er ferdigstilt og ble lagt fram for styret i Oslo universitetssykehus 10 .mai. Resultatet er som en kanskje kunne vente. Et skjønnsomt utvalg av tekst-brokker fra de mer enn 1000 sidene med utredning etterlater et inntrykk av at alle stener er snudd, og at Ullevåls flate og enorme tomt midt i Oslo er uegnet for framtidig sykehusaktivitet. Å påpeke alle til­dragelser i rapporten fører oss langt inn i en detaljrik forvirringstilstand. Jeg skal i stedet skissere hovedtrekkene i utredningene sett fra eget ståsted.

I styrevedtak 108-2008 vedtok styret i Helse Sør-Øst at lands- og regionfunksjonene i Oslo sykehusene skulle samles, fortrinnsvis på Rikshospitalets tomt. I Arealutviklingsplan 2025 (2011) utredet daværende sykehusdirektør Siri Hatlen mulighetene. Hun avdekket at tomta på Gaustad ikke var stor nok for en framtidig samling, og pekte på at det bare var Ullevålsområdet som var stort nok til å samle en større del av aktiviteten i Oslo universitetssykehus. Hun fremholdt at et slikt sykehus kunne bli ineffektivt grunnet størrelsen, og at det var uhensiktsmessig å flytte ut av den relativt nye bygningsmassen på Rikshospitalet. Rapporten konkluderte med at de elektive behandlingslinjene på Rikshospitalet fungerte godt, og at det ikke var behov for større tiltak. Hun tilrådet derfor en utvikling av Ullevål og Radiumhospitalet, og en mindre utvidelse på Rikshospitalet. Kostnaden ble stipulert til om lag 16 milliarder. Styret i Oslo universitets­sykehus vedtok å igangsette idefase for et nytt klinikkbygg på Ullevål, og det ble utarbeidet tegninger for en ny ­storbylegevakt på tomta.

Etter at Bjørn Erikstein tiltrådte ble satsingen på Ullevål stanset. Erikstein bragte med seg en ide om at tomteproblemet på Rikshospitalet kunne løses ved å legge Ringveien i tunell. Dette var en løsning Hatlen hadde forkastet da den ble betraktet som vanskelig å gjennomføre. Erikstein stanset ide­fasen for et nytt klinikkbygg på Ullevål, og igangsatte i stedet en idefase med siktemål å samle alt på Gaustad over tunellen, i det såkalte Campus-OUS. Ullevål var med som alternativ, men ble vurdert som mindre egnet enn Campus-planene på Gaustad. Campus- OUS vakte som kjent ikke begeistring, og veimyndighetene sa også tvert nei til Eriksteins planer. I en revidert versjon av idefaserapporten ble det derfor pekt på mulighetene for å kombinere samling på Gaustad med et utskilt lokalsykehus. Styret i Oslo universitetssykehus omfavnet denne ideen, og i styrevedtak 20-2015 ba styret om at to alternativer skulle utredes videre; samling på ­Gaustad kombinert med et lokalsykehus, og samling på Ullevål kombinert med et lokalsykehus.

Oslo universitetssykehus gjennomførte ikke utredningen som bestilt. Og her kommer vi til et avgjørende punkt i utredningsforløpet; Ullevål, det mest aktuelle alternativet til Gaustad-planene, ble lagt bort før utredningen ble fullført. Begrunnelsen som ble gitt var at Ullevåls seks bydeler ikke burde deles mellom Ullevål og et nytt lokalsykehus – fordi traumevirksomheten på Ullevål måtte understøttes av minst fire bydeler. Et lokalsykehus med en eller to bydeler ble vurdert å være for lite. Like etter at rapporten var lagt frem ble det imidlertid klart at OUS skulle ha ansvar for også de tre bydelene fra Groruddalen. Begrunnelsen for å legge vekk Ullevåls- alternativet var altså ikke lengre gyldig da en startet opp konseptfasen. Nå er det ni bydeler som er premisset for planene. At bydelene skulle overføres tilbake til Oslo var imidlertid ingen større overraskelse; prosessene som ledet fram til dette vedtaket hadde gått i flere år med Oslo universitetssykehus som sentral aktør.

Ullevålstomta er vurdert og utredet i mange sammenhenger, men altså ikke som alternativ i den aktuelle sammenhengen; et sted for et framtidig samlet Oslo universitetssykehus kombinert med et lokalsykehus, og et samlet ­befolkningsunderlag for ni bydeler. Det er dette overordnede oppdraget morgendagens OUS skal ivareta, og det mest opplagte alternativet til Gaustad-løsningen er ikke framstilt. Det hefter problemer med begge alternativene. Hva som er den mest egnede løsningen vil vi ikke få svart ut før vi har et tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag. Det kan ikke belysningen gi oss, for utredningen er ikke gjennomført tidligere i forløpet. For mange veier imidlertid fleksibilitet og fram­tidige utvidelsesmuligheter tyngst, og Ullevål fortoner seg da som det mest egnede alternativet. Hvis virksomheten skal samles på Ullevål vil det imidlertid neppe være hensiktsmessig å sluttføre dette før omkring 2040, når bygningsmassen på Gaustad uansett må gjennom omfattende rehabilitering. Det er fem år senere enn sluttstreken tenkes satt i Gaustad-planen.

I Stortingets behandling ble det knyttet store forventninger til Helse Sør-Øst sin bebudede belysning av Ullevålsalternativet. Leveransen vi har sett fra OUS til Helse Sør-Øst innfrir ikke disse forventningene. Hvis Helse Sør-Øst legger sykehusets vurderinger til grunn for egen saksfremstilling havner problemstillingen tilbake i Stortinget i budsjettbehandlingen. Blant lyspunktene i denne historien er at saken etter hvert er godt opplyst, og våre folkevalgte har opparbeidet seg god innsikt i sakskomplekset. Det kom tydelig fram i Stortingsbehandlingen. Det er også en bred erkjennelse av at et prosjekt i 50-milliardersklassen vil ha konsekvenser for øvrige nødvendige investeringsprosjekter i helseregionen. Som i andre sammenhenger dreier det seg om prioritering, her av invester­ingsmidlene.

Til sist, en uavhengig gruppe har utarbeidet skisser for en alternativ løsning, hvor en utvikler Ullevål i kombinasjon med Aker. Rapporten kan lastes ned på Oslo Legeforening sine nettsider (2).  Fortsettelse følger nok.


Referanser
1 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/ Publikasjoner/Representant­forslag/2018-2019/dok8-201819-008s/?all=true
2 https://beta.legeforeningen.no/foreningsledd/lokal/oslo-legeforening/promotert-artikkel/sykehus-i-oslo-et-barekraftig-­alternativ-framtidsrettet-­fleksibelt-og-gront/