Takk til dere, og takk for meg

Dette er min siste leder i Overlegen

Men først:

Her kommer noen erfaringer jeg vil dele på oppløpssiden. Men først: Jeg har gjennom åtte år fått være lag­leder for fire styrer med stor kunnskap, erfaring, klokskap, analysekraft og evnen til å se helhet og de lange linjer. Vi har utfylt hverandre godt med ulike temperament. Og vi har hatt mye godt humør.

Jeg har fått jobbe tett med mange tillitsvalgte, som er idealister på fagets, pasientenes og arbeidsmiljøets vegne. Og som står på til alle døgnets tider for noe som er større enn seg selv, ofte ganske usynlig.

Og bak oss har vi alle hatt et svært solid støtteapparat i Ofs og Legeforen­ingens sekretariat med alle sine hardtarbeidende og dedikerte ansatte. Æres dem som æres bør!

Så til erfaringene forøvrig:

Erfaring nummer én er at jeg som leder ikke hadde klart mye alene. Jeg har så til de grader erfart at jeg ikke «vet best». Det er sammen vi har bidratt med tyngde på mange arenaer. Lagarbeid er det eneste som duger.

Videre har jeg fundert mye over helsetjenestens tre felles verdier; kvalitet, trygghet og respekt. Den mest grunnleggende verdien er ­respekt. Alt annet starter med den.

På det mer personlige plan har jeg lært at det i det lange løp lønner seg å være åpen, redelig og rimelig forutsigbar. Vi lever av tillit, og den må fortjenes. Og det er utrolig hvor langt man kan komme med vanlig god folkeskikk.

Jeg har trodd og tror fortsatt på å gi folk en sjanse, vise dem tillit. Og å gi partsforhold en sjanse. Så får heller den annen part eventuelt vise at de ikke er tilliten verdig og så ta konsekvensene av det. Jeg fikk tidlig høre i min tillitsvalgtkarriere: Blir man lurt, er tilliten borte i fire år, minst. Det tror jeg på.

Jeg har lært og erfart at støtte er noe mer enn bare klapp på skulderen. Av og til er det «ris» og ubehagelig påpekning som er den beste støtten. Ja, det er særlig når noen tar seg dette ubehaget, at jeg har merket hvem som virkelig bryr seg og vil meg vel, og hvem jeg kan stole på og regne med.

Jeg har hatt privilegiet å få møte mange sterke og flotte ledere på alle nivåer i helsetjenesten i Norge. Det er mange imponerende personligheter der ute. Men jeg har også sett at ledere, uansett hvor høyt på strå de er, bare er mennesker, som også trenger å bli sett, få en takk eller en oppmuntring i ny og ne. De er ikke bare trygge, upåvirkelige rolleutøvere.

Og så har jeg sett hvordan mediebildet og sosiale medier har endret kampen for oppmerksomhet, på godt og vondt. Jeg kunne og burde nok ha vært mye synligere i media. Mange har vært flinkere enn meg. Men jeg er glad for at mange har bidratt også her, slik at vi har utfylt hverandre godt.

Til slutt:

Ting tar tid, til dels uhorvelig lang tid. Men med troen på det som laget gjør, er det godt med en viss porsjon tål­modighet…

Nå er det valgt et nytt godt styre med Anne-Karin Rime («Anka») i spissen. De kommer til å gjøre en enda bedre jobb. Det er jeg trygg på.

Jeg har hatt en fantastisk flott tid i Of og Legeforeningen. Det er derfor med både vemod og glede jeg går av 1. sept­ember. Men størst er takknemligheten for alt jeg har fått være med på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Takk til dere alle, og takk for meg.