Foto: Colourbox

Temasider Elektronisk pasientsjournal:

Et dypdykk i Epic

Danske leger er fortsatt kritiske til at Epic har blitt innført som IT-plattform på sykehusene i Region Hovedstad og Region Sjælland, nesten tre år etter første implementering. Det har også ført til en vesentlig produktivitetsnedgang. Mye tyder på at Epic ikke passer så godt med måten man praktiserer medisin i Danmark. Epic skal etter planen installeres i hele Region Midt her hjemme fra 2022. Overlegen tok i begynnelsen av april turen til Roskilde Sykehus for å snakke med leger som har god kjennskap til Epic, og vi snakket også med lederen for aksjonen Sundhedstyrelsen Nej tak. I tillegg møtte vi de som har ansvar for systemet i Sundhedsplatformen i København. Det bildet som tegner seg etter disse møtene er at alle ønsker at Sundhedsplatformen skal virke bra, og være et gode i medisinbehandlingen, men at det ikke helt er tilfelle enda. Ting begynner å gå bedre, men mye har gått galt hittil. Nå begynner legene og annet helsepersonell å bli lei.

Av Caroline M. Svendsen

Epic skal etter planen installeres i hele Region Midt her hjemme fra 2022.

Overlegen tok i begynnelsen av april turen til Roskilde Sykehus for å snakke med leger som har god kjennskap til Epic, og vi snakket også med lederen for aksjonen Sundhedstyrelsen Nej tak. I tillegg møtte vi de som har ansvar for systemet i Sundhedsplatformen i København. Det bildet som tegner seg etter disse møtene er at alle ønsker at Sundhedsplatformen skal virke bra, og være et gode i medisinbehandlingen, men at det ikke helt er tilfelle enda. Ting begynner å gå bedre, men mye har gått galt hittil. Nå begynner legene og annet helsepersonell å bli lei.

Ikke integrert

Enkelt sagt er det integrasjonsproblemer som har vært hovedårsaken til pro­blem­ene med Epic, og de har vist seg teknisk vanskelig å løse. Et ønske om stand­ardiseringen og generering av data har også bidratt til å forsinke prosessen, mener de legene vi har snakket med. Dessuten har de ført seg lite delaktig i å bidra med det kliniske arbeidet som må gjøres i Epic.

-Her i Danmark har vi overordnet hatt to type problemer i forbindelse med denne implementeringen. Det ene problemet er at vi ikke har kjøpt hele rammen. Vi har hatt noen integrasjonsvanskeligheter med FIK (Fellesmedisinkort) og røntgenprogrammet, og programmet til laboratoriesvar. De integrasjonene til Epic har skapt en masse problemer i den brukerflate mellom de to, særlig integrasjonen til fællesmedicinkort er stadig ikke problemfri, sier Mette Lindelof. Hun er overlege og spesialist i nevrologi ved sykehuset i Roskilde, og har mange års medisinsk erfaring som nevrolog. Hun er ikke i tvil om at Epic har gjort ting mer komplisert i legehverdagen.

Overlege og spesialist i nevrologi
Mette Lindelof ved Roskilde Sykehus
mener det er integrasjonsproblemene
som har vært hovedproblemet med Epic.
Men noen ting er i ferd med å bli litt bedre.
Foto: Privat

– Og det andre hovedproblemet er innholdsmessige problemer. Epic er en tom ramme. Ingenting er i Epic, bare et styresystem og så skal man selv putte alle sine apper inne i. Hvis du har et ambulatorium skal man putte de fraser man pleier å bruke og alt skal gjøres fra bunnen av, legger hun til.

Teknisk forståelse

For å forstå de problemene som har vært her er man nødt til å forstå det tekniske, forklarer Mette Lindelof og fortsetter: -Epic kan man implementere på et sykehus og på en avdeling. Så kan man logge inn på sin avdeling eller sykehus også vet datamaskinen at du er ansatt på nevrologisk avdeling. I Danmark har man valgt ikke å opprette enkelt­avdelinger så man logger seg bare inn i region Sjælland eller region Roskilde, og selve avdelingen ligger kun som en såkalt virtuell avdeling. Det har skapt en masse problemer.

Hvorfor det?

-For eksempel hver eneste gang man skulle noe måtte man inn å taste at man befant seg på nevrologisk avdeling for det visste systemet ikke, den viste bare man var i region hovedstaden. Det skal man hver gang taste inn at «jeg befinner meg på det og det laboratoriet» for den vet det ikke for man er ikke logget inn der, sier hun.

I starten var det mange problemer med laboratoriene, altså blodprøver. Enkelt forklart var det slik at hvis du bestilte en blodprøve kunne du godt risikere å bestille en blodprøve som ikke fantes på det sykehuset du var på der og da fordi alt var definert som et område i systemet. Så hvis du bestilte en blodprøve der maskinen kun står på Bornholm, så kunne du aldri få analysert blodprøven, men det visste du jo ikke fordi du ikke kunne se det ut fra Sundhedsplatformen hvor ting var eller hva som hørte til din avdeling. Hvor blodprøvene ble sendt var noe legene ikke hadde behøvd å forholde seg til før. Lindelof understreker samtidig at problemet med blodprøver i Epic har nå blitt mye bedre etter to år. Eksemplet med blodprøvene er også et resultat av hvordan de virtuelle avdel­ingene er oppsatt.

-Og det tar jo tid?

-Ja det er jo klikk hver eneste gang

Må utdannes

For å kunne bli god til å bruke systemet, kreves det dessuten at noen av legene på hver avdeling som bruker Sundhedsplatformen får en teknisk inn­føring eller kort «utdannelse» i hvordan systemet brukes. Tanken er så at de kan hjelpe sine kolleger til å skjønne og bruke systemet videre. I likhet med kollega Nick Schou Nielsen, lege under spesialisering ved nevrologisk avdeling på Roskilde sykehus, er Lindelof utdannet såkalt klinisk bygger i Epic. Nick Schou Nielsen deltok også under intervjuet. En klinisk bygger skal blant annet kunne forstå en del av det tekniske bak plattformen, og også ha ansvaret for å legge inn relevant materiale i såkalte pakker eller arbeidsgangen for en bestemt prosedyre.

«Hvis vi hadde snakket engelsk hadde det vært masse materiale de bare kunne ta å flytte over med få endringer fordi det er mange engelskspråklige hospitaler som har det. Men når man så bor i Danmark eller Norge så er det ingenting. Alt skal lages fra bunnen av» Mette Lindelof

– Jeg var i USA for et halvt år siden for å ta utdannelsen og da utdannet de veldig mange kliniske byggere, kanskje ti for hver sykehusenhet, sier han og opplyser at selve utdannelsen i USA tok cirka to uker. I Danmark har man derimot hittil valgt å løse dette på en annen måte, og det er i stor grad opp til hver avdeling hvordan de organiserer arbeidet. Noe av utfordringen er at for at Epic skal fungere optimalt må det gjøres en betydelig innsats av leger og annet helsepersonell for å putte relevant materiale inn. Dessuten krever det en høy grad av IT-kompetanse av legene for og i det hele tatt kunne bruke det.

Ikke karrièrefremmende

Å rekruttere leger til å gjøre dette ­arbeidet, har mange steder gått trått i Danmark.

-Hvorfor skulle du jobbe med sykehus IT, spør Lindelof.

– Det er ikke merittgivende for noe som helst, sier hun videre, og mener det er noe som i lite grad har blitt tatt høyde for når man skulle rekruttere leger til å jobbe med innholdet. Hun mener rekrutteringen hadde gått bedre med en annen tilnærming:

– Jeg tror det man skulle sagt er at vi har bruk for din hjelp. «Du er den viktigste overlegen på blodprøver og vi har bruk for deg til å hjelpe oss de har bruk for å kjøpe din tid i to måneder. Du får 10.000 kroner mer i måneden for å jobbe med dette.» Det kunne godt ha lønt seg, sier Lindelof. Nick Schou Nielsen mener at det er en veldig god ide å la klinikerne legge inn slikt innhold.

-Det er også grunnideen til Epic og hvis man får klinikerne til å lage det kliniske innholdet så stiger tilfreds­heten helt enormt. De skal selvfølgelig ikke lage det tekniske innholdet, sier han.

Får ikke delta

Både Nick Schou Nielsen og Mette Lindelof har imidlertid opplevd å i liten grad få lov til å legge klinisk ­innhold inn i systemet som de selv ønsker selv om de begge har tatt ­utdannelsen til klinisk bygger. Lindelof definerer klinisk innhold som for ­eksempel en ordinasjonspakke eller en standardtekst for hver enkel ­diagnose eller arbeidsgang. Alt dette må legges inn for hver enkel diagnose og på hver avdeling. En annen problemstilling er at slikt innhold i ­virkeligheten kan brukes lite syke­husene imellom, ifølge de to legene. Dette er fordi det kan være ulike ­rutiner for behandling av den samme diagnosen, uavhengig av hvilket ­sykehus du er på. Lindelof forklarer det slik:

– Du skal forestille deg at du kommer inn her på Roskilde sykehus med en blodpropp i hjernen. Da skal vi ta en ultralydskanning av din pulsåre i ­halsen. Her har vi våre egne syke­pleiere som tar seg av det. Hvis du kommer inn til Herlev sykehus skal det tas røntgen. Kommer du inn på Bispebjerg sykehus så gjør kanskje hjertelegene det. Man er nødt til å tilpasse det til arbeidsgangen man har lokalt og det er forskjellig fra sykehus til sykehus, forteller Lindelof. Det betyr i praksis at det blir vanskelig å lage standardisert innhold, slik som ønske fra de som nå drifter Sundhedsplatformen har vært samt at det lille innhold som på forhånd var laget ikke kunne brukes.

Lite standardisering

Lindelof forklarer at det som skulle gi standardiseringen og kvalitetsløftet skulle være at når du kom inn med en blodpropp så kunne legen få opp alle typer bestillinger som ligger innenfor standarden på et klikk. Dette er det som i Epic-systemet betegnes som en smartpakke.

Mette Lindelof forklarer videre at hvis man har en sånn pakke kan det medisinske personalet på avdelingen sørge for at alle disse tingene skjer også øker det behandlingskvaliteten fordi man ikke glemmer noe.

– Men hvis du ikke har den pakken skal du som lege sitte å taste allting inn. Jeg har selv vært med til å lage det settet for blodpropp for de avdelinger jeg har arbeidet på og det inneholder både medisinbestillinger, røntgenbestillinger og instruksjoner til ­sykepleierskene og andre faggrupper. Hvis du går inn på plattformen som ligger inne der nå skulle alle disse ­bestillinger og ordinasjoner vært utført enkeltvis, sier hun.

Og da går bestillingen eventuelt til ­behandlende sykepleier?

– Ja og til ergoterapeut og fysioterapeut og noe går til røntgenavdelingen, og dette er jo noe vi har vært inne og laget selv og sørget for at alt går riktig her på vår avdeling, men det er jo tusen diagnoser. Så for å få dette til å kjøre riktig bra for mange så burde man lage mange sett og dette settet vi har laget kan jo for eksempel ikke brukes i Nykøping, der er det jo andre rutiner. Det er disse settene som altså har manglet fra starten, og som er vanskelige å lage uten at ha et stort kjennskap til arbeidsgangene på den enkelte avdeling, sier hun.

Mer data

Både Lindelof og Nick Schou Nielsen mener at noe av årsaken til ønsket om standardisering er målet om at Epic skulle kunne generere så mye strukturelle data som mulig som så for eksempel skulle kunne si noe om hvor mange som har blitt behandlet for en spesifikk diagnose. Tanken var å lage såkalte klikkjournaler der hver diagnose og forløpet til pasienten skulle kunne klikkes på, slik at det dannet seg et sett med ord eller fraser i journalen. Dette skulle være med til å generere data.

– Man kan sikkert også lage noen smarte prosedyrer, men en hel inn­leggelsesjournal det kan man bare ikke, kommenterer Lindelof om klikkjournalen.

– Det var det de som driver Sundhedsplattformen hadde tenkt at for hver eneste klikk her lager det data. Det de hadde tenkt var å si la oss søke på alle som opplever utilpasshet så kan vi finne alle journalene der det står utilpasshet. Men problemet er også at det er fullstendig uleselig, man kan overhodet ikke vite hva som har skjedd med pasienten. Det er ikke bare vi som er dumme, heller ikke i USA eller noen andre steder har man såvidt jeg ved kunnet implementere dette fullt, sier hun.

Tilpasset engelsk

Et annet problem som spesielt rammer land som bruker andre språk enn ­engelsk er at det finnes begrenset med innhold fra før. I utgangspunktet er Epic laget ut i fra tankegangen at «best practice» skal deles bredt mellom de enkelte sykehus og den enkelte av­deling, og at man også kan bruke dette innholdet til å lage sitt eget innhold. For land der engelsk ikke er hovedspråket, må alt dette gjøres fra bunn av.

– I Epics engelske system kan du bare finne det settet du ønsker og ­kopiere til deg selv, sier Nick Schou Nielsen.

Og Mette Lindelof sier videre:

– Hvis vi hadde snakket engelsk hadde det vært masse materiale de bare kunne ta å flytte over med få endringer fordi det er mange engelskspråklige hospitaler som har det. Men når man så bor i Danmark eller Norge så er det ingenting. Alt skal lages fra bunnen av. På Roskilde sykehus har Nick Schou Nielsen og Mette Lindelof akkurat vært med i pilotprosjekt om tale­gjennkjenning i Sundhedsplatformen, og begge er begeistrede.

-Jeg vil si at et notat fra visitten kan du godt skrive raskt med tale ­gjenkjenning. Jeg kan skrive en ambulatoriejournal på 3-4 minutter med talegjenkjenning. Hvis jeg skulle skrevet det selv hadde jeg i hvertfall brukt 5-10 min. Og den feilen talegjenkjenningen gjør vil jeg kunne gjøre selv. Jeg synes den gjør like mye feil som jeg gjør, sier han.

Produksjonsnedgang

Begge legene nevner at siden Epic kom er avdelingen nede på 85% av produksjonen. De svarer bekreftende på om det betyr lengre ventelister for pasient­ene som trenger behandling. De fleste sykehus og avdelingene som har innført Epic har opplevd produksjonstap.

Har dere noen råd til Norge?

– Jeg skal ikke gi den for mange, sier Mette Lindelof og fortsetter: – Jeg synes dere skal fokusere mye på å komme hurtig opp i produksjon. Jeg synes det skal fokusere mindre på innsamling av data og standardisering enn vi har gjort i Danmark. Systemets største styrke er at det kan tilpasses fullstendig til den avdelingen man er på. Det krever at det kliniske personale får frihet til å gjøre det, ellers når man hverken mål om produksjon eller standardisering.

Vi har forflyttet oss til en annen ­del av Roskilde sykehus, nemlig hematologisk avdeling. – Jeg kan bruke Epic i min kliniske jobb, men det er tydelig, at det er et system, som er konstruert til andre forhold enn de danske og der integrasjonen av andre undersystemer, som røntgenmodulen og blodprøvemodulen, ikke er vellykket, forklarer han.

– I Region Hovedstaden hadde vi tidligere derimot et enkelt og intuitivt IT system, som med Epic er blitt ­komplekst og vanskelig. Men jeg ­bruker systemet og jeg kan bruke det daglig, sier Mikkel Helleberg Dorff

Ulik bruk

Noe av det han særlig trekker frem som en utfordring på avdelingen han leder, er de vanntette skottene mellom poliklinisk behandling og det å være innlagt. Hvis en pasient, er i ambulant behandling og må innlegges, skal all behandling, også avansert cellegift­behandling, bestilles på nytt, forteller han. I Epic skilles det nemlig hele tiden skarpt mellom et forløp der pasienten er innlagt og et poliklinisk forløp, men kreftpasienter kan jo fort bli dårlige eller få infeksjoner og må innlegges, og det skal man være oppmerksom på, forteller han.

En annen stor utfordring med systemet som Helleberg Dorff peker på er den utilfredsstillende integrasjonen av såkalte «moduler». I Danmark har man valgt å ikke kjøpe den fulle versjonen av Epic, men i stedet bevart noen av de eldre og velfungerende funksjonene, som blodprøve-modulen og røntgen- modulen. Integrasjonen av dem i Epic har likevel ikke vært vellykket, fordi grenseflaten mellom modulene og Epic har vist seg å fungere dårlig, ifølge Helleberg Dorff.

– Det å bestille blodprøver har daglig blitt et kjempeproblem. Nå er det jo litt spesielt på denne avdelingen, for det er klart, at vi tar mange blodprøver, men før gikk det fullstendig uten problemer. Jeg bestilte alle mulige prøver, men det er nå så vanskelig, at jeg har gitt opp og overlatt til sekretæren å bestille alle blodprøver. Blant sekretærene har vi spesialutdannede «superbrukere,» forklarer han og fortsetter:

-Det er noe så banalt som å bestille blodprøver, som nå er blitt en vanskelig oppgave. Det er helt utrolig.

Manglende overblikk

Mikkel Helleberg Dorff håper at hans norske kolleger får bruke en annen variant av Epic.

-Jeg håper for mine norske kolleger, at man enten har kjøpt den fullstendige versjonen eller er veldig oppmerksom på å få til en vellykket integrasjon av andre moduler, fastslår han. Integrasjonen med danskenes «Fælles Medicin Kort(FMK)» har heller ikke vært vellykket og skaper fortsatt problemer, sann- synligvis fordi det er en funksjon, som ikke har vært kjent i USA, mener han.

– Vi mangler et godt medisinsk overblikk og i Epic skal vi forholde oss til 3-4 forskjellige medisinmoduler, der ingen av dem gir et særlig godt overblikk. Det man gjør som lege er jo å skrive ut medisiner, men når overblikket over medisinen og dataene er dårlige, det øker i hvert fall ikke kvaliteten og arbeidsgleden, sier Mikkel Helleberg Dorff.

Og det har også oppstått andre feil. – Det har også vært reseptfeil, som er generert av Epic og har medført potensielle over-og underdoseringer i Danmark, men sannsynligvis ikke dødsfall. Flere er fortsatt under av­klaring, opplyser han. Det har vært flere medieoppslag om dette i Danmark.

Komplisert og kontraintuitivt

Han legger heller ikke skjul på at systemet er teknisk komplisert og lite intuitivt. – Leger er jo leger som trives med å behandle pasienter, og ikke å bruke tiden sin på å løse IT-tekniske prob­lemstillinger. Det er kanskje noe av problemet. Epic forutsetter at det gjøres lokale tilpasninger og justeringer, men jeg tror majoriteten av leger og sykepleiere bare ønsker én velfungerende brukerflate, som er sentralt utviklet, og som understøtter hverdagen for­klarer han og sier videre:

– Det du godt kan spørre om, er om legene og sykepleierne kunne løftet dette prosjektet bedre fra start. Det vet jeg ikke. Det er vel Epic, myndighetene og regionene som primært må gi oss de nødvendige rammene rundt dette, ikke ved å gi mer arbeid til oss som individuelle leger, sier han.

Dessuten påpeker han at de med det gamle IT-systemet ikke hadde bruk for noen superbrukere i det hele tatt. Det har endret seg markant med Epic.

– Såvidt jeg vet var det ingen IT-­ansatte på sykehuset tidligere. Med Epic er nå adskillige ansatte frikjøpt på hver avdeling. Bare hos os oss frikjøper vi 8-10 personer tre dager i måneden for å drive med brukerassistanse og forsøker å optimere systemet og bruken av det. Dette er timer, som tas fra pasient­- behandlingen, påpeker han.

Selv mener Helleberg Dorff at det største problemet med Epic er den manglende brukervennligheten.

Fornøyd med data

En av de tingene som han derimot mener nå har begynt å virke bra med Epic er at det er lettere å få ut data på et ledelsesnivå. Her har dermed Helleberg Dorff et noe annet syn enn legene på nevrologisk avdeling. Det er nok også fordi det er to helt ulike avdelinger med forskjellige arbeids­metoder.

– Vi kan meget enkelt og raskt få et «real time» overblikk over hvor mange som er innlagt på alle regionens avd­elinger og i hver enkelt matrikkel. Det er helt nytt. Jeg kan som leder hele tiden følge antallet med innlagte ­pasienter, og hvor mange som mottar epikrisen til rett tid og så videre, sier han og fortsetter:

-Vi begynner også å kunne trekke ut kliniske data som for eksempel hvor mange som har en gitt diagnose, gjennomsnittlig utredningstid også videre.

Når det gjelder å avgi data til de nasjonale kliniske databasene derimot må man nok fortsatt ha en del tålmodig­- het, mener han.

En annen fordel Helleberg Dorff trekker frem er muligheten for å opprette standardiserte journalnotater som Epic gir mulighet til, såkalte «smart phrases». Her kan legene med få klikk lage for eksempel en standard-­epikrise og der systemet selv henter noen opplysninger til ­epikrisen. Også her har han et ulikt syn enn kollegene på nevrologisk ­avdeling som er kritiske til bruken av en såkalt klikkjournal.

-På et tidspunkt får vi også opprettet «smartsets» som er spesiallagde ordinasjonspakker. Det vil ventelig lette noen av bestillings prosedyrene, sier han.

Belaster budsjettet

Helleberg Dorff er også kritisk til at det er sykehusene og den enkelte avdel­ingen som selv må betale for ­merkostnadene med Epic over sine egne budsjett.

– Her på sykehuset har vi nettopp vært gjennom en kjempe sparerunde der det meste av det kan relateres ­direkte til Epic. Vi opplevde ved implementeringen et markant produksjonstap som vi aldri har tatt igjen, i hvert­fall på rundt 10-15 prosent, sier Mikkel Helleberg Dorff. Han forklarer at siden det er en u­t­redningsrett for alle som henvises fra fastlege på 30 dager i Danmark, betød det i realiteten at mange pasienter ble henvist til privathospitaler og regningen blev sendt til sykehuset.

– Vi skulle spare 180 millioner kroner av et budsjett på cirka 2,6 milliarder kroner. Det har hatt merkbare konsekvenser på sykehuset. Vår avdeling kom raskt opp på 100 prosent produksjon, men mange avdelinger ligger fortsatt langt fra å komme dit, og vil sannsynligvis aldri klare det, sier han og legger til:

– Når vi mister 10-15 prosent av vår produktivitet står der ingen og gir oss de tapte millionene, pengene er jo brukt.

Hele regionen

I Danmark har man i første omgang kun valgt å knytte sykehusene i region Sjælland og region Hovedstaden på Epic. Rådet fra Mikkel Helleberg Dorff til Norge er å gå forsiktig frem i starten, og starte med å knytte en enhet av gangen til Epic, for eksempel en kommune, og lære av erfaringene derfra.

– Jeg vil foreslå, at Norge i første omgang tok en kommune der man prøvde det ut og gjorde justeringer, også et mindre sykehus med alle ­kommunene tilknyttet, og på den ­måten gradviss utrullet systemet, sier han og mener at Epic og de lokale ut­viklere bør rette opp feil som oppstår på et sted først og når de er i mål, så rulle systemet ut flere steder.

-Ikke gjør sånn at man utruller det i hele organisasjonen på én gang og så prøver å løse alle problemer etterpå, råder han.

I den forbindelse tror han også det er viktig, at kundestøtten som finnes for Epic er plassert på sykehusene og nært ved brukerne. I Danmark er det ikke slik, i og med at utviklerne mest er samlet sentralt i Sundhedsplatformens organisasjon i København og stort sett ikke har beveget seg ut på sykehusene, ifølge Helleberg Dorff .

Mer åpenhet

Mikkel Helleberg Dorff anbefaler også mere åpenhet rundt de utfordringene, som måtte oppstå, når man implementerer et svært IT system.

-Politikerne og embedsmenn gravde raskt en dyp grøft til helsepersonalet og særlig legene fordi man ikke aksepterte at det eksisterte problemer. I den første lange perioden da sa man at det var legene, som ikke var omstillingsvennlige og var dovne, men man har for lengst måttet erkjenne, at feilene er i systemet. Mange leger følte sig anklaget og opplevde en stor mangel på oppbakking og hjelp, som var et rent tillitsbrudd, sier han.

Dermed setter Mikkel Helleberg Dorff ord på mye av den frustrasjon helsepersonalet i Danmark ser ut til å ha opplevd.

– Jeg har vært lege i 18 år og har opplevd besparelser og sammenslåinger tidligere, men implementeringen av Epic har en helt anden dimensjon, det har virkelig kostet. Folk har vært veldig frustrerte, avslører han. Helleberg Dorff forteller at det heldigvis ikke gjelder det faglige, men kun problemer med systemet.

– Vi har også hatt en kjempe sykepleiermangel, fordi erfarne sykepleiere dro til kommunene. De blir lei systemet, sier han, og nevner samtidig mye avmakt hos legene.

Usikker på fornyelse

Mikkel Helleberg Dorff understreker at ting er blitt bedre.

-I mai 2019, 1½ år efter implementeringen, må jeg konstatere, at vi har fått mer erfaring med systemet og vår hverdag fungerer. Vi har fortsatt mange utfordringer og ønsker om forbedringer, men det går vesentlig bedre enn i starten, heldigvis, konstaterer han. Likevel mener han at det må vesentlige forbedringer til for at systemet skal bli fornyet.

Han mener også dette kan bli et politisk spørsmål i det kommende Folketingsvalget som skal avholdes innen juni i år.

– I 2021 utløper kontrakten og jeg tror det skal skje noen store fremskritt for at det skal bli forlenget. Hvis det kommer forbedringer så kan kontrakten sannsynligvis bli forlenget, avslutter Mikkel Helleberg Dorff.

Det er en bred forståelse i en stor del av den danske befolkningen om at her er det et eller annet som ikke fungerer fordi hvorfor er det man skal kjenne navnet på et tilfeldig it-system på sykehus? Det er jo fordi det ikke fungerer. Hadde det fungert var det vel ingen som hadde visst hva navnet var, sier han til Overlegen da vi møter han på Roskilde sykehus for å høre mer om den folkelige aksjonen.

Leder ved en tilfeldighet

Flemming Bang Rasmussen var ikke med på å starte aksjonsgruppen som har eksistert siden september 2017, og ble nærmest leder ved en tilfeldighet. Han understreker at han heller ikke har vært politisk aktiv tidligere.

-Det har jeg faktisk ikke vært. Det var fordi jeg ble så veldig forbannet at man hadde tatt en så veldig dårlig beslutning, sier han og sikter til valget av Sundhedsplatformen i Region Hovedstaden og Region Sjælland.

-Jeg kan godt ha forståelse for at man på bakgrunn av hva man var blitt fortalt av selgere og hva man ble lovet, tok et valg som dessverre viste seg å være feil. Det synes jeg at jeg kan leve med, men så må man finne ut av om det er noe som kan forbedres, eller er vi nødt til hurtigst mulig å få det avviklet, spør Bang Rasmussen.

Siden starten i 2017 har Facebook- gruppen «Sundhedsplatformen, Nej Tak» vokst seg til et sted mellom 5500 og 6000 medlemmer. Her forteller medlemmene om sine erfaringer med Sundhedsplatformen og deler frustrasjoner over alt det de mener har gått galt. Gruppen består av alminnelig dansker, men med en overvekt av leger, legesekretærer og sykepleiere.

-Det er et bredt utvalg av helsepersonale som sier at dette ikke er i orden, sier han.

Prøvd å påvirke

Flemming Bang Rasmussen forteller at de vet godt at det at de som er i ­aksjonsgruppen forteller hverandre hva de alle sammen mener om Sundhedsplatformen, det hjelper jo ikke så mye. Derfor har de også prøvd andre ting, opplyser han, og henviser blant annet til problemkatalogen på aksjonsgruppens hjemmesider, der det står listet opp de hovedpunktene som ­gruppen mener er det mest proble­matiske med Sundhedsplatformen.

Websidene til «Sundhedsplatformen nej, tak» ligger helt åpent så hvem som helst kan klikke seg inn og se selv. De har også skrevet «fryktelig mye» i pressen, både kommentarer, kronikker og leserbrev, og selvfølgelig tatt i bruk sosiale medier aktivt. De har i tillegg kontaktet lokalpolitikerne i de to regionene, gjentatte ganger. Representanter for gruppen hatt også hatt møte med helse­- politikere på Christiansborg og satt i gang en underskriftskampanje for å prøve å få Sundhedsplatformen opp som sak i det danske parlamentet. For å få det til må man ha 50.000 underskrifter.

– Det greide vi ikke, vi fikk en 12-13.000 underskrifter. Det var et forsøk på å omgå at regionene ikke ville gjøre om beslutningen. Og så ville vi tvinge Folketinget og helseministeren til å komme på banen og komme med et dekret om hvordan det skulle være, sier han.

-Det vi har lykkes med er at stats­ministeren har kommet med et «sunnhetsutspill». Der inngår det blant annet en egen avdeling som skal ta seg av felles IT for hele Danmark, legger han til.

«Det er en bred forståelse i en stor del av den danske befolkningen om at her er det et eller annet som ikke fungerer fordi hvorfor er det man skal kjenne navnet på et tilfeldig it-system på sykehus? Det er jo fordi det ikke fungerer. Hadde det fungert var det vel ingen som hadde visst hva navnet var» Flemming Bang Rasmussen

Gledet seg

Selv har Bang Rasmussen faktisk vært med på å implementere et veldig lite it-system for rundt 20 år siden på et annet lokalsykehus og sier han var veldig glad da han først hørte at de skulle få et nytt IT-system i regionen.

– Jeg tenkte det var bra og det gledet jeg meg til for det vi hadde var litt vanskelig å ha med å gjøre og alle de moderne ting som man har i et it-system det fikk vi jo nå når der kommer et nytt system. Også hørte jeg når de første ble tilkoblet at det var kjempe mange problemer og en hel masse som ikke fungerte. Det var et voldsomt gap i ­produktiviteten. Det var historier om uleselig journalnotater og at legene altså ikke kunne finne de tingene de skulle, sier Bang Rasmussen.

Han tenkte det bare var en innkjør­ingsperiode og så skulle det nok bli bra igjen.

– Så da gledet jeg meg fortsatt. Men så begynte jeg å lese mer og det var flere og flere sykehus som ble koblet på. Jeg trodde ikke det var så mange problemer fortsatt, det kunne ikke stemme, sier han.

Region Hovedstaden der Flemming Bang Rasmussen jobber som psykolog var de siste som ble koblet på Epic.

– Jeg ble utstasjonert som super-­bruker fordi jeg har en egen utdannelse innen det. Jeg var inne og forsøkte å hjelpe dem og tenkte at det var rart at jeg ikke kunne lære systemet å kjenne. Jeg synes jeg er flink i IT og at jeg er god til mange ting, men jeg kunne ikke finne ut av det, sier Bang Rasmussen. Han opplevde at det var et veldig ­dårlig grensesnittet i dette systemet som han mente gjorde det veldig ­vanskelig å bli god til det.

Data til besvær

Også Flemming Bang Rasmussen ­trekker frem datainnsamling som et særlig problem med systemet. -Noe av det man har solgt det inn på er at det skal være bra til å samle inn strukturerte data. Problemet er at det er designet med hodet under armen. Det er så mange forskjellige steder man skal inntaste strukturelle data at det er ingen som kan skaffe seg overblikk over det som skjer, forteller han. Det kan gjøre dataene vanskeligere å stole på, mener han.

– For riktig mange av de databasene var vi blitt lovet at når det først var blitt tastet inn i Sundhedsplatformen da vil det kunne overføres enkelt til de kliniske databasene. Det er ganske få databaser der dette fungerer, sier han.

Ifølge Flemming Bang Rasmussen har de store problemer med blod­prøveintegrasjonen å gjøre med at de ikke har kjøpt Epics blodprøvesystem i Danmark.

– Integrasjoner med andre systemer er ikke Epic bygget til og det er noe av det som gir kjempestore problemer som med blodprøvetaking, medisiner­ing med alle mulig andre kliniske ­hjelpesystemer, forklarer han.

Trøblete for legene

Flemming Bang Rasmussen mener systemet er mest problematisk for legene å bruke.

– Det er nok mest problematisk for legene og for sykepleierne fordi det er så store problemer med å håndtere medisinprosessen. Fordi det er så ­vanskelig å bruke har det også skjedd en del feil-inntastinger fordi man ikke vet hva som skal skje. Man tror for eksempel man har gjort om på etiketten på medisinglasset, men allikevel blir det ikke registrert fordi det er så ­komplisert å se så der har det også skjedd en hel masse feil, sier Bang Rasmussen.

Han mener det er bred enighet om at det blir brukt markant mer tid på å dokumentere enn det ble gjort tidligere. Samtidig er kvaliteten, det man har i journalen, mindre.

– På den måten kan man si at det har blitt tatt noe tid fra medarbeiderne som man ellers kunne bruke på pasient- ene. Det er jo et velferdstap , konstaterer Flemming Bang Rasmussen.

Hva skjer med aksjonsgruppen fremover. Hva skal man gjøre?

– Raskt innså jeg at dette var «too big to fail.» De to regionene som hadde kjøpt Epic systemet kunne vi ikke få til å innrømme at de hadde gjort en kjempe­- feil. Derfor oppga vi å få dem til å gjøre det om. Det er jo noen politikere i de to regionsrådene som gjerne vil, men de fleste vil ikke, sier han.

– Vi må jo si at aksjonsgruppen har vært i gang ganske lenge og vi kan jo se at det dessverre ikke har gått like raskt som vi hadde forestilt oss å få til endringer. Derfor er det mange som begynner å bli litt trøtte og spør hvor lenge de gidder å være med på aksjonsgruppen, legger Bang Rasmussen til.

For dere fikk ikke de endringene dere håpet på?

– Ja, jeg kan forstå i hvert fall for noen av helsepersonellet som er med i ­aksjonsgruppen at når vi sier «Skal vi ikke jobbe sammen» eller «La oss gjøre det» så sier de «Å nei, nå har vi brukt så lang tid på å lære dette systemet, men nå kan vi nesten få hverdagen til å henge sammen, så vi har ikke overskudd til å gå i gang med noe nytt.» Det er jo legitim tanke å ha, sier han.

Selv har han ikke mistet håpet.

– Jeg er overbevist om at på et eller annet tidspunkt må man gi opp i å kjøpe det her. Men det kan godt være at det ikke skjer på de første mange årene. Jeg håper videre.