Covid-19, et startskudd på adekvat oppgaveløsning for helsetjenestene mot 2030

«Sykepleiere overtar lege­oppgaver i en del sammenhenger, men sykepleiere vil ikke gi fra seg noen arbeidsoppgaver – hvorfor det?». Dette spørsmålet fikk jeg her om dagen, og begrepet «profesjonskamp» hvilte dårlig skjult i journalistens spørsmål.

Siden jeg ble utdannet sykepleier for snart tjue år siden har jeg arbeidet for adekvat oppgaveløsning. Jeg har lenge både undervist og skrevet kronikker om hva sykepleie er, og hva sykepleiere gjør. Vi utdanner syke­pleiere til pasientnært arbeid, mens forskning viser at opptil 70% av arbeidet er knyttet til organisering, koordinering, logistikk og faglig ledelse. En undersøkelse gjennomført i 2019 av Tidsskriftet Sykepleien viste hvordan sykepleiere ble benyttet til renhold, transport, merkantile oppgaver og bestillinger. Noen ganger kan det å rulle hår på en gammel dame på ­sykehjem være sykepleie fordi det gir muli­g­het til å observere pasientens fysiske og psykiske helse. Selv har jeg vasket leilig­heta hos en pasient med bipolar lidelse for å skape rom for den nødvendige sam­talen. Å se til at lakenet i sykehussenga er strukket godt kan redusere risiko for liggesår. Derimot, alle de timene jeg har benyttet til å vaske senger oppfatter jeg som økonomisk motivert effektiviser­ing og ikke sykepleieroppgaver.

I Dagens Medisin 18. april 2020 skrev Aud Obstfelder, Bente Norby og jeg en artikkel om å legge vekk den historiske tvangstrøyen knyttet til helseprofesjoners roller, ansvar, oppgaver og samhandling. Å diskutere oppgaveløsninger er ikke profesjonskamp, det er å ta ansvar for nødvendig samhandling for pasienten.

Vi snakker om «fastlege-krisen». «Sykepleierkrisen» er minst like stor. Vi mangler 6000 sykepleiere i Norge i dag. Skal samfunnet sikres forsvarlige og gode helsetjenester i 2021 og 2030 må myndigheter og arbeidsgivere sørge for lønnsbetingelser og stillingsbrøker som kan bidra til økt rekruttering, og ikke minst arbeidsforhold som gjør at sykepleierne blir værende i yrket. Mangel på sykepleiere gjør at det haster med å diskutere hva som er riktig ­oppgaveløsning. Glidning av ansvar og oppgaver skjer ikke bare mellom lege og sykepleier, men også mellom lege, sykepleier, helsefagarbeider, andre helseprofesjoner og også ­teknologi.

«Oppgaveglidning er ikke nytt. Det bare skjer langt raskere under ­koronapandemien»

Helsesystemene er belastet i normalsituasjon. Covid-19 pandemien krever mer av oss. Prosjekt «oppgaveløsning» skjer nå i samtid, eksempelvis spesialutdannede innenfor hvert sitt felt – anestesi, operasjon og intensiv – finner nye måter å løse oppgaver på. I en nylig gjennomført medlemsundersøkelse av Norsk Sykepleierforbund ble teamarbeid og nye oppgaver trukket frem som et aspekt ved pandemien som bidro til mer læring og faglig inspirasjon. Bredde­- kompetanse og lang erfaring har fått ny renessanse. Sykepleiere blir flyttet fra faste avdelinger til nytt ansvar og nye oppgaver ved avdelinger som har særlige behov. For eksempel dialyse på sykehus, smittesporing, opplæring og smittetiltak i kommunene. Sykepleiere i sykehjem har fortalt om Covid-19 pasienter med store pusteproblemer og angst, og stort behov for smertestillende. For sykepleierne har det vært viktig å ha fullmakt til å kunne dosere nødvendige legemidler uten å måtte vente på en lege om pandemien eskalerer. Samhandling mellom lege og sykepleier beskrives som særs tidkrevende, mye fordi digitale samhandlingsverktøy ikke er gode nok og fordi legens tilgjengelighet er begrenset.

I kommunene vet vi at antallet ufaglært helsepersonell er stort. Sykepleiere og helsefagarbeidere beskriver manglende kompetanse på smittevern blant de ansatte. Kompetanse på smitte­kjeder, bruk av smittevernutstyr, oppmerksomhet og forståelse av ­symptomer, samt tilgjengelig smittevernutstyr, er frontlinjeforsvar i kamp mot en pandemi. Sjelden har behovet for masterutdannede avanserte, ­kliniske sykepleiere vært større.

Oppgaveglidning er ikke nytt. Det bare skjer langt raskere under ­koronapandemien.

Forskning gjennom to tiår viser ingen signifikant forskjell mellom lege og sykepleier med hensyn til helseutfall, pasientforløp, ressursutnyttelse eller kostnader knyttet til konkrete prose­dyrer eller oppfølging av pasienter med astma, gynekologisk kreft, diabetes, geriatrisk akutt mottak eller ved høyt blodtrykk. I tett samarbeid med legevakten eller fastlege observerer sykepleier og vurderer symptomuttrykk, samt virkning/bivirkning av behandling og pleietiltak. Erfaringer fra ulike forsøk i Norge tyder så langt på at syke­pleiere kan overta flere oppgaver og utføre disse med høy score på kvalitet, nøyaktighet og pasienttilfredshet. På St. Olavs ble pasientresultatet det samme om det var lege eller sykepleier som utførte en bestemt øyeprosedyre. På akuttmottaket i Drammen setter sykepleiere blokade, noe som medfører at pasienter med hoftebrudd får raskere smertelindring. Vaksiner gitt av helsesykepleiere, jordmødre og avansert kliniske sykepleiere (AKS) kan gis samtidig med annet sykepleierarbeid og pasientene behøver ikke reise.

«Samhandling rundt oppgaveløsning for pasient og pårørende er nøkkelen. Startskuddet er gått, la oss dra stafetten i havn»

Videre er det viktig å se på hvilke oppgaver og ansvar som andre yrkesgrupper bør utføre i stedet for sykepleiere. Kontorfaglig arbeid som i dag gjøres av sykepleiere kan med hell gjøres av merkantilt personell. Apotekteknikere har særlig kompetanse relevant for klargjøring av legemidler, slik at sykepleiere kan bruke mer tid til å vurdere virkning og bivirkning. Daglig renhold er ekspertisen til renholdere. Det er høyst nødvendig, under sykepleiefaglig ledelse, å gi helsefagar­beiderne mer ansvar på sykehjem og i hjemmetjenestene, noe som krever at vi ser på organisering på nytt.

Ingen av oss vet helt hvordan fram­tida blir med tanke på bærekraftige, moderne og kompetente helsetjenester – med høy kvalitet og pasientsikkerhet. Vi trenger å heve blikket og det haster med å diskutere profesjonsrelasjoner, ansvar og oppgaver på nytt. Tvangs­trøya må av. Samhandling rundt opp­gaveløsning for pasient og pårørende er nøkkelen. Startskuddet er gått, la oss dra stafetten i havn.