Kari J. Kværner

Overlegen fortsetter serien om overleger som har gjort seg bemerket ved å gjøre en stor innsats på også andre områder enn sitt daglige virke som overlege.

Kari J. Kværner er utdannet øre-nese-hals lege og har doktorgrad innenfor genetisk epidemiologi. Hun er i dag senterdirektør for C3 Senter for fremtidig helse ved Oslo universitetssykehus, og professor i helseinnovasjon ved Handelshøyskolen BI.

Hvorfor ble du lege?

Fra jeg som liten lå under dyna med lommelykt og bok i lange, hemmelighetsfulle netter har nysgjerrighet og virketrang drevet meg. Jeg fascineres av det ukjente og hadde ikke leger rundt meg i nær familie. Jeg var lett å lokke inn på medisinstudiet.

Hvorfor ble du ØNH-spesialist?…..og så Norges første kvinnelige ØNH-professor?

Allerede i studietiden ble jeg fascinert av ØNH-faget, det er jo på mange måter sanseorganenes fag. Og kunnskaps­messig har det aspekter av både kirurgi, nevrologi og medisin i seg. Så selv om jeg startet ut i generell kirurgi med to småbarn hjemme og stor vaktbelastning i en familie med to sykehusleger, har jeg aldri angret på at det brakte meg over i ØNH-faget. At empiri og kunnskap skal gå hånd i hånd har alltid vært viktig for meg. På dette tidspunktet fikk jeg øynene opp for at det å bygge bro mellom ny kunnskap og klinisk praksis må til. Som professor i ØNH ved Ahus i 2002, tilgang til interesserte medisinstudenter og forskningsmidler, fikk jeg en spennende og nyskapende tid som første kvinnelige professor i faget.

Hvilken annen spesialitet kunne du ha valgt?

Jeg var tidlig fascinert av urologi og var ganske sikker på at det skulle bli min vei. Om jeg ser meg tilbake med innovasjonsbriller på, ser jeg jo at inter­vensjonsradiologien og teknologi­fremskritt nærmest har revolusjonert behandlingen. Alle spesialiteter i grense- snittet her kunne jeg valgt i dag.

Hvor fikk du ditt engasjement for ledelse fra?

Tidlig i min yrkeskarriere fikk jeg ­inspirasjon fra Ole Berg mfl. i masterstudiet i helseadministrasjon i 1996. Som kliniker ble det en aha-opplevelse å forstå at dersom man virkelig skal få til endring handler det ikke bare om å gjøre sitt beste innenfor den kliniske hverdagen, men også om å forstå hva som skal til for å påvirke beslutninger.

Du sier du alltid har vært interessert i og opptatt av hjernens mysterier. Hva fascinerer deg mest med det du har oppdaget?

Det fascinerer meg at endring er mulig hele livet, og at det handler om vedvar­ende innsats for å automatisere rutiner og etablere vaner.

Hva har gjort mest inntrykk på deg i din karriere?

Hvor lang vei det kan være fra idé til handling. Den røde tråden i livet mitt har vært en klokketro på at alt er mulig å få til, bare man vil det sterkt nok.

Hva er du mest stolt over å ha fått til?

Første kvinnelige professor i ØNH og min utrettelige kamp for betydning av at ny helsekunnskap skal bli implementert, delt og spredd.

Hva er mest ergerlig ikke å ha fått til?

At jeg ikke har lyktes i å få innovasjon til å bli en lovpålagt oppgave for sykehusene. Jeg savner dette femte beinet i tillegg til de fire hovedområdene pasient- behandling, pasientopplæring, utdanning av helsepersonell og forskning.

Hvilke endringer har du sett når det gjelder utvikling av ledelse ved sykehusene?

Den store avstanden mellom det pasient- nære og administrativ styring. I tillegg til den enda vanskeligere klemma ­mellomlederne kommer i når resultatparametere truer med å erstatte klinisk skjønn og prioriteringer.

Hvor viktig er et sterkt offentlig helsevesen?

Svært viktig, et fundament i vårt demokrati. Samtidig trenger vi den åpenhet og det mulighetsrom private aktører åpner opp for. Offentlig styring må ikke gå på bekostning av nye måter å løse floker på.

Hva gjør du for å lufte hodet?

Jeg jakter på leken, gleden og det ­meningsfulle. Natur og fysisk aktivitet, gode samtaler og uforpliktende dialoger med barnlige sjeler – enten de er barn eller voksne. Barnebarn er en uvurderlig energikilde.

Hvilke råd vil du gi til unge overleger i dag?

Gå til kilden og spør deg selv: Hva gir deg mening og hva brenner du for? Vær lojal mot deg selv og ikke glem leken og gleden i det som skal fylle hverdagen din.