Katastrofer må vi lære av

Store og komplekse hendelser og ulykker inntreffer så sjelden at det er vesentlig at de brukes for å forbedre handlingsmønster og beredskapsplanverk. Kvikkleireskredet på Gjerdrum 30. desember 2020 er en tragedie, men den må brukes til å gjøre oss enda bedre forberedt neste gang katastrofen rammer.

Rasområdet på litt avstand. Alle foto: Halvard Stave

30desember klokken 04.02 får AMK første telefon fra Gjerdrum. Det blir beskrevet at et hus er tatt i jordras. Flere telefoner kommer inn på kort tid, og i løpet av 5 minutter erkjenner AMK at dette er en masseskadehendelse. To luftambulanser, et redningshelikopter og en legebil sendes sammen med 27 akuttambulanser til Gjerdrum. OUS og AHUS settes i kriseberedskap. Helseressurser på vei til skadestedet oppdateres fortløpende. Klokken 04.15 kommer det frem at minst seks hus er tatt i jordskred. Luftambulanseavdelingens beredskapsplan blir aktivert kort tid etter utkall. Vi som er på vei til skadestedet sørger for at en leder tar ansvar for varsling og mobilisering av eget personell. Ekstra ressurser settes inn for å dekke andre hendelser og sykdom i vårt område, og det blir etablert en egen stab på luftambulansebasen på Lørenskog for å koordinere innsats og personell.

Kaos og nye ras

Fremme på skadestedet er det kaotisk i den første fasen. Det går stadig nye ras, og bakkemannskaper fra Helse kommer ikke tett på skredområdet på grunn av egensikkerhet. Vi sørger for å bemanne rollen som Medisinsk Leder Helse (MLH), og vi forsterker evakuer­ingspunkt med andre leger fra Luft­ambulanseavdelingen. Tåke stopper de vanlige luftambulansehelikopterne, men redningshelikopteret fra Rygge lykkes med å komme frem til skade­stedet og er på plass kl 05.30. Alle 13 pasienter som berges ut fra selve ­skredet i live heises opp i rednings­helikopteret Videre i den akutte fasen skjer det mye parallelt. Sykehjemmet evakueres, andre bygninger gjennomsøkes, og evakuerte undersøkes og triageres til enten sykehus, legevakt eller som uskadde til en varm samleplass. Sam­tidig er IL-KO (Innsatsleder Politi sitt koordineringspunkt) opprettet og vi starter å planlegge for bakkeaksjon samtidig som luftaksjonen skal ­koordineres.

Langvarig oppdrag

Fasiten er dessverre at 10 mennesker omkom i kvikkleireskredet på Gjerdrum. Syv av disse ble funnet etter en om­fattende aksjon som varte frem til den 05.01 kl 12.00. Da gikk aksjonen over til søk etter antatt omkomne. Det mest spesielle med denne hendelsen for oss fra Helse var varigheten av aksjonen. Det ble tidlig klart at det var behov for både forlenget helikopterinnsats, tilstedeværende ambulanse- og luftambulansepersonell på bakken, samt tilstedeværende lege som MLH i IL-KO. Vi løser vanligvis oppdrag i løpet av timer, men dette oppdraget varte i nesten 7 døgn. Vi måtte også løse arbeidsoppgaver på siden av det vi vanligvis gjør. Kommunikasjon med lege i LRS (lokal redningssentral, på politihuset), samarbeid med kommunehelsetjeneste, smittevern, smittesporing, mediehåndtering og kollegial støtte er stikkord på arbeidsoppgaver på siden av den operative innsatsen. En sentral oppgave for MLH under aksjonen var å formidle etablert kunnskap om overlevelsesmuligheter i luftfylte hulrom til både andre etater, pårørende og media. Bred faglig enighet i vårt kollegium rundt denne problemstillingen gjorde oppgaven enklere for legene som var til stede på Gjerdrum.

Hva har vi lært?

Det er relativt kort tid siden tragedien på Gjerdrum. Det er satt ned en nasjonal kommisjon som skal evaluere innsatsen til nødetatene under aksjonen. Eksterne granskninger er lurt og for­håpentligvis kommer det mange nyttige forbedringspunkter ut av den nasjonale gransk­ningen. Alle involverte seksjoner i Prehospital Klinikk i OUS har laget sin egen interne evaluering. Luftambulanseavdelingen endte med 42 forbedringspunkter som enten skal implementeres i beredskapsplanverket eller i alle fall evalueres i løpet av 2021. Noen punkter som kan komme flere deler av landet til gode kan vi dele allerede nå. • Leger som er forventet å kunne få lederansvar under større katastrofer bør i størst mulig grad delta på øvelser og andre samtreningsarenaer sammen med Politi, Brann og andre deler av redningstjenesten.

• MLH-kurs bør etableres og gjøres obligatorisk for alle luftambulanse­leger. Legevaktsleger og kommune­leger bør også vurdere å gjennomføre et slikt kurs.
• Større beredskapsorganisasjoner bør ha mer spesifikke tiltakskort for flere typer større hendelser. • Luftambulansepersonell bør ha bedre kursing i USAR (Urban Search and Rescue).
• Sørg for å teste varslingssystemer jevnlig, og sørg for nok superbrukere på disse.
• Forbedre planer for hypotermiforebygging til mange pasienter ved ­større hendelser. Det blir raskt tomt for isolerende materiale.
• Sørg for å ha nok ekstra radioer, nok tilpasset øregarnityr og nok ekstra batterier/lademuligheter til lange aksjoner.

Lærende organisasjon

Vi mener at vi totalt sett løste opp­draget på Gjerdrum på en bra måte, men det er mye å ta tak i etter denne hendelsen. En lærende organisasjon bør bruke alle anledninger til å bli bedre. Sjeldne og store hendelser gir oss en unik mulighet til et større for­bedringsarbeid. Den viktigste evaluer­ingen for oss er om vi greier å omsette erfaringene fra Gjerdrum til forbedring. Luftambulanseavdelingen i OUS planlegger å etablere et MLH-kurs for hele landet innen utgangen av 2022. Det er et evaluerings­punkt som alle dere andre kan måle oss på.

Massive ødeleggelser i selve skredet

il-ko ble satt innendørs den første morgenen. alle etater og frivillige representert.

Rapport og overlapp i beredskapsenheten til ambulanseavdelingen ous.