Nye redningshelikoptre:

Lang dags ferd mot redusert beredskap i HSØ

Norwegian All Weather Search And Rescue Helicopter Project – NAWSARH – er iverksatt for anskaffelse og innfasing av 16 nye redningshelikoptre. Behovet for tilpasninger av landingsplasser ved akuttsykehusene har vært kjent siden november 2013. Det er ikke etablert permanent landingsplass for AW101 ved Ullevål før redningshelikopterbasen på Sola ble operativ 1/9-2020. Det har gitt svekket evne til å nyttiggjøre seg fremskrittet med AW101 i en akutt- og katastrofesituasjon.

Av Nils Oddvar Skaga
Fagansvarlig overlege i traumatologi, Avdeling for anestesiologi, OUS Ullevål

Foto: Jne Valokuvaus, Adobe Stock.com

NAWSARH-prosjektet (1) ble etablert i 2007 for å anskaffe og innfase nye rednings­helikoptre på alle Sea King-­baser innen 2020. AW101 – SAR Queen – er tatt i bruk på Sola, men kan ikke lande på Norges største beredskapssykehus OUS Ullevål. Vi har beredskap for små og store hendelser og katastrofer i Helse Sør-Øst og noen nasjonale oppgaver. Sea King landet 63 ganger på Ullevål og 24 ganger på Rikshospitalet (RH) i 2019. Aktiviteten er ventet å øke; AW101 flyr raskere, er bedre egnet i dårlig vær og har større rekkevidde. Akutt­miljøet på Ullevål har i flere år påpekt nødvendigheten av å få etablert en landingsplass på Ullevål før de nye helikoptrene ble operative. Et behov for interhospitale og interregionale transporter til Ullevål oppsto umiddelbart etter etablering på Sola 1/9-2020 og helikopteret vil bli rekvirert ved en kata­strofe ethvert sted i Sør- Norge, f.eks. ala ulykken med Scandinavian Star i 1990.(2) Det har ikke vært forståelse i OUS-ledelsen for disse synspunktene, man har kun fokusert på ferdig­stillelse til basen på Rygge skulle bli operativ medio 2022. Følgelig har det oppstått et akutt behov for en midlertidig landingsplass for AW101 i Oslo. Det er mange involverte parter (3) i denne prosessen. Hvem som er prosjekteier og prosjektleder for prosessen i OUS er fortsatt uklart.

Litt historikk

I september 1966 forulykket fergen MF Skagerak (4) i ­Skagerrak. Redningsaksjonen ble ledet fra Danmark, og ble ilddåpen for de nyinnkjøpte danske redningshelikoptrene. Alle 144 personer ombord ble reddet. Norge hadde ingen helikopterbasert sjøredningstjeneste. I 1970 ble 10 Sea King helikoptre bestilt og i mai 1973 var de operative på fire baser; Sola, Ørlandet, Bodø og Banak. Disse Sea King ­helikoptrene har snart vært i drift i 50 år.(5) Regjeringen besluttet å kjøpe nye helikoptre av type AW101.(6) Kontrakten ble undertegnet i desember 2013. Allerede på dette tidspunktet forelå en grundig rapport, utarbeidet av Luft­ambulansetjenesten ANS på oppdrag av HOD og de regionale helseforetakene, med tittel Land­ingsforhold ved sykehus.(7) ­Rapporten påviste behov for betydelige tilpasninger ved en rekke akuttsykehus.

Prosessen i OUS

Anestesilege Anders Nakstad på Ullevål, som også var fag­ansvarlig lege på heli­kopterbasen på Rygge, var sterkt engasjert i denne saken. Han påpekte at AW101 hadde ­høyere vekt (15.6 tonn, vs. Sea King 9.6 tonn) og at land­ingsplasser måtte tilpasses, samt mer vind ved landing/avgang. Nakstad døde i helikopterulykken på Sollihøgda i januar 2014. Vi har forsøkt å følge opp saken i hans fotspor siden desember 2016. Akuttmiljøet ved Ullevål har deltatt aktivt i alle fora der denne saken har vært diskutert, og har kommet med gjentatte purringer til OUS-ledelsen om at saken haster, bl.a. via Fagråd for traumatologi (8) ved to anledninger; i 2019 og 2020. Det har ikke vært mulig å nå frem med våre synspunkter. Det må være beredskap på Ullevål for transporter med AW101 fra hele Sør-Norge i minst 10 år frem i tid. Fremdriften i ­prosjektet har vært kritikk­verdig langsom. I mangel av en ferdigstillelse på Ullevål, valgte to representanter fra akutt­miljøet å fronte saken i NRK 29/10-2020.(9) ­Medisinsk fagdirektør uttale ved anledningen: «Ikke vårt ansvar å skaffe landingsplass i Oslo» (10) hvilket er overraskende når man er flyplasseier og driver landsomfattende akutt- og beredskapsvirksomhet.

Gjerdrumulykken

Ved rasulykken på Gjerdrum 30/12-2020 var OUS Ullevål pga. ovennevnte mangel ikke i den katastrofeberedskap en kunne forvente. Akuttmiljøets påpekning av det akutte landingsbehovet som oppsto etter 1/9-2020 hadde blitt ignorert. AW101 ble rekvirert fra Sola umiddelbart etter ­ulykken, og ankom Gjerdrum, drøyt 1 ½ time etter raset. De overlevende var da ­allerede hentet opp med Sea King fra Rygge. En nødløsning for landing i Oslo var fortsatt ikke godkjent av alle berørte parter, men AMK og Politiet hadde etablert sine rutiner for midlertidig landing på friluftsområdet Voldsløkka ved Ullevål. Hadde det vært ytterligere 10-20 kritisk syke pasienter med hypotermi og alvorlige skader som skulle til Ullevål med AW101, ville hver pasient fått en tids­forsinkelse til ­behandling på minst 15–20 minutter.

Avslutning:

Ullevål sykehus er et ledende akuttsykehus og vår viktigste beredskapsinstitusjon. Vi må ha tilgjengelighet for transport av pasienter til OUS med alle typer helikoptre som er operative. Enhver forsinkelse og omlasting av pasienten fra AW101 til et annet transportmiddel gir økt risiko for kritisk syke og skadde. Når basen på Rygge blir operativ med AW101 medio 2023, er det anslått et behov av ca. 100 landinger per år ved OUS. Da må landingsplassene på både Ullevål og RH være ferdig­stilte. Hvis ikke, blir denne saken en enda større misære.