Legeforeningens Underveisrapport om covid-19

Norge stengte på grunn av 119 intensivpasienter

Denne rapporten er beretningen om en varslet katastrofe sa president Marit Hermansen da hun lanserte rapporten 7. april. Lite er gjort etter at ­svine­- influensaepidemien avdekket store mangler ved den norske beredskapen. ­Formålet med rapporten er å sikre at vi ikke står uforberedt ved neste krise. Nasjonale lagre av smittevernutstyr, intensivkapasiteten må økes og syke­husene rustes til å håndtere krise.

Pandemien avdekket tydelig hvor marginal intensivdekningen var, og at vi ikke har noen reservekapasitet. Vi er presset allerede i normalsitua­sjonen, og det er ofte overbelegg. All beredskap er basert på omprioriteringer uttalte Overlegeforeningens leder Anne Karin Rime ved lansering av rapporten. Rapporten er på 46 sider, og inneholder 7 kapitler. Her er beredskap, prioritering, digitalisering, informasjon og samhandling behandlet, i tillegg til utfordringer for legegruppen, vaksiner og Legeforeningens eget ­arbeid med covid-19 omtalt. Legeforeningen opprettet en Covid- 19 gruppe i begynnelsen av mars 2020, med mandat i å holde seg orientert om situasjonen, gi råd til ledelsen og å koordinere aktiviteten i sekretariatet. Det ble gitt råd om avlysing av arrangementer og reiserestriksjoner. Egne sider om Covid-19 ble laget på Legeforeningens nettsider, og disse er ­besøkt nær 40000 ganger.

Faglige råd til myndighetene: ­

Legeforeningens medisinsk-faglige rådgivende gruppe ga sentrale helsemyndigheter, som for eksempel FHI råd om håndteringen av pandemien for de mest berørte fagmiljøene. Her ble det gitt råd om aerosoldannende prose­dyrer, smittevern og riktig bruk av verneutstyr, ikke minst på bakgrunn av mangel på dette utstyret. De fag­medisinske foreningene utarbeidet prioriteringsråd for totalt 34 spesialistområder. Disse ble langt på vei brukt av Helsedirektoratet.

Spesialisthelsetjenesten:

For legene i sykehusene var det jo spesielt mangel på smittevernutstyr, men også raske endringer av arbeidtid og arbeidsom­råder. Noen sykehus flyttet ansatte til andre sykehus, og vakt- planer ble endret uten forhandlinger. Det ble derfor inngått en sentral, ­midlertidig avtale med Spekter som skulle iverta sykehusenes behov for fleksibilitet med arbeidtagernes behov for vern. Avtalen utløp etter 26 uker, da det ikke lyktes å inngå en mer varig innramming av avtalen. Rapporten om­taler også konsekvenser for leger i forskning, og utfordringene med å gjennomføre spesialistutdanningen.

Vaksinering:

Det har vært reist kritikk mot myndighetenes prioriter­ing av hvem som ­skulle få vaksiner når, hvem som skulle prioriteres. Rapporten beskriver at Legeforeningen i desember 2020 anbefalte at utvalgte helsepersonellgrupper burde få vaksine samtidig med sykehjemsbeborere og andre risikogrupper. FHIs ekspertgruppe hadde verken klinisk eller juridisk kompetanse, og hadde nok ikke vurdert arbeids­givers lovpålagte plikt til å gi ansatte et forsvarlig arbeidsmiljø. Sammen med Sykepleierforbundet , KS og RHFene ble det gitt innspill til hvilke helse­personellgrupper som skulle priori­teres og regjeringen stilte etter hvert flere doser til rådighet for ansatte i helse­tjenesten.