Tema valg 2021:

Presidentkandidat
Anne-Karin Rime

Overlegen intervjuer presidentkandidatene til årets valg i Legeforeningen

Hvorfor vil du bli president i Legeforeningen?

Det å ønske å stille som presidentkandidat til Legeforeningen har for min del utviklet seg det siste året. Vi har vært i en krevende situasjon gjennom pandemien og det vil fortsatt være mange utfordringer fremover. Vi er ikke ferdige med pandemien. Jeg tror at jeg med min erfar­- ing kan bidra til at vi fort­setter å sette viktige helsepolitiske saker på dagsordenen og at vi kan bidra til å få enda større gjennomslag for vår politikk. Vi trenger et varig løft i helsetjenesten med fokus på fag, kompetanse og arbeidstid for leger.

Hva ønsker du å oppnå som president?

Jeg ønsker å bidra til at vi redder fastlegeordningen med både næringsdrift og faste ALIS stillinger.

Handlingsplanen til regjeringen er basert på vår politikk, men vi trenger en riktig finansiering for å sikre en offentlig tjeneste som befolkningen er så godt ­fornøyd med.

Nye sykehus bygges for små til det de skal romme og det er ikke lønnsomt for samfunnet. Det er drift som er dyrt og det er derfor ­utrolig viktig at vi bygger slik at driften er hensiktsmessig. Trange bygg gir ikke rom for hensiktsmessig drift og ved å investere noe mer i bygg vil vi spare det raskt inn på drift.

Vi må få mer fokus på kompetanse og at gode ­medisinsk faglige beslut­ninger blir sett på som gode økonomiske beslutninger. Leger som går inn i viktige lederroller må få enda bedre støtte til å kunne stå i beslutninger som muligens koster noe mer med en gang, men som på sikt er lønnsømme både faglig og økonomisk.

Hvilke endringer ønsker du å innføre som president?

Det er landsstyret som peker ut retningen på politikken til Legeforeningen og landsstyret har bedt oss om å se på kontingentfordelingen og organiseringen av foreningen. Grunnet korona har dette arbeidet akkurat startet. Det kommer til å bli viktig å gjennomføre arbeidet på en ordentlig og grundig måte i kommende periode slik at landsstyret kan ta en god beslutning om videre ­organisering.

Vi må også dreie fokuset over på sammenhengen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og hvor avhengige vi er av et godt samspill disse imellom. Faller fastlegeordningen blir det flere henvisninger og ventetiden på sykehusene lenger. Bygges sykehusene for små får kommunene og fastlegene for syke pasienter, og det blir vanskeligere å få lagt pasienten inn på sykehus.

I Legebarometeret som nylig er lansert, svarer 85% av sykehusene at det er utfordrende å få tak i psykiatere og vi mangler like mange psykiatere som fastleger. Det er det viktig å ta tak i.

Kan du nevne en episode som har vært definerende i ditt yrke som lege?

Det er vanskelig å trekke frem en episode, men når jeg startet på anestesi etter å være nesten ferdig indre­medisiner følte jeg etter to dager at jeg var kommet på riktig hylle. Som anestesilege gjør man seg ferdig med en narkose, innleggelse av ulike katerere etc, du kan ikke gå i fra midt i en prosedyre. På medisin opplevde jeg at det var mye fokus på å få skrevet ut pasienten nesten uansett hvor syke de var, bare vi fikk plass til en ny inn. Det ble kombinasjonen indremedisin og anestesi som førte til at jeg etterutdannet meg til intensivmedisiner ( SSAI; EDIC) og jeg trives godt med det teamarbeidet det er å jobbe på en intensivavdeling.

Hvilke egenskaper tar du med deg som vil være særlig viktige som president?

Det er alltid utfordrende og peke på egne egenskaper, men jeg tror jeg er god til å være samlende og finne gode diplomatiske løsninger når vi trenger konsensuser. Jeg er ikke redd for å si ifra eller spørre når det er saker jeg ikke forstår og jeg liker diskusjoner hvor man får tilført nye perspektiver.

Har du noen forbilder? Faglig? Tillitsvalgtmessig? I samfunnet ellers?

Thorvald Stoltenberg var en klok mann som likte å møte og snakke med folk. Jeg har beundret han for setningen «Et godt kompromiss er ikke å forakte». Jeg tror vi kommer lengst med dialog og kompetanse, selv om det noen ganger tar tid. Legger man seg i hver sin skyttergrav og ikke snakker sammen tar det enda lenger tid. Vi er mange som skal bli enige i et demokrati som Norge.

Faglig sett er jeg imponert over de legene som klarer å se hele pasienten og som tør å ta beslutninger sammen med pasienten, spesielt når det gjelder den siste fasen av livet. Vi må bli flinkere som kolleger til å snakke om døden. Mitt forbilde der er min gamle sjef, Gerhard Knudsen, som alltid sa hvor viktig det var å bruke ordet dø og ikke bruke omformuleringer som både pasient og pårørende kunne misforstå.

Hva var avgjørende for at du valgte å bli tillitsvalgt?

At Sykehuset Kalnes ble bygd for lite og at det ble fremstilt som om det kom til å bli suverent. Jeg var seksjonsoverlege på intensivavdelingen og vi ble ikke hørt i «linjeveien». Da var vi tre stykker som stilte og ble valgt inn i FTV-rollen og hvor fokuset var å hindre at andre sykehus ble bygd etter samme forutsetninger som Kalnes.

Du er leder av Overlegeforeningen, har sittet i sentral­styret i fire år og er visepresident. Hvilke saker har Legeforeningen lykkes med i denne perioden?

Vi har lykkes med å få til en handlingsplan basert på vår politikk når det gjelder fastlegeordningen. Vi har lykkes med å få fokuset på IKT samhandling og Akson og har nå klart å endre hele prosjektet. Det er slått fast at nye sykehus bygges for små og at finansieringsordningen bør endres.

Vi har fått på plass 138 nye LIS 1 stillinger, en ny lønnsstige for LIS og ikke minst at overlegene nå har krav på 10 dager i året til kurs/kongresser. Vi fremforhandlet også en «koronaavtale» heldigitalt for sykehuslegene og egne «koronatakster» for fastlegene og avtale­spesialistene.

Hva har Legeforeningen ikke lykkes med?

Høie gikk til valg med å skulle skrote foretaksmodellen og har ikke innfridd det. Vi jobber fortsatt med å påvirke politikerne med å finne en annen modell enn foretaksmodellen og den jobben er ikke ferdig. Det er imidlertid lys i tunnelen om det skulle bli et regjeringsskifte til ­høsten.